REISE TIL: AALBÆK GL. KRO, DANMARK

Hadde du spurt meg for noen få år siden, ville jeg ha vært dypt skeptisk. Kroferie i Danmark? Det er jo sånn gamlinger reiser på.

Men nå har Tone og jeg fått barn, og da stiller saken seg annerledes. I tillegg skulle vi jo invitere mormor og morfar med på tur, og de er da pensjonister?

Dermed rullet stasjonsvogna vår ut baugen på «Superspeed» denne lørdag formiddagen. Himmelen var blå, landskapet flatt (ordet Danmark betydde opprinnelig «flatlandsbeboernes grenseland»), og kroa ventet på den andre siden av pannekaka.

Forblåste Skagen

Varmen på Aalbæk gl. Kro måtte imidlertid vente. Jeg vet godt at en dansk kroferie godt kan skapes utelukkende av bajer- og snapseglass, smørrebrød og middag, men nei.

Vi ville se noe også.

Og himmelen var fortsatt blå da vi parkerte vår to-bils kortesje i Skagen.

Om blåfargen var midlertidig, var gulfargen permanent. Husene i Skagen er gule. Med hvite hjørner og karmer, og røde takstein. Langs hovedgata kjempet kunstgalleriene, dropsfabrikken Bolcheriet og restaurantene om masterkortene våre.

Menyene lovet alt og ingenting. Mest ingenting. Det var pizza og litt fisk og litt kjøtt og litt annet – på samme ark. Et klart tegn om at du bør styre unna. Til slutt tok sulten oss likevel.

Ingen fiskefrikadeller på Bodilles kro, ingen fritert rødspette på Pakhuset eller Skagen Fiskerestaurant ved havna. Vi bare gjorde som turister flest: Dumpet ned på første og beste uteservering og tok det som det kom.

Det blir en slags reisetips av det også: Ikke spis på Jakobs Café & Bar. I hvert fall ikke hvis du vil spise godt. Og i hvert fall ikke hvis sola går ned bak mønet, og høstblåsten feier friskt over Vendsyssel, så hele Skagen føles så kaldt og forblåst at du begynner å lure på om det er i Danmark det bor isbjørner, ikke i Norge (hvor de heller ikke bor).

Skagen har derimot et bamsemuseum – fantastisk både for barn og voksne!

Den tilsandede kirke

For åtte tusen år siden fantes ikke Skagen, og ikke engang det flyndreflate landskapet de 8000 byborgerne biter seg fast i. Da lå hele spissen av Danmark, alt nord for Hirtshals og Fredrikshavn, under vann.

Hvis sandbankene fortsetter å bygge seg opp på det viset, vil landet møte Sverige om rundt 19.000 år.

Det skjer neppe. Danmark vil fortsette å være et flatt stykke jord sør for havet. Det vil fortsatt blåse der. Men også vinden har mildnet litt. I hvert fall konsekvensene av den.

Det fikk vi se på vårt neste stopp: Den tilsandede kirke. Sct. Laurentii Kirke ble satt opp på slutten av 14. århundre, men sandflukt skapte snart problemer for menigheten. De måtte grave seg fram gjennom banker av flyvesand for å komme til kirka. I 1775 fikk de nok. Kirka ble stengt, og 20 år senere ble hele skipet revet for å bruke materialene i andre bygninger.

Bare tårnet fikk stå, som sjømerke.

I dag er kirka en av Skagens største attraksjoner. Et skilt på parkeringsplassen fortalte sågar at det går busser dit om sommeren.

Men planting av marehalm og skog har dempet sandflukten. Og severdigheten var den minst tilsandede tilsandede kirke jeg noen gang har sett.

(Et annet fun fact om områdets flyvesand er at det 23 meter høye Ruberg Knude fyrtårn ble lagt ned i 1968 fordi sandflukten gjorde det vanskelig å se fyret fra havet.)

Les også om det vakre Mols noen mil lenger sør!

Og endelig: Aalbæk

Små barn syns både Skagen-mat og tilgressede kirker er så som så. Sand, derimot!

Så da vi endelig hadde lempet baggene ut på Aalbæk gl. Kro, satte vi av resten av ettermiddagen til Johannes favorittsyssel: Vi dro på stranda.

