Tarifa: Byen ved Europas ende

REISE TIL: TARIFA, SPANIA

Husene i Tarifa er bygd slik du etter hvert fyller loftsboden: Stablet sammen så tett du overhodet klarer, og så rotete at du bruker timevis på å finne esken du leiter etter.

Det er fullt forståelig. Tarifa ligger på det sørligste punktet i fastlands-Europa, og selv om klimaet er varmt ligger det fortsatt på et kapp. Her blåser det alltid som bare tusan. Ikke så mye som et skvalpeskjær tar av for Atlanterens luner. Og i nordøst sørger Andalucias solsvidde bakerplate for en real turbo til solgangsbrisen.

Ifølge Jorge, som guidet oss rundt i Cadiz litt tidligere i ferien, gikk den konstante vinden på vettet løs for utpostens beboere.

– Tarifa har flest gale i hele Spania, påsto han.

Se alle mine innlegg om Andalucia her!

Surfebyen Tarifa

I så fall må gærningene ha holdt seg godt gjemt. Til gjengjeld var Tarifa full av surfere, lokket hit av vinden og bølgene som sjelden svikter.

Surfebutikker, surfeskoler, surfebølger. Hengslete folk med lange shortser og ovale brett fylte surfestrendene, surfebølgene og surfecampingplassene. Selv graffitien på de hvite murene hadde brett under armen.

– Om jeg surfer? Nei. Nesten ingen tarifere surfer eller kiter. Vi fisker heller, fra båt eller kaia. Surfingen er det nesten bare turister som driver med, lo Luz Maria, som var bartender i en lun hule i Calle Colonel Moscardo, et fredelig strede som kroket seg fram mellom hovedgata La Calzada og Plaza del Viento og havet.

Hun mente at vinden ikke var noe å bry seg om eller miste vettet av.

– Det er alltid vind. Levant (østavind) eller poniente (vestavind). Men for oss er den normal, konstaterte hun.

Europas sørligste punkt

36° 00′ 9.00″ N, -5° 36′ 22.19″ W. Jeg pleier ikke å skrive kartkoordinater på reisebloggen. Men akkurat for Tarifa er det naturlig å gjøre et unntak.

Det er den sørligste byen på Europas fastland, og det befestede Punta de Tarifa er det aller sørligste punktet.

Reiseblogger Gjermund Glesnes i Tarifa
Endelig oppfører jeg meg litt som en reiseblogger. På bilde og greier.

Da vi sto på Plaza del Viento, lå Marokko som en myk og løftefull dyne over sundet: Afrika. Fra den andre siden ville våre blendende murer og Andalucias solsvidde bakker være like innhyllet i disen. Men de ville også ha betydd noe mer.

Her starter det forjettede Europa.

For oss hvis Europa ikke betyr mer enn en selvfølgelighet, var attraksjonen mer profan. Der Punta de Tarifa sluttet, begynte stranda. Bred, svakt buet, og lys og lang som en albatrossvinge strakk den seg nordover som en perfekt start på Lyskysten, som hele veien mot Cadiz er velsignet med myke, lange men forblåste strender hvor milliarder av sandkorn får plass mellom badegjestene.

Les mer om ferien langs Lyskysten her!

Punta de Tarifa og sandstrand
Punta de Tarifa ligger som en forlengelse av stranda nordvest for Tarifa.

Tarifas historie

Vi bodde, som de fleste turister til byen, på et hotell langs hovedveien nord for byen. Vinden sloss mot verden konstant. 46 kilometer i timen. Liten kuling. Den brølte som en løve i trekronene. Vi følte oss som drager som ble feid av sted av blåstens luner og innfall.

Men ikke i gamlebyen.

Tarifa startet sin historie med maurerne. For det var her de startet sin erobring av den iberiske halvøy, i 710, da Tarif ibn Malik dro over stredet med 100 ryttere og 400 fotsoldater.

Byport i Tarifa i Spania
Byporten nord i gamlebyen. Innenfor her slutter gatesystemet, og virvaret overtar.

Den muslimske erobreren ga byen navnet. Etterfølgerne hans sørget for både bymurene og festningen i midten, og innenfor murene etterlot de seg et gatenett like uoversiktlig som en marokkansk medina, der du den dag i dag må holde hodet kaldt for å komme fra A til B uten først å surre deg bortom både C, D, M og P.

Heldigvis er ikke gamlebyen stor. Og labyrinten av smug og hvitkalkede vegger stengte vinden ute.

Kanskje det er derfor spanjolene aldri følte for å bygge om byen etter den kristne gjenerobringen i 1292 – til tross for at store deler av husene ble reist på 1700-tallet.

Eller kanskje var det fordi det er godt forsvar at fienden roter seg bort; Tarifa var tross alt først grenseby mot Alhambras Granada, deretter en viktig vokter av kysten mot berber-pirater før britenes Gibraltar sørget for en ny fiende langs Andalucias sørkyst.

Uansett er det helt gull verdt i dag. Det gir byen karakter og sjarm. Og sanda som lå i dyner langt inne på parkeringsplassen, fortalte sitt tydelige språk:

Det blåser i Tarifa. Men litt vind kan du saktens tåle når lufttemperaturen er sørspansk. Og hvis du blir lei av å få sand i munnen på stranda, kan du alltids få leid et surfebrett.

Lik Det vonde liv på Facebook!

Vestre port i bymuren rundt Tarifa i Spania
Den vestre byporten. Her finner du også noen uterestauranter med sol.
Restaurant i Tarifa
Restauranten på hotellet det vi bodde. Ingen dårlig restaurant, hadde det ikke vært for at lunsjgjestene ribbet kjøkkenet hver dag.
Annonser

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.