Stedene du bør se før det er for sent – i Norge

Sett fra hagevinduet fortoner verden seg uforanderlig. Årstidene kommer og går, naboen maler hagegjerdet, og benken på lekeplassen blir byttet ut. Men intet dramatisk skjer.

Så udramatisk er ikke hele verden. For hele steder trues. Stillehavsøyer og Venezia står i fare for å svelges av havstigning, varmere hav kan ta livet av Great Barrier Reef, raseringa av Amazonas kan gjøre at regnskogen ikke lenger produserer nedbøren den trenger for å overleve.

I anledning klimatoppmøtet i Madrid fant jeg tida moden for å lage reisebloggens typiske svar på endringene: En liste over stedene du bør se nå, hvis du vil se dem, fordi vi mennesker snart kan ha gjort det for sent.

Slike lister er det mange av. Men de har alle ett iboende paradoks: Hvis du skynder deg til Maldivene, Grønlandsisen, pingvinene i Antarktis, Dødehavet, Great Barrier Reef og alle de andre stedene før det er for sent, bidrar du samtidig til utslippene som truer dem.

Derfor valgte jeg å lage denne rapporten litt annerledes. For også i Norge har vi steder og naturtyper som snart kan bli borte – hvis ikke vi mennesker skjerper oss. Her er min liste.

Norske steder som trues av klimaendringer

Norge kommer hverken til å bli ørklen eller synke i havet. Men klimaendringene truer flere flotte opplevelser også her til lands.

Isbreene

Bøyabreen i 2006
Sommeren 2006 tok jeg dette bildet av Bøyabreen i Fjærland. I 2015 var breen gått så mye tilbake at NVE måtte gi opp å måle brefronten.

Har du ennå ikke gått en brevandring? I så fall bør du vurdere å gjøre noe med det. De norske isbreene ligger nemlig tynt an hvis den globale oppvarmingen fortsetter.

De fleste norske isbreene vil være helt borte om 80 år hvis verden fortsetter å forurense som nå, viser NVEs anslag. Hardangerjøkulen, som jeg for noen år siden brevandret på for VG, er mer enn 300 meter tykk. Likevel tror Bjerknessenteret at den vil være helt borte før århundret er omme!

Allerede nå gjør smeltingen det vanskeligere å gå på isen. Nigardsbreen har for eksempel trukket seg 504 meter tilbake de siste ti årene. Og i år førte det til at det ble umulig å gjennomføre de enkle familieturene på breen.

Fjellområdene

Kjelavatn på Haukelifjell sør på Hardangervidda
Du ser fortsatt fjellet for bare trær på Haukelifjell. Men hvor lenge?

I Alpene trekker tung granskog høyt opp i dalsidene og passene. I Norge begynner snaufjellet langt lavere. Og det er det som gjør fjellet i Norge så fantastisk! For selv om tindene i Alpene og Pyreneene kanskje er steilere og råere, har vi noe som Sør-Europa mangler: Den vide, bare verdenen av blåner hvor skogen ikke dekker til overblikket.

Du bør nyte det mens du kan.

Varmere somre og færre beitedyr gjør nemlig at fjellet gror igjen. Skoggrensa trekker oppover. På 1404 meters høyde under Glittertind vokser nå ei enslig fjellbjørk – Norges høyest voksende tre. Ett tre skremmer neppe noen. Verre er det at forsker Anders Bryn ved Naturhistorisk Museum tror at bjørka allerede om 20–30 år vil være omkranset av skog.

For hver grad temperaturen øker, stiger skoggrensa med rundt 170 meter. Det betyr at det med dagens utslipp om noen år vil være skog på Hardangervidda. Også Jotunheimen og snaufjellet sør for Rondane har tidligere vært skogkledd, og kan bli det igjen.

Paris-avtalen legger opp til å begrense temperaturstigningen til 1,5 grad, men det målet virker det lite sannsynlig at verden vil nå. Dermed er spørsmålet trolig bare hvor mange år du har på deg før du i stedet får se Hardangerskogen og Jotunskogen.

Svalbard

Snø på Svalbard
Vinteren på Svalbard blir kortere og kortere. Så kampen for å se øygruppa med både snø og dagslys, kommer til å bli hard!

Nei da. Svalbard kommer ikke til å synke i havet. Øygruppa vil bestå. Men ingen del av Norge er så direkte truet av klimaendringene som den norske utposten mot Nordpolen.

Halvparten av naturtypene som klassifiseres som kritisk truede i Norsk rødliste for naturtyper i dag, hører til på Svalbard. Mer enn hver tiende dyre- og planteart på øygruppa regnes som truet.

Klimaendringene slår også ekstremt sterkt ut i Arktis. I år 2100 kan gjennomsnittstemperaturen på Svalbard være nesten 10 grader høyere enn for 20–50 år siden. Det vil gi mindre havis og tøffe kår for blant annet isbjørn og hvalross. Og permafrosten som gjør at husene i Longyearbyen og Ny-Ålesund står støtt, vil nesten forsvinne.

