REISE TIL: MYRA, TYRKIA

Jeg så ham først i sentrum, han gikk forrest i et underlig følge. Bak travet to middelaldrende damer med reinsdyrhorn av plast i lua, og foran dem gikk han: En aldrende mann med stort hvitt skjegg og hår, og en rød skjorte utenpå en pølsetung mage.

Det passet nesten for godt til å være sant. Det var tross alt første juledag og vi var i Myra. Og Myra er ikke noe hvor som helst. Til tross for alt snakk om Nordpolen, Drøbak og Rovaniemi, er det nemlig herfra selve julenissen kommer fra. Da snakker vi altså ikke om fjøsnissen, men om den godslige tungvekteren med rumlestemme, runde kjaker og julenisseskjegg.

Beviset ligger i det engelske navnet. Santa Claus. For Santa Claus er egentlig St. Nikolas. Og han var biskop her i Myra.

Lykere og apostler

Myra heter i dag Demre, og er en mistrøstig samling murhus midt i et svært naturskjønt område, en times kjøring sørvestover fra Antalya.

I storhetstida for Det lykiske forbundet, fra 168 f.Kr. til 43 e.Kr, var den derimot en av de største byene i denne stolte sivilisasjonen. Flere ruiner er bevart, blant annet det romerske teateret og de romerske badene. Flottest er likevel de lykiske gravmælene, hogd rett inn i de loddrette klippene over teateret. En annen gruppe graver ligger ytterligere 1,5 kilometer opp Demre Cayi.

Lykiske gravmæer i Myra. Hele sletta nedenfor er dekket av plasttakene til tusenvis av drivhus.

En lykisk steinrelieff utenfor Det romerske teateret.

Myra har også fått en plass i Apostlenes gjerninger i Bibelen, fordi Lukas og Paulus byttet skip her på sin reise til Roma hvor Paulus skulle for retten.

Det som gjør at byen fortsatt har en slags plass i historien, er likevel biskopen i byens ortodokse katedral, St. Nikolas.

Sagnet om St. Nikolas

For å bli helgen, kreves det minst to undere. Om St. Nikolas verserer det beretninger om en god del flere. Den som blir fortalt utenfor ruinene av St. Nikolas-kirken, den nokså beskjedne steinbygningen hvor han skal ha virket i det fjerde århundre og også skal ligge begravet, er den mest berømte:

Ifølge fortellingen hjalp biskopen en fattig mann i Myra som ikke hadde råd til å betale medgift for sine tre døtre. Dette betød at de heller ikke kunne giftes bort. Og som ugifte fattigkvinner den gang, ville de stå i fare for å måtte prostituere seg.

Selv om St. Nikolas-kirken i dag er i en trist forfatning, er en del av freskene fortsatt intakte.

St. Nikolas-kirken ble bygd i år 520, og har som de fleste Bysantiske kirker vært svært vakker.

Da han fikk nyss i dette, skal St. Nikolas ha bestemt seg for å hjelpe dem. I skjul av nattemørket – fordi han ikke ønsket at velgjerningene skulle bli kjent – gikk han til huset deres og kastet inn tre poser fylt med gullmynter – én for hver datter. De tre posene ble gitt med ett års mellomrom, akkurat i riktig tid til at hver av dem var gifteklar.

Nysgjerrig på hvem velgjøreren var, skal den fattige faren ifølge historien ha gjemt seg for å finne det ut. Men som de fleste vet – sangen «Jeg så mamma kysse nissen» unntatt – er det umulig. På mystisk vis fikk St. Nikolas nemlig nyss i disse planene, og kastet gullposen ned pipa i stedet.

Hvis du har en slik kjøleskapmagnet, betyr det da at kjøleskapet først kan åpnes til jul?

Et mer “hellig” bilde av St. Nikolas, også kjent som julenissen.

Og dagens julenisse?

Da vi, mens vi spiste kebab etter å ha sett restene av freskene i St. Nikolas-kirken, plutselig gikk øye på det underlige følget tvers over gata, føltes det altså altfor godt til å være sant. Men sant var det.

Og da vi, en times tid senere, fikk øye på de samme tre folkene utenfor det romerske teateret, kunne jeg ikke dy meg. Jeg måtte ta en prat.

Han var helt tydelig vant til oppmerksomheten.

– Kan jeg få lov til å ta et bilde?

– Ja, du er ikke den første som spør, svarte han på bred yankee og stilte seg pent opp.

– Hva heter du?

– Santa Claus.

– Ja, selvfølgelig. Hvor kommer dere fra, egentlig?

– Det vet du vel. Nordpolen, svarte han humrende.

Hvilket beviser at selv Julenissen har gått på Disneys tullball. For som alle som har vært i Myra vet, kom han da vitterlig herfra.

Les også om Kas, den koseligste byen langs den lykiske kysten vest for Antalya.

Skal du gå fottur langs Den lykiske vei? Les denne først!