Den årlige gjennomgangen av årets reisetips har vært en juletradisjon helt siden jeg startet denne reisebloggen. Hvert år, minus ett av koronaårene, har jeg lest reiseredaksjonens anbefalinger om hvor du bør reise i det nye året, med litt skjeløyde, infame briller.
I år tenkte jeg egentlig å droppe det. En kjapp titt i Narvesen-hyllene forteller jo en sørgelig historie om reisemagasinenes tilstand. Og jeg vil ikke sparke dem som ligger nede.
Altså. Sånn tenkte jeg. Inntil jeg fikk denne SMS-en:
«(Marokko) fikk plass på vår liste for 2024 takket være blesten fra landets historiske prestasjon i (fotball)-VM (…)».
Smak på den, du. Blir det dummere enn dette Lonely Planet-tipset?
Det er riktignok tusenvis av grunner til å reise til Marokko. Men fotballandslagets bravader i Qatar for et drøyt år siden er ikke en av disse grunnene. Akkurat som Kamerun ikke ble et nytt Mallorca av Roger Millas herjinger i 1990-VM, eller (antar jeg) Nord-Korea ble det av landets kvartfinale i 1966.
Les også mine tips til sommerferien i 2024!
Fristelsen ved å radbrekke reisetips
Min første innskytelse var å vie årets «hit bør du visstnok reise»-innlegg utelukkende til Lonely Planet, alternativt kun til Marokko-tipset slik jeg en gang «hyllet» Grimstad. (Den bloggposten bør du faktisk lese, om enn bare for å lese practical joke-mimringen nederst i innlegget.)
Etter hvert dukket også andre reiseanbefalinger for 2024 opp. Og planen om å disse kun Lonely Planet falt i fisk.
Det fins nemlig langt dårligere reisetips enn å legge ferien til en VM-semifinalist. Marrakech, Fez, Essaouira og Ouarzazate blir jo ikke mindre fascinerende av gamle fotballkamper.
Et par andre anbefalinger er derimot regelrette forsøk på å totalhavarere ferien hvis du faktisk følger dem.
Mer om dem senere.
Det fins jo også gode tips blant de mer enn 100 anbefalingene om hvor du bør reise i 2024. (I år har til og med jeg blitt intervjuet til en artikkel om en av tipslistene, av NTB! Den artikkelen kan du muligens lese i en lokalavis nær deg.)
Og her er mine tips til gode langhelger!
Hvordan velge et feriemål #1
Når jeg skal plukke ut mine neste reisemål, begynner jeg gjerne ganske enkelt: Hvilke steder sto på lista i fjor uten å bli noe av? Og hvilke steder har jeg lenge hatt lyst til å reise, men ennå ikke besøkt?
På den måten valgte vi 2024 første store reisemål Portugal, som både Tone og jeg elsker men aldri har reist til sammen.
Slik tenker naturligvis ikke reiseredaksjonene. De aner jo ikke hvor du har vært eller hva du «alltid» har drømt om.
De kan derimot ty til å anbefale land og steder med gunstige valutakurser, nye flyruter, særegne visumåpninger eller spesielle kulturhappenings, slik Perugia ble vårt sommerferiemål på grunn av en Paolo Conte-konsert og høstens helgetur gikk til København og PJ Harvey.
Noen slike tips finner jeg igjen i 2024-listene. Som årets europeiske kulturhovedsteder Tartu og Bodø, solformørkelsen i Texas 8. april og Mongolia som har en åpnere visumpolitikk til og med 2025.
India, Grenada og Grønland blir lettere tilgjengelig med fly. Øya Kimberley utenfor sørkysten av Australia får flere cruiseanløp. Og europeiske nattog er inne i en renessanse etter mange år i glemselen. De er alle inne på en eller flere lister.
På den annen side har tilsynelatende ingen fått med seg at valutakursen til tyrkiske lira og japanske yen har stupt i år. Eller norske kroner, for den saks skyld.
Hvordan velge et feriemål #2
Siden også slike relevante nyheter er rimelig sjeldne i en allerede oppdaget verden, må globussnurrerne også ty til et annet triks for å gi akkurat sin liste et skinn av nyhetsinteresse. (Bortsett fra «reisepanelet» i Aftenposten, som blåser en lang marsj i å gjøre tipsene tidsaktuelle.)
Et av triksene er å nevne et eller annet jubileum. Som at det er 50 år siden de 2000 år gamle terrakottastatuene i Xi’an ble oppdaget. Eller at Taiwans eldste by Tainan fyller 400 i 2024.
Alternativt kan vel ingen protestere mot klokheten av å reise til Det indiske hav når hele tre av Mauritius nær utallige resorter har pusset opp? Eller la reiseplanene forbli upåvirket av det faktum at du for skarve 17.700 kroner per natt (fra-pris) kan bo på nyåpnede Tawana i Okawango-deltaet?