Allerede nå har øygruppa mistet to måneder med vinter siden 1970-tallet. Fortsetter utslippene som i dag, vil våren og snøsmeltingen komme enda tidligere. Da vil det bli en svært kort luke hvis du vil oppleve et snødekt Svalbard utenfor mørketida.

Bryggen i Bergen – og andre kystsentre

Turister på Bryggen i Bergen
Bryggen i Bergen vil trolig overleve det meste. Men hvor ofte orker butikkdriverne å få sjappa si oversvømt?

110.000 norske bygninger ligger mindre enn én meter over dagens havnivå. Det betyr at mange av dagens fineste kystkulturminner går en svært usikker framtid i møte.

Allerede i 2050 kan havet på Sørlandet og Vestlandet nemlig stå 30 centimeter høyere enn i dag. Om 80 år kan havstigningen være på 80 centimeter.

De 30 centimeterne vil ikke gjøre deg våt på beina langs Bryggen i Bergen eller i kystens mange uthavner, handelssentre og fiskevær. Men: Stormfloene blir langt hyppigere – og høyere. Det gir dårlige kår for butikkene, kafeene og de fastboende som gir liv til kysten.

Om 50 år kan Stavanger og Bergen ifølge Bjerknessenteret oppleve såkalt 200 års stormflonivå (stormflo som normalt bare skal inntreffe hvert 200. år) hvert år! Fra Nord og Romsdal til Varangerfjorden kan stormfloene nå opp til tre meter over normal vannstand.

Naustet på Færøyskaget utenfor Glesvær
Naustet på Færøyskaget utenfor Glesvær ligger lavt. Da er det også sårbart for stigende hav.

Stormfloene vil, som Bjerknes-forsker Jan Even Øie Nilsen konstaterer overfor Morgenbladet, gjøre det rimelig kjipt å holde hus langs bryggekanten.

– Når det har vært oversvømmelse på bryggen før, har folk tørket opp butikkene sine og fortsatt som vanlig. Men om de må gjøre det hvert år, eller kanskje flere ganger om vinteren, blir det kanskje ikke bærekraftig for dem å drive butikk lenger. Spørsmålet er når det blir uutholdelig.

Hyppigere oversvømmelser vil også gjøre naust, sjøbuer og liknende mer utsatt for fuktskader, setningsskader og annet som kan få dem til å klappe sammen.

Hvis du vil se oppleve sjøbukaféer og -butikker og se naust i god stand, bør du derfor se Kyst-Norge mens du kan.

Norges vakreste strender

Sandvesanden på Karmøy
Slik så Sandvesanden ut i sommer. Om 70 år vil havet gå mye lenger opp.

På sommerens vestlandsferie stoppet vi blant annet innom Sandvesanden på Karmøy, en av de mest spektakulære strendene jeg har sett: En diger slette av finsiktet, hvit sand mellom sauebeiter og Atlanterhavet.

Den kommer neppe til å ligge der bestandig.

Kartverkets interaktive kart viser sørgelig klart at det meste av stranda i 2090 vil ligge under høyvannsmerket selv uten stormflo. Det samme gjelder flere av Norges mest spektakulære strender, som Hovdsundet i Bodø.

Dra i markøren for å se hvordan stranda i Hovdsundet vil forsvinne.

I rapporten «Effekter av klimaendringer for havstrand» påpeker Norsk Institutt for Naturforskning at ikke alle strender kommer til å bli borte. Noen vil i stedet bli dannet på nytt lenger inne på land. Men tør du ta sjansen på at det gjelder dine drømmestrender?

Andre truede steder i Norge

Klimaendringene er ikke det eneste som truer flotte severdigheter og opplevelser i Norge. Her er et knippe andre ting du bør skynde deg å se før det er for sent.

Kystlyngheiene

To turgåere i kystlynghei på Sotra i Hordaland
Nordsjøløypa utenfor Telavåg vil ikke være den samme med granskog.

Jeg fikk mine første skrubbsår på Sotra, og tilbragte sikkert to tredjedeler av alle skoleferier hos mine besteforeldre i havgapet på Glesvær. Jeg er altså arvelig belastet, men hevder likevel at det vidåpne norske kystlandskapet av purpurlyng og rabber er blant Norges aller vakreste.

Derfor blir jeg skikkelig trist når jeg ser hvordan denne frie lyngverdenen langs havet gror igjen.

En gang preget lyngheiene så godt som hele kysten – fra Portugal til Lofoten. En av pappas yndlingshistorier var om landskapsmaleren som besøkte Glesnes rundt 1900 og malte ett enkelt tre i Bogen; folk lo av ham, for det var da ikke trær der! Men det var det. Ett. Nå vokser digre løvtrær i dalen og lia over huset hvor han vokste opp. Og Nordøyna har blitt en jungel av sitkagran.

Glesvær er på ingen måte spesielt i så måte. I hele Norge er mindre enn 10 prosent av kystlyngheiene igjen, og Artsdatabanken definerer den som sterkt truet.

Grunnene er flere, men den viktigste er at naturtypen egentlig ikke er naturlig. Den ble til ved at steinalderbøndene ryddet skog for å lage beitemarker for 5000 år siden. Siden holdt de landskapet ved like ved å svi lyngen med jevne mellomrom.

