Skjønnheten i Mantova - Reisebloggen Det vonde liv

REISE TIL: MANTOVA, ITALIA

Det fins byer du kan utforske på en ettermiddag, selv med en snart-ettåring i barnevogn. Mantova er ikke en av disse byene.

Ikke fordi barnevogna er et problem, slik som i åsbyer som Cortona, Urbino eller Sorano. Mantova er flat som en pizza margherita der den ligger innrammet av sine tre innsjøer.

Historien har bare gitt den norditalienske byen så utrolig mye å se.

Se flere reisetips i Nord-Italia her!

Historiske Mantova

Mantovas historie begynte for 4000 år siden. Den romerske poeten Vergil bodde der, før byen ble underlagt østgoterne, Østromerriket, langobardene, frankerne, Det tysk-romerske riket og toskanerne før det ble en selvstendig stat i 1115.

Da hadde allerede vårt første stoppested på vår altfor korte byvandring blitt bygd. Rotonda di San Lorenzo var en smått utrolig bygning å gå inn i: Rund som en brønn, og med nisjer som fikk den til å minne om Pozzo di San Patrizio i Orvieto. De små vinduene slapp knapt dagslyset inn.

Selve kirka bar sine snart 1000 år godt. Verre var det med grunnen den sto på. Rundt en halv meters høydeforskjell skilte inngangen til rundekirka fra resten av Piazza delle Erbe.

Piazza delle Erbe med Rotonda di San Lorenzo i Mantova — Du må ned noen trapper for å komme inn i Rotonda di San Lorenzo fra Piazza delle Erbe.

Hadde Tone og jeg vært der alene, kunne vi ha tilbragt dagen på piazzaen. Ikke for å spise lange måltider i restaurantene under de overbygde arkadene. Men for å studere alle detaljene: Restene av fresker i murpussen på Casa del Mercante, klokketårnet på det middelalderske Palazzo della Ragione med sine visere for stjernetegn, soltid, månefaser og stjerneposisjoner, eller fasaden til det enda litt eldre Palazzo di Podestà.

Og vi kunne ha krysset rett over til Piazza Andrea Mantegna og inn i Basilica di Sant’ Andrea, hvor byens pilegrimsgrunn ligger i krypten: «Blodet» som Karl den store fikk overbevist pave Leo III til å anerkjenne som Jesu blod.

Les også om båndet av historiske byer noen få mil mot sør!

Renessansebyen Mantova

Basilica di Sant’ Andrea sett fra Piazza delle Erbe i Mantova — Basilica di Sant’ Andrea sett fra Piazza delle Erbe.

I basilikaen beveget Mantova seg over i renessansen. Med fasade basert på en romersk triumfbue og tønnehvelv trolig inspirert av Maxentiusbasilikaen i Romas Forum Romanum, regnes kirka som et av de viktigste renessansebyggene i Nord-Italia.

Og egentlig er det som renessanseby Mantova har fått plass på UNESCOs verdensarvliste, til tross for at turistbrosjyrenes sammenligninger med Venezia (hjelpes!) skyldes innsjøene, som ble laget i 1198 for å beskytte den.

Duomoen i Mantova sett halvveis fra siden — Det er ikke bare i Ville Vesten at fasadene var høyere enn huset bak. Også duomoen i Mantova (og mange andre byer) bruker trikset med god effekt.

Renessanse, gotikk eller barokk. Elegansen var det i hvert fall ingenting å utsette på, der en portal åpnet vei mot Piazza Sordello med duomoen midt imot og hele den østre siden innrammet av Gonzaga-familiens Palazzo Ducale.

Borgen til Gonzaga

Vi burde selvfølgelig ha gått inn der, om ikke annet for å se Mantegnas fresker i Camera degli Sposi. Men palasset er på over 500 rom og 34.000 kvadratmeter, og ville være langt utenfor vår lille datters tålmodighet. Så vi gikk rundt. Borgen Castello di San Giorgio så mektig ut fra utsiden, men vollgraver, vindebroer og tårn. Piazza delle Erbe var like flott på andre gangs besøk, og Corso Umberto I like praktfullt rammet inn av arkader.