REISE TIL: ESTEPONA, SPANIA
Gamlebyen i Estepona så ut som Hollywood-bildet av en småby langs Middelhavet. Husene var uten en flekk i hvitkalken, gatene hellelagt så perfekt at ikke en stein hadde bom, og blomsterprakten fargerik som på et hagesenter. Selv blomsterpottene var en gjennomført pryd, like i hver gate: Grønne i én, røde med prikker i en annen, blå, grønne…
Bysminken var klar, solkasteren på himmelen var klar; det var som om alt byen ventet på, var filmkameraene, skuespillerne og regissøren på sin klappstol.
Og statistene, da. Vi så nesten ikke et menneske, hvor enn vi trillet.
Den varme Solkysten
Pent var det uansett. Idyllisk. Fredelig. Og varmt.
I Tarifa hadde vinden brølt som en løve i palmekronene helt siden i går kveld. Kuling. Blåsten maste og sleit, den skubbet og dyttet, og gjorde valget uunngåelig.
Gå tur med Johanne mens levanten blåste av fulle lunger? Fyke som drager gjennom gatene i Tarifa? Det var ikke til å tenke på. VI måtte finne le.
Og der kom Solkysten oss til unnsetning. Den berømte kyststripa er på ingen måte mitt drømmested – overpriset, overutbygd og overbesøkt – men tross alt: Det som trekker feriegjestene til Costa del Sol, er akkurat det vi nå var ute etter: Sol, varme og ly for den innstendige vinden der vest på Lyskysten.
Heldigvis hadde Tone fått tips om at Estepona var koselig. Det tipset var en ren innertier. Og det virket i hvert fall som at vi med det valget klarte å unnslippe Solkystens mest turisttunge eksesser.
Mer vind med herlig: Les om Lyskysten her!
Søvnige Estepona
Alt føltes riktig der vi tuslet rundt i Esteponas stille gater. Hele byen var pen som en dukke, og like velstelt som et boligmagasin.
Så er jeg da også i tvil om hvor gammel Esteponas gamleby egentlig er. Historien går riktignok i hvert fall tilbake til maurerne, som kalte byen Astabbuna. I 1457 erobret Henrik IV av Castilla byen, og lot bygge en kirke (nå revet) der hvor moskeen hadde stått.
Alt vel. Byen vokste, og talte i 1502 beskjedne 25 familier, skriver Andalucia.com. Og dette var ifølge nettstedet etter at stedet hadde vokst! Nå ble imidlertid jorda i området fordelt ut på kolonister fra Nord-Spania, slik at flere gater og kirker kom til i århundret som fulgte.
Denne fortellingen kan forklare det kvadratiske gatenettet, som slettes ikke hadde noe til felles med det arabiske krinkelnettet i Tarifa hvor vi hadde vindflyktet fra.
Da 1800-tallet ble til 1900, hadde Esteponas folketall økt til 9000, og i 1940 hadde kunne byens bønder og fiskere handle i både isenkramforretning, skobutikk og apotek, og velge mellom to kakebutikker, sju tavernaer, en restaurant, tre vertshus og en bodega hvis de trengte forlystelse. Kino og bank hadde byen også.
Like fullt er Estepona hovedsakelig en nyere tilblivelse, og dagens snaut 66.000 innbyggere er nesten en dobling i løpet av de siste 20 årene.
Les flere reisetips i Andalucia!
Gamlebyen som en hage
Det rufsete preget som gjerne følger av ekte elde, var langt unna. Estepona var perfekt som en nybygd pastisj eller kulisse i et filmstudio. Men det gjorde ingenting.
Alt var rent, pent, og gatene var fri for både bilister og overvettes mange suvenirsjapper. Selve havneområdet var riktignok sjarmløst, og vårværet litt for kaldt til at byens 16 strender lokket.
Da vi satte oss ned for lunsj på Meson Cordobes på Plaza de las Flores, måtte jeg likevel spørre servitøren – en ekte esteponer.
Han avviste, naturlig nok, mitt lettvinte inntrykk av at Estepona er en ekte idealby.
– Den er helt normal. Noen her er rike, andre er fattige. Men byen vår er i hvert fall rolig. Mens Marbella er en by for jetset-en, er Estepona mindre og med færre turister, sa han.
Og blomsterkrukkene?
– Vi har alltid hatt en tradisjon for blomster. Men det helhetlige uttrykket, med like krukker og potter i hver gate, er av ny dato. Det var kommunens idé, at gamlebyen skulle føles som en hage, sa han.
En hage, altså. Ikke filmkulisse. Det var sikkert en lur tanke. Som film betraktet, tror jeg nemlig Estepona ville ha vært skrekkelig kjedelig. Men for en avslappende oase fra Solkystens eksesser er den et lykkelig valg.
Og neste dag hadde vinden løyet også vest for Gibraltar.
Lik Det vonde liv på Facebook!
Artig med et lite innblikk i Estepona, skal dit i vinterferien