Nå er det lite sauehold igjen, og svært få bønder høster lyng til vinterfôr og driver lyngbrenning. Samtidig har man plantet sitkagran og andre trær, som strør om seg med frø. Et varmere klima vil framskynde tilgroinga, som virker rimelig ustoppelig.

De minste kystsamfunnene

Guvåg i Bø i Vesterålen
Guvåg i Bø ser ganske så fint ut. Men Vesterålen-kommunen er i sterk tilbakegang. Foto: Wikimedia

Hittil i år har Norges tre nordligste fylker fått over 2000 færre innbyggere. På tre måneder mistet Nordland hele 700 innbyggere! – Disse tallene er krise. Dette er rett og slett sjokkerende, sa fylkesrådsleder Tomas Nordvoll til VG.

Nedgangen i deler av distriktsnorge er hverken noe nytt eller et engangstilfelle. Allerede før årets sjokktall spådde SSB at øykommunen Røst vil miste 42 prosent av dagens innbyggere fram mot 2040. I så fall vil folketallet være 300 – mindre enn halvparten av hva det var i 1999.

Andre steder spås framtida å bli bare ørlite lysere. I 2040 vil Bø i Vesterålen ha mistet 37 prosent, Berlevåg 36 prosent, og Fedje i ytre Hordaland – årets kommune i 2016 – nesten 40 av innbyggertallet de hadde for 20 år siden.

Naust og kirke i Fedje
At Fedje var årets kommune i 2016, hjelper tydeligvis lite. Foto: Svein-Magne Tunli/Wikimedia

Når distriktene samtidig forgubbes, slik at for eksempel Røst i 2040 vil ha langt flere innbyggere over 60 år enn under, er det ikke godt å si når strikken ryker. Vitale småsamfunn er morsommere å besøke enn museer. Så i noen tilfeller gjør du tryggest i å ikke vente for lenge.

Norefjell

Reiseblogger Gjermund Glesnes på Norefjell
Bakveien til Høgevarde er en nydelig naturopplevelse. I hvert fall så lenge hyttene er langt nedi dalen.

Da broder’n for noen år siden tok meg med på skitur til Høgevarde, ble jeg skikkelig overrasket. Det var jo høyfjell, jo! Blendende hvitt, vilt og øde. Det føltes som å gå i en bratt del av vidda – kun drøye to timers kjøring fra Oslo.

Den følelsen kan snart være glemt. Kommunene rundt Norefjell kan nemlig komme til å bygge mer enn 5000 nye hytter. Sigdal kommune alene har foreslått 4000 nye hytter, skriver NRK. I tillegg foreligger det planer om skiheis opp til Høgevarde.

Og hvor er magien da?

Høgevarde vil ifølge DNT miste hele villmarkspreget hvis planene settes ut i live. Og fjelltoppen er ikke alene.

Nye hyttefelt har blitt den nye oljen for mange kommuner i bygdenorge. Noe må de jo også leve av. Men hvis du bruker hyttebygging for å gi bygda jobb, får du kjapt et problem hvis tilveksten stopper.

For å være garantert en villmarkopplevelse ved Norefjell, Trysil, Rauland eller andre hyttesentre, bør du derfor ikke vente for lenge. For som Rolf Jakobsen skrev om gravemaskinene: «De skal arbeide i århundrer og tygge blåklokkene om til asfalt».

Har jeg glemt noen steder? Skriv dem inn i kommentarfeltet!

Og selvfølgelig: Del gjerne artikkelen på Facebook!

2 kommentarer Legg til din

  1. Interessant og annerledes liste. Har besøkt en del av disse stedene selv og vil definitivt oppleve flere. 🙂

    Trist å se hvordan klimaendringer påvirker kloden og alle reisedestinasjonene. Å gjøre noe med de globale klimaendringene er ikke lett, men jeg forstår ikke at det ikke gjøres mer på lokalt nivå for å bevare områder. Hyttefelt på fjellet er jo én av de du beskriver, men ved sjøen er strandsonen også i ferd med å bli fylt opp av hytter. Synes også det er rart hvordan for eksempel steder som Trolltunga innskrenker allemannsretten på grunn av masseturisme og samtidig ødelegger fjellsiden for å lage vei så folk skal ha kortere å gå. Heldigvis er det noen lyspunkter også, påvirkningen fra cruiseskip har blitt en stor diskusjon og her blir det jo nå gjort endring i riktig retning 🙂

    1. Gjermund Glesnes sier:

      Helt enig. Noen steder har tatt grep for å begrense cruiseturismens bakside. Mens andre steder, hva skal man si… Altfor mange folk her til lands later til å tenke at natur og miljø kun er noe de bør ta hensyn til hvis det ikke koster noe. Strandsone-kommunene er ikke stort bedre enn fjellkommunene på det punktet. Lokalpolitikerne i min egen hjemkommune Lillesand kommer neppe til å ta grep som gjør Blindleia til en mindre travel arbeidsplass for områdets håndverkere med det første…

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.