Idiotiens velmente råd
Trangen til nyhetspoenger – og kravet om at 2024-lista på død og liv må være 100 prosent annerledes enn fjorårets anbefalinger – fører altså ofte til at tipsene utarter til det bisarre.
Av og til forfekter de sågar ren idioti, i hvert fall hvis målet er en vellykket ferie.
Som National Geographics råd om å sykle i Emilia-Romagna i 2024 – fordi Tour de France svinger innom regionen. Rekk opp hånda de som faktisk vil se Bolognas tårn akkurat den dagen et sykkelshow gjør det umulig å komme fram og TV-trailere og sykkelteam sperrer for søylegangene!
Ingen?
Tenkte meg det.
Eller hva med rådet om å se Pompeii i 2024, fordi et nytt direktetog gjør ruinbyen lettere tilgjengelig som en dagstur fra Roma? Tro meg, Pompeii er en virkelig godbit. Men stedet fortjener god tid. Og området rundt er blant Europas aller mest spennende med Napoli, Ischia, Procida og den forjettede Amalfikysten like rundt bukta. Her blir en uke i minste laget, og likevel råder National Geographic deg til å avse en dag(?)
Eller hva med Paris, som min venn Runar trekker fram? «Skal vi virkelig reise til Paris for at byen arrangerer sommer-OL? Jeg kan vanskelig tenkte meg et dårligere tidspunkt for et besøk enn når hele idrettsverden er samlet i byen.»
Hør, hør!
Reisetips for 2024 samlet
Av latskap og av grunnen jeg beskrev innledningsvis har jeg i år nøyd meg med å saumfare listene til fire redaksjoner: Aftenposten, Lonely Planet, Condé Nast og National Geographic.
Det blir likevel 116 reisetips til steder å reise i 2024. Siden de aller fleste av dem sikkert er kule steder, har jeg sortert dem geografisk, med de mest kortreiste alternativene omtrent øverst. *2 betyr at samme tips går igjen på to lister.
(Lenkene går til mine blogginnlegg om stedene.)
Norge:
Nordland, Bodø, Bremangerlandet i Sogn, øyverden utenfor Tromsø og Kvitnes gård i Vesterålen.
Les også mine tips til sommerferie i Norge!
Nord-Europa for øvrig:
Saimaa (Finland), Tartu (Estland), baltiske stier (Baltikum), North Yorkshire og Yorkshire (England), Wales*2, Galloway/Southern Ayrshire og nordlige Skottland (Skottland), Belfast (Nord-Irland), Donegal og Wild Atlantic Way (Irland), Jersey og Grønland.
Vest-Europa:
Fotball-EM (Tyskland), Saalfelden Leogang (Østerrike), Normandie, Paris og Puligny-Montrachet i Burgund (Frankrike) og nattog i Europa*2.
Øst-Europa:
Polen, Praha (Tsjekkia), Budapest (Ungarn) og Donaulimes (Bulgaria).
Sør-Europa:
Emilia-Romagna, Pompeii, Toscana og Isola de Giglio (Italia), Baskerland eller rett og slett Spania, de portugisiske pilegrimsveiene til Santiago (Portugal), Kroatia, Mostar*2 (Bosnia og Hercegovina), Trans-dinariske sykkelrute (Balkan), Kosovo, Albanske alper, Ikaria og Kykladene (Hellas) og Valletta (Malta).
Afrika:
Tanger eller rett og slett Marokko, Tunisia, Algerie, Egypt, Nairobi (Kenya), Swahili-kysten (Tanzania), Accra (Ghana), Benin, Sierra Leone, Akagera (Rwanda), Adrefana-skogene for ikke å bare si Madagaskar, Okawango-deltaet (Botswana) og Sør-Afrika.
Midtøsten og Vest-Asia:
Izmir (Tyrkia), Georgia og Rødehavet (Saudi-Arabia).
Resten av Asia:
Sikkim eller rett og slett India, Pakistan, sørlige og sentrale Sri Lanka, Usbekistan, Mongolia*2, sørlige Thailand, Jakarta (Indonesia), Xi’an (Kina) , Hokkaido og Kobe (Japan) og Tainan (Taiwan).
Nord-Amerika:
Delstaten New York*2, Philadelphia, Miami, Midtvesten, Texas, Montana, Kansas City og Santa Fe (USA), Nova Scotia*2, Montréal og Quebec (Canada).
Mellom-Amerika og Karibia:
Yucatán-halvøya eller rett og slett Mexico, Nicaragua, Guatemala, St. Lucia, Grenada og Dominica.
Sør-Amerika:
Manaus (Brasil), Lima (Peru), Patagonia (Argentina og Chile), San Pedro de Atacama eller ganske enkelt Atacama-ørkenen, for ikke å heller bare si Chile, og våtmarkene i Iberá (Argentina).
Australia og Oceania:
Victoria, Kangaroo Island, The Kimberley og Northern Rivers (Australia), sørlige sjøer og sentrale Otago og Sørøya (New Zealand), Palau og Fransk Polynesia.