REISE TIL: OLYMPOS PÅ KARPATHOS, HELLAS
Karpathos er i seg selv perