REISE TIL: RINGVEIEN, ISLAND
For virkelig å oppleve Island må du ut av Reykjavik. Og da mener jeg ikke bare den gylne sirkel, dagsturen som nær sagt alle turister i landet drar ut på.
Nei, skal du få et skikkelig inntrykk av landet, må du ut på landeveien på egenhånd. Først da vil du forstå hva øya med 350.000 innbyggere stort sett er:
Fjell. Daler. Fosser. Isbreer og rykende svovel. Stor natur. Og tomhet.
På min ukelange kjøretur rundt Island var det først og fremst den som festet seg. De enslige husene dypt nede under steile fjellsider, og de milelange strekningene med ingenting som skilte dem.
Ringveien rundt Island
Jeg har hørt og lest mye fint om Vestfjordene. Selv valgte jeg Ringveien, Hringvegur. Den er som Islands svar på E6, E18 og E39 kombinert, veien som binder landet sammen – eller skaper en bilferie innom det som 90-tallets plateselskaper ville ha kalt «Absolute Iceland».
De aller fleste steder hadde jeg egentlig ikke noe valg.
Har du kjørt langt nok ut fra Reykjavik, er alt annet i bunn og grunn blindveier. Asfalterte utstikkere til en foss eller en grend langs en fjord. Skal du langt eller tilbake til utgangspunktet, har du bare to alternativer:
Å fortsette. Eller å snu og kjøre samme vei tilbake.
I hvert fall så sant du ikke har firehjulstrekker og leiebilforsikring som tillater deg å krysse innlandet på en av de få grusveiene.
Les også om fotturen Laugavegur!
Bilferie for syn og sjel
Heldigvis for meg var Ringveien helt fantastisk. Den bød på alt fra «verdens minste storby» til isfjellene som dupper i bresjøen Jökulsárlón. Fra svoveldampen rundt Mývatn til isgufset på Vatnajökull. Fra Dettifoss’ buldrende vannkaskader til den romantiske Godafoss.
Høydepunktene kom akkurat tett nok til å stagge kløen etter attraksjoner. Og med stort nok mellomrom til å studere det store ingenting.
De endeløse viddene av lyng, gress og stein. Fareskiltene for einbreid brú. Og tankefluktene om «hvor langt har de som bor der egentlig til naboen? Kalles man da i det hele tatt nabo?»
I mil etter mil utviklet bilturen seg til en slags underlig zen.
Et retningsvalg
Med kun én mulig rute for å kjøre rundt landet gir det seg selv at diskusjoner om bilferie i Island stort sett munner ut i ett spørsmål: I hvilken retning bør du kjøre Ringveien?
Min innskytelse er at du bør kjøre med klokka.
I den retningen gir nemlig de to første essensielle stoppestedene en utmerket introduksjon til landet:
Først landnåmsenteret i Borgarnes (76 km fra Reykjavik) hvor du blant annet kan leve deg inn i den deilig blodige Eigils saga.
Deretter en avstikker til Bjarnarhõfn (90 km fra Borgarnes) og et av landets særeste museer hvor du kan smake en av verdens særeste og minst lette å elske matretter: hákarl.
Les alle mine reisetips på Island!
Høydepunkter langs Ringveien
Resten av mine tips til gode stopp langs Islands ringvei følger samme rekkefølge, med klokka, og med avstanden fra forrige stopp i parentes.
Fra Bjarnarhöfn har du en nokså lang kjøretur for i det hele tatt å komme tilbake til Ringveien. Og nå kommer du også inn i det virkelig folketomme Island, zenland.
Ringveien stopp for stopp
De tradisjonelle gårdshusene i Glaumbær (272 km) er kanskje ikke egentlig essensielle, men etter så lang kjøring? Jo visst.
Akureyri (101 km) er et enda større must. Som Nord-Islands «hovedstad» har den tross alt noe du absolutt ikke kan forvente på mange dager herfra: En dose byliv, og et langt bedre utvalg av museer, kafeer og restauranter enn byer med 19.000 innbyggere vanligvis har.
