REISE TIL: SNOWDON, WALES, STORBRITANNIA

Snowdon er det høyeste fjellet i Wales, og det høyeste på de britiske øyer bortsett fra Skottland. Men høyt er det ikke. Bare 1085 meter over havet.

1085 meter? I Norge har vi en europavei som går nøyaktig like høyt! (E134 over Haukelifjell.) Riksvei 7 over Hardangervidda går 165 meter høyere. På Finse har vi fastboende som bor høyere over havet.

I tillegg var stia fra Pen-y-Pass både bred, steinlagt og med trapper i stigningene.

Crib Goch – den luftige ruta

Vi var skjønt enige, broder’n og jeg. Naturen var fin, men dette ble for makelig. Da et tråkk stakk av mot høyre, valgte vi det. Advarselsskiltet om at ruta var krevende, ignorerte vi glatt.

«Krevende for briter, kanskje. Men vi er nordmenn. Og vi har gått Besseggen på tvers,» lød mitt indre resonnement. Jeg tror broder’n tenkte omtrent det samme.

Vi kunne selvfølgelig ha resonnert annerledes. Vi visste jo at sir Edmund Hillary brukte Snowdon som treningsfjell før han ble førstemann opp Mount Everest. Og vi kunne fint ha studert bildet som henger i pubhotellet der teamet hans bodde, Pen-y-Gwryd, som viser klatrelaget på vei over et snøkledd Crib Goch – eggen vi nå var på vei opp mot.

Men det gjorde vi ikke. I stedet trasket vi tilfredse oppover, mens kolonnen av tea-and-scones-vandrere ble til prikker nede på Miner’s Track og Pyg Track.

Stigninga var fort unnagjort. Crib Goch er bare 923 m.o.h. Bergen kommune har høyere fjell enn det.

Da forvandlet imidlertid fjellet karakter. Borte var de myke, britiske liene. Borte var lette steg og saftig mat for sau. I stedet sto vi foran en knivskarp egg av stein, ruglete og fæl, og omtrent like bred som en stige.

Les også om andre fjellturer i Snowdonia!

Vi begynte å gå. Vi hadde jo ikke lest om den erfarne fjellvandreren som falt 120 meter ned fra Crib Goch. Den walisiske naturen ville sikkert roe seg. Det skjedde ikke. Eggen ble i stedet hvassere og hvassere, tærne krummere og krummere inni skoa. Besseggen virket som Valdresflya i forhold.

Til slutt var det for smalt til å snu. Fjellet lignet en skyhøy Tetris-stabel i 3D, det var et mareritt å gå der. Men gå måtte vi. Vi fant vi at vi kunne følge en smal hylle på venstre side, og bruke eggen som rekkverk.

Utsikten fra Snowdon

Utsikten fra en fjelltopp har aldri smakt så godt som den vi fikk da vi endelig sto på Snowdon.

Langt der nede så vi maurstiene av Goretex, så breie at de minnet om Den kinesiske mur. Vi så Glaslyn- og Llyn Llydaw-sjøene, Irskesjøen og det grønne Snowdonia. Og nord for innsjøene, nord for turgåerne, så vi ruta vi hadde valgt – Severin Suveren 1 og 2, to overmodige vikinger med geléknær og hvite fingerknoker.

Det var en seier. Og utsikten var fantastisk. Det er jo ikke høyden over havet som avgjør. Det er høyden over resten av landskapet, og helningen. Og i den forstand er Snowdon slettes ingen liten kolle.

En pause fra fjellturene? Ta veterantog!

Snowdons farer

Vi var kanskje tjukke i huet som balanserte over Crib Goch. Men vi var langt fra de mest idiotiske som forsøker seg på Wales’ høyeste topp.

– Vi har mange redningsaksjoner hvert år. Og ofte ser vi på forhånd hvem vi må redde ned fra fjellet. Vi har bare ikke noen myndighet til å stoppe dem. Det eneste vi kan, er å så et frø av tvil hos dem, om at det kanskje kunne være smart med litt niste, eller bedre klær og sko, sa Gruff Owen da jeg lagde en reportasje om fjellet for VG.

Så er da også Snowdon selve folkefjellet i Wales, og en av landets største turistattraksjoner. Over 600.000 mennesker regnet man med ville besøke fjelltoppen i fjor, og «bare» 120.000 av dem tar toget.

Det gir en himla mengde folk til fots, og altså akkurat de samme problemene som de sliter med på Trolltunga, Preikestolen og andre norske Instagram-ikoner.

De andre rutene

Ned valgte vi en langt bedre rute. Ikke bare var ruta over Y Lliwedd egnet også for folk uten noe aktivt dødsønske; den bød også på fantastisk utsikt og følelsen av å være nesten alene – og ikke som på Crib Goch en åpenbar grunn til at ingen andre hadde valgt ruta.

Sammen med de folksomme og – etter min mening – smått kjedelige Pyg Track og Miner’s Track, er det de fire rutene til Snowdon vestover fra Pen-y-Pass.

Men det er også andre veier opp til den walisiske turistmagneten. Llanberis Path følger skinnegangen til Snowdon Railway, og er strengt tatt ikke særlig spennende. Ta heller toget! Men når du kommer ned igjen, bør du gå de rundt 100 meterne opp igjen til koselige Penceunant Tea House for påfyll av varm sjokolade og peisvarme.

Fra vest og ungdomsherberget ved Llyn Cwellyn går Snowdon Ranger Path, mens Rhyd Ddu Path og Watkins Path starter henholdsvis sørvest og sør for fjellet, og møter Y Lliwedd-ruta et stykke før toppen.

Selv har jeg «bare» gått Crib Goch (grøss!), Y Lliwedd, Pyg Track og Llanberis Path. Og hvis jeg skulle gjøre det igjen? Det spørs på turfølget. Men det ville i hvert fall ikke ha blitt den førstnevnte.

PS! Du finner detaljert beskrivelse av Pyg Track, Llanberis Parh, Miner’s Track, Watkin Path, Rhyd Ddu Path, Snowdon Ranger Path og Y Lliwedd her.

Lik Det vonde liv på Facebook!