REISE TIL: DE ALBANSKE ALPER, ALBANIA
Tahir Hysaj ledet an, til uthuset. Der hadde han rene museet. Han holdt det ene gamle krimskramset etter det andre – jeg skjønte stort sett ikke hva de var til der og da.
Så kom han fram til det han egentlig hadde dratt oss med ut for å vise fram: Fotlenkene til morens bestefar.
– Han ble fengslet av osmanerne, men i 1881 klarte han å rømme. Med lenker rundt beina kom han seg hjem hit, til Valbonë-dalen. Her ble han aldri funnet, fortalte han stolt.
Hevnens tinder
Sånn var det i Bjeshkët e Nemuna-fjellene – De fordømte fjellene på godt norsk – langs grensa mellom Albania, Kosovo og Montenegro.
De var utenfor allfarvei. Et annet av tilnavnene, De albanske alper, fortalte sitt om topografien: Landskapet var så fullt av takker og tinder og steile skar at området lenge ble sett på som uframkommelig. Og egentlig var lite endret. Så sent som i 2009 fant forskere hele fire inntil da uoppdagede isbreer i fjellkjeden!
Høye fjell og dårlige veier gjør at fut og lensmann får liten kontroll overalt i verden. I bygda Langlim dypt inne i Telemark gikk de i 17. maitog gjennom hele krigen uten at tyskerne engang visste om det; på Skageflå i Geiranger trakk bonden opp stigen når futen var på vei.
Her i Albanias utkant tar folk loven fortsatt i sine egne hender. Gjakmarrja – blodhevn – tvinger hele familier i dekning den dag i dag.
Som turist hadde jeg imidlertid ingenting å frykte. I stedet kunne jeg nyte frisk fjelluft og heftig natur i et område av Albania der fjellturene er mange – og turistene forholdsvis få. (Selv om De fordømte fjellene på ingen måte er ukjent territorium.)
Les også om albanske fjell lenger sør!
Fjellivets gleder
Tahir viste vei oppover i lia. Gården hans, Kukaj, var et beskjedent sted: Et toetasjes steinhus med spinkelt stillas på framsiden, en overbygd platting og et enkelt uthus i tømmer. Nabogården tvers over beitet var like enkel.
To gjellgårder på drøye 1100 meters høyde omgitt av opptil 2598 meter høye fjell, det var det.
«Alt» ble dyrket her. Yoghurt, melk og ost fikk han fra kyrne. Kjøtt fra storfe og sauene. På jordene kunne han dyrke poteter, korn og mais. Te lagde han av tørkede urter fra fjellene.
Slik hadde det alltid vært. Her måtte man klare seg selv.
– Om vinteren kan stedet være innesnødd i seks måneder. Vi måtte lagre alt vi trengte, for ute var det minus 30 og kanskje fire meter snø. Den begynner å legge seg på toppene i oktober, så kryper den nærmere og nærmere helt til alt er dekket av snø, fortalte han.
Likevel elsket han livet i Valbonë-dalen. Langt høyere enn storbylivet i Tirana, der han også hadde en leilighet.
– Etter familien min elsker jeg naturen mest. Jeg tar hesten og rir om morgenen, og blir i fjellene hele dagen. Når jeg kommer tilbake da, er jeg veldig lykkelig, sa han.
Jeg skjønte hva han mente. Hvordan kunne jeg misforstå?
Les alle mine blogginnlegg om Albania!
Praktiske reisetips følger nedenfor bildene.
Praktiske reisetips til De fordømte fjellene
Fjellområdet som kalles De fordømte fjellene er den sørligste delen av De dinariske alper. Det ligger i grenseområdene mellom Albania, Montenegro og Kosovo, østover fra Skadar-sjøen. Det høyeste fjellet, Maja Jezerskë i Albania, er 2694 m.o.h.
Valbonë ligger fem timers kjøring fra Tirana. Med offentlig transport reiser du først til Shkodër, hvorfra det hver morgen går en furgon – minibuss – inn til Koman-sjøen, hvor en ferge frakter deg innover fjellene til Fierzë hvor en ny furgon venter. Båtturen i seg selv regnes av mange som en av verdens vakreste og er varmt anbefalt. Theth litt lenger vest i fjellene er enklere å komme til – «bare» fire timers kjøring fra Tirana. Hit går det furgon fra Skhodër.
Les mer om transport til de ulike delene av fjellene her.
Takket være turismen er det en hel bråte med gjestehus og små hoteller i De albanske alpene. Finn de beste prisene i Theth eller Valbonë på Booking.com. (En bonus er at du ved å bestille via disse lenkene gir et ørlite bidrag til driften av denne bloggen – uten at du betaler noe mer.