Av den den grunn bør du også overnatte her*.
* Lenken er en affiliate-lenke som gir meg en liten andel av et eventuelt salg. Prisen du betaler blir ikke påvirket – og lenken er valgt fordi jeg faktisk mener at det er et godt tips.
Når du stopper ved Godafoss (34 km), får du turens første smakebit av hvor usannsynlig vakkert Island er.
Og like etter (på Island-måten) kommer du til det som etter min mening er Ringveiens aller, aller beste stopp: Mývatn (49 km). Det stedet har alt: Dampskyer som stiger opp av bakken, svarte vulkankratere, det trolske lavalandskapet Dimmuborgír – og Islands kanskje vakreste svar på Den blå lagune, Mývatn Nature Baths*.
Med andre ord bør du også overnatte her* selv om du bare har kjørt under åtte mil fra Akureyri.
Neste etappe blir til gjengjeld lang. Ikke fordi ikke det er ting å se, men fordi du knapt vil se et hus på de 16 milene til Egilsstaðir!
At du må stoppe ved Hverir (7 km) skjønner du allerede i bakken ned. Hele sletta av putrende svoveldammer ryker jo!
Dettifoss (45 km) er omtrent like dramatisk. Avstikkeren på tre mil hver vei er definitivt verdt det, selv om du kan bli våt. Fossen kaster hele 193 kubikkmeter vann ned i sluket hvert sekund!
Selv kjørte jeg ikke avstikkeren til Stuðlagil Canyon (128 km), men du bør ikke gjøre den samme tabben.
Derimot kjørte jeg over lavfjellet til Seyðisfjörður (98 km), som nesten ser ut som en vestlandsfjord med sine fargerike trehus blant bratte fjell.
Trehusene kom som ferdighus fra Norge med fiskerne, og den historien fortelles best på enden av en annen avstikker fra Ringveien. I Eskifjörður (74 km) ligger nemlig Randulfs sjøbod, så intakt at det føles som at de norske fiskerne kun er ute og slår lens, til tross for at de i virkeligheten forlot bua i 1930.
Herfra følger Ringveien kysten. Som nordmann tok jeg meg nesten i å kjede meg. Kanskje derfor benyttet jeg meg av første anledning til å komme opp på Vatnajökull (276 km). Den gigantiske isbreen dekker åtte prosent av Island, så du har flere muligheter for å utforske den – med guide, så klart. Du vet, bresprekker.
Jökulsárlón (34 km), derimot, finner du bare ett sted. Og så klart du må stoppe der for å stikke tåa nedi brevannet hvor isfjellene flyter rundt som sydenturister i et hotellbasseng. Du kan for øvrig gå bretur* også derfra.
Skaftafell (57 km) er også et essensielt stopp. Fordi det byr på strålende fotturer, «orgelpipefossen» Svartifoss og nok en mulighet for brevandring* på Europas største isbre.
Neste stopp? Vík í Mýrdal (139 km), hvor i hvert fall jeg overnattet*. Ikke fordi byen er fin, for det er den ikke. Men fordi den byr på to av Islands mest klassiske fotomotiver: Den svarte sandstranda Reynisfjara og panorameet med kirka og steinsøylene like utenfor klippene. I tillegg er Vík utgangspunkt for å se isgrotta under Katla*.
Nå hadde sola gitt opp kampen mot skyene på min Ringveien-tur. Dermed må jeg innrømme at jeg gikk litt lei. Men ikke verre enn at jeg stoppet innom to av det søndre Islands vakreste steder:
Skógafoss (34 km) og den enda mer ikoniske Seljalandsfoss (30 km).