Skyene drev i motorveifart over hodene, marehalmen lå mer enn sto. Men for Johanne gjorde det ingenting. I parkdress og lue kan man grave sand i bøtte uansett vær. Da holder foreldre og besteforeldre saktens også varmen.

En middag på kro

Da Johanne var lagt, var det endelig tid for det jeg tror dansk kroferie egentlig handler om: Mat og drikke.

Utebordet der den norske gubbegjengen hadde holdt halloi, var dekket av tomme halvlitersglass. Himmelen sluknet det siste blåskjæret. Månen var en sandgul halvkule.

Bordet vi hadde fått reservert, hadde full dekning til babycallen. Alt lå til rette for et festmåltid.

Eneste problem var at kokken ikke hadde det fått med seg festønsket. Fiskesuppa smakte melk og grønnsaker fra frysepose. Torsken i stjerneskudet var kald og rekene vasne. Kun kalveschnitzelen var som den skulle der den lå som et vegg-til-vegg-teppe over tallerkenen og halve servietten.

Vinen var derimot god. Og da er som kjent alt godt. Og natta ble tilbragt i en fast seng med god pute.

På danmarksferie? Les også om vakre Ribe i Sør-Jylland!

Skagen igjen!

Kroferie er sikkert late søndagsmorgener og sene frokoster. Men ikke for en småbarnsfamilie. De står parat når morgenmaden står på bordene. Og allerede før bamsemuseet åpnet, var vi på plass i Skagen nok en gang.

Utenfor museet lå byen stille som en campingplass i januar. Selv vinden holdt seg borte. Vi trillet rundt mellom de gulkalkede husene – gulfargen skyldes ifølge Torkjell Berulfsen en feilbestilling fra byens kjøpmann en gang i hine hårde dager. Uteserveringene sto tomme. Butikkdørene var stengt.

Jeg tok til å nynne på Morrissey: «This is the coastal town, that they forgot to close down». Så innså jeg (eller rettere sagt Tone) at ikke alt var stengt: Godtebutikken for kjøkkenknekter Laurentius holdt åpen også på søndager.

Dermed fikk vi brukt litt penger. Og kjøpt nyttige greier som vi helt sikkert trenger. For en dansk ostehøvel og et sett ostekniver, hvem har ikke bruk for det?

Heldigvis har kjøkkenskuffene våre begrenset med plass. Så det var fortsatt dekning på kortet da vi parkerte utenfor danmarksturens siste egentlige stopp: Det fenomenale akvariet Nordsøen Oceanarium i Hirtshals.

Torsken i glassrommene var like kalde der enn på min stjerneskud-tallerken. Men skitt. Jeg tror det er dejligt å være fisk i oceanariumet. Akkurat som det egentlig var ganske ålreit å være på kroferie ved Danmark også. Selv om jeg tror neste kroferie vil gå til en annen kro enn Aalbæk gl. Kro.

Praktiske tips til bestilling av turene følger etter bildene.

Lik Det vonde liv på Facebook!

Praktiske tips til dansk kroferie

Bestilling

Vi bestilte kroturen som en pakkeløsning via Color Line. Med mindre du skulle ha en annen måte å reise til Danmark (f.eks. fly til Billund), tror jeg neppe du vil finne bedre priser ved å bestille elementene hver for seg. Også Fjord Line tilbyr liknende pakker, men det ser ut til at de har færre kroer å velge mellom.

Du kan selvfølgelig bestille reisen og oppholdet hver for seg. Kroene ligger for eksempel på Booking.com, men jeg tror som sagt at dette vil gi en høyere totalpris. I tillegg mister du sikkerheten pakkereiseloven gir deg. (Booking-lenka gir derimot meg en liten andel av salget, så hurra for det!)

Hva er det med de danske kroene?

Kroer + Danmark er ikke en markedsføringsgimmick. Krovesenet har faktisk en lang tradisjon i det flate landet, ifølge Visit Denmark. Allerede i 1286 bestemte kong Erik Klipping at det skulle bygges kroer langs landets kongeveier, hvor han kunne overnatte sammen med følget sitt. Som motytelse fikk kroeierne tillatelse til å brygge øl og selge snaps og brød skattefritt. Da veinettet ble videre utbygd på 17- og 1800-tallet, kom en ny bestemmelse om at det skulle ligge en kro omtrent hver halvannen mil.

I dag ligger ikke kroene lite tett. Men de er mange nok til at du har mange å velge mellom.