Da Sir Henry Morton Stanley bega seg inn i Afrika for å finne doktor Livingstone, talte følget hans 192 menn og 27 esler. John Hanning Speke hadde ifølge boka «Explorers of the Nile» 152 bærere da han tok fatt på tilbaketuren mot kysten etter sin ekspedisjon mot Nilens kilde i 1859.
Helt opp til det nivået når neppe dagens Instagram-stjerner. Men de kommer heller ikke så altfor langt unna hvis de følger rådene i The New York Times’ ferske åndsverk, How to Make Your Travel Clothes Pop on Instagram.
Instatonn
Anbefalingen er nemlig krystallklar: Allerede når du pakker kofferten, må du tenke på Instagram-strømmen: Velge fargepalett som står til reisemålet, huske flere solbriller for å variere uttrykket, og gjerne iføre deg lag på lag med gensere hvis du skal i skibakken. Å vise seg offentlig i samme skidress to bilder på rad, er jo sååå repeterende.
Alle rådene er ikke like intenst upraktiske. Hvis du ikke vil spankulere rundt i jungelen i en bølgende kjole, kan du jo ta med deg en tynn en som ikke krøller, og tre den over t-skjorta før du tar bildene(!)
Det lyder av klingende overvektmynt i flyselskapenes lommer, dette.
Hadde «the last paper standing» vært alene, ville det ikke vært så forstemmende. Men nei da. NYTs råd rimer like godt som knips/nips med rådene Magasinet Reiselyst gir sine lesere.
Der kan jeg lese at min gamle kollega Mari har over 20 ulike hatter, mens redaktør Torild har strandhatter i alle farger.
Også vi nordmenn bør altså helst drasse rundt med noen instakilo i bagasjen hvis vi ønsker oss likes i feriebonus.
Å leve, det er å likes
Men ønsker vi oss egentlig det? Ja, kan det virke som hvis vi leser media slik jeg elsker å gjøre det: Som fanden leser Bibelen og Olav Thons kone leser Jotuns blogginnlegg om «den perfekte gråfargen».
Mens min første forbrukersak for VG hadde tittelen «Slik reiser du billig», hjelper tabloidorganet nå leserne til å finne Instagram-vennlige hoteller, mens underbrukene Godt og Min Mote tipser om Instagram-vennlige spisesteder.
Også tanta borti gata, Aftenposten, Romerikes Blad og en rekke bloggere med Borte Best i spissen, har funnet det nødvendig å gi leserne sine råd, hjelp og veiledning til å konvertere feriebudsjettet til økt sosial valuta.
Hvis du i stedet ønsker å finne tips til Instagram-vennlige reisemål, skorter det ikke på artikler om det heller.
Da til og med New Yorks «The Grey Lady» knelte under for samfunnsoppdragets tyngde, ble moralen tydelig. Dette må være viktig.
I vår Silicon Valley-sosiale nye verden er ikke reisemålet først og fremst til for å gi ro og opplevelser. Hotellet er ikke en kilde til horisontal hvileplass og varmt vann i dusjen. Og restaurantbesøkene er ikke til for å spise godt, drikke godt og snakke godt.
De har blitt muligheter til å høste selvdyrkingens søteste frukt.
– Ta med tallerkenen ut eller sett den nær et vindu, tilrår både NYT og Magasinet Reiselyst, og legger til at mat ser mye bedre ut i naturlig lys.
Sånn har det blitt når å dele matopplevelser med andre ikke lenger innebærer å invitere, servere og konsumere den, men om å dele et øyeblikksbilde av et øyeblikk som aldeles ikke hadde funnet sted hvis vi ikke iscenesatte det for å få andre til å drømme om det samme irreelle øyeblikket.
At rådene gjør den algoritmiske estetikken en smule repeterende, slik kontoen @insta_repeat demonstrerer, gjør sannsynligvis ingenting så lenge hjertene klikkes inn.
I stedet for snikksnakk
Jeg innser at jeg høres negativ ut nå. En skikkelig grinebiter. Men så er jeg også en gammel gubbe. Jeg husker faktisk den gangen vi fortsatt hadde en helt konge samtalestarter når vi traff noen som nyss var kommet hjem fra ferie.
– Hvordan var ferien? pleide vi å spørre.
Og så var samtalen i gang. Om blodtørstige blomsterbusker i Cornwall, gleden over å kjøre fra en kreditor i Assisi, og franske servitører som ikke kunne få gitt regninga fort nok.
I dag er resultatet av ferien for lengst akkumulert på venstresida i Instagram-feeden når folk kommer hjem.
Ta vår siste ferie på Mallorca som eksempel på hvordan samtalen har blitt.
– Knokeknasende udugelig ferie på Malla, ser jeg? Bare ett bilde og 63 likes på en hel uke? Det må smerte.
– Ja. Neste år blir vi hjemme og poster bilder av naboens katt i stedet.
Omtrent sånn.
Den ensomme ‘grammer
Akkurat den biten har selvfølgelig sine fordeler. Å sitte skinnsyk og skybruddblek og serveres skryt om sol og sancerre fra seks til sju, har aldri vært min foretrukne søndagssyssel.
Verre er alle begrensningene like-jaget setter når vi selv reiser.
- Alle klærne og hattene gjør at du trenger ett Instagram-vennlig hotellrom ekstra bare for koffertene.
- Reisefølget ditt må enten spise alene eller innta kald middag når du endelig har fotografert og tagget ferdig måltidet.
- Det estetiske kravet om å ha én person i stråhatt og rubinrød kjole i yogapositur på enhver spiss tinde – mens en annen fotograferer på avstand – gjør at fjellturene maksimalt gir rom for 50% fellestid.
- Akutte samlivsbruddstanker kan inntreffe hos din partner når du i yr påvirker-rus bruker halve Maldivene-ferien på å vinne re-posting på @droneoftheday.
- Ideen om å leie Citroën 2CV som Insta-rekvisitt gjør at dere kun bruker dobbelt så lang tid bak rattet og ankommer enhver severdighet søkkvåte av svette og såre i stussen.
- Instagram-bildet som fikk deg til å valfarte akkurat til solsikkefarmen Bogle Seeds i Ontario, har også lokket til seg 7000 (!) biler med andre fototurister samme dag.
Les også min utblåsning mot Instagrams puppefikserte algoritmer!
Er det så farlig, da?
I tillegg kommer selvfølgelig alle farene. 259 mennesker døde i forsøket på å ta en perfekt selfie mellom oktober 2011 og november 2017, ifølge BBC.
Jeg bør neppe gjøre meg så høy og mørk på akkurat dette. En gang i Albania gikk jeg tross alt baklengs rett utfor bryggekanten i forsøket på å fange et litt videre bilde av Ksamil-stranda.
Uansett er 16.893 liker fra folk du neppe kjenner, helt sikkert verdt en smule død og begravelse. I hvert fall hvis du spør de rette folkene.
– Det er forskjell på å risikere livet og å ta en risiko for å ha et, meldte influencerintelligentsiaen Kelly Castille and Kody Workman under dette bildet.
Den om det. De hadde i det minste ikke lag på lag med fargerike gensere på seg. Da hadde de vel fått bakvekt.
Det virker sikkert ironisk å påpeke det, men her er Instagram-kontoen til Det vonde liv.
Test deg selv: Har du lært noe nå?
Fasiten er hentet fra NYTs artikkel.
Morsomt og treffende, Gjermund😂
Tusen takk, Aase! 🙂
Nå fikk jeg en god latter. Her traff du virkelig blink! 😅
Så gøy å høre! Tusen takk 😊