Herfra tok jeg straka vegen til Reykjavik (128 km). Men så hadde jeg da også allerede unnagjort landets mest populære rundtur, Golden Circle. Siden leiebilen og kjøreturen rundt øya blir enda bedre utnyttet ved å unnagjøre den omveien nå, kommer severdighetene her:
Første stopp er geysirene i Haukadalur (111 km), som er helt sykt fascinerende.
Gullfoss (10 km) var enda våtere og finere. Og alltingplassen Thingvellir (70 km), eller Þingvellir for å være nøyaktig? Du trenger ikke å ha lest Snorre for å synes den er et obligatorisk stopp på islandsferien. Det var tross alt her de gamle vikingene holdt det som nå er verdens eldste parlament.
Og da bærer det tilbake til Reykjavik (48 km). Eller Den blå lagune (57 km derfra igjen) hvis du skal levere bilen på flyplassen (30 km fra Den blå lagune, 52 km fra Reykjavik).
Puh! Det ble 178 mil i bil, det, med mange lange strekninger uten mye annet enn kort sauefôr å se på. Jaggu godt at jeg hadde husket god musikk til leiebilen.
Praktiske tips til bilferien finner du nedenfor kartet.
Praktiske tips til å kjøre Ringveien på Island
Selve Ringveien, Islands riksvei 1, måler «kun» 1322 kilometer, men det vil være særdeles dumt å ikke legge inn noen omveier. Avhengig av hvor mange og lange disse er, må du raskt regne med i hvert fall 160–170 mil totalt.
Jeg vil ikke anbefale å kjøre hele Ringveien med mindre du har minst en uke på deg. Det er riktignok mulig å få sett en del også i løpet av fem dager, men for å være helt ærlig: Det hadde jeg ikke giddet.
Med drøye en uke får du derimot tid til å stoppe på de største høydepunktene og tid til noen kortere utflukter ved noen av dem. Med 14 dager kan du gjøre det aller meste inkludert en runde oppom Vestfjordene.
Det er det store spørsmålet, siden du ellers ikke har så mange alternativer. Og egentlig er svaret: «Det er ett fett». Selv mener jeg at det beste er å kjøre med klokka, for å oppleve Eigils saga og hákarl tidlig på turen. Men så klart: Ved å kjøre mot klokka, kan du starte med Golden Circle.
Ankepunktet mot det sistnevnte, er at naturen fram til Akureyri er rimelig kjedelig sammenlignet med sørkysten. Altså tenker jeg at det er bedre å kjøre forbi den tidlig, mens du ennå kan glede deg over folketomheten i seg selv.
Island er ekstremt værhardt, spesielt om vinteren. Akkurat Ringveien er likevel kjørbar hele året, på samme måte som de viktigste fjellovergangene i Norge. Det betyr at veien selvfølgelig kan måtte stenges på kort varsel hvis det virkelig føyker.
Siden resten av Island er like værhardt og de andre veiene ikke brøytes like hyppig (eller vinterstenges), er det likevel best å kjøre veien i tida fra april til oktober.
Du kan sjekke oppdatert kart over kjøreforholdene og stengte veier hos det islandske vegvesenet.
Stort sett er veien svært god, med asfalt og midtstripe så å si hele veien. De få einbreid brú-ene, hvor det kun er plass til én bil av gangen, er nesten kun av akademisk interesse. Langs store deler av veien er det jo sjelden at du i det hele tatt møter noen.
Hva annet bør jeg tenke på?
En del av Islands veinett, inkludert så godt som alle veiene som krysser øya, er F-veier. Du har ikke lov til å kjøre på disse med en vanlig tohjulstrekker. Du må rett og slett ha en firehjulstrekker – og leiebilforsikring som dekker deg hvis f.eks. understellet skulle ryke.
Fyll bensin og kjøp eventuell niste før du går tom. Spesielt mellom Mývatn og Vík er det langt mellom byene.
Bruk en sammenligningsside for å finne beste pris på leiebil. Selv bruker jeg AutoEurope*.
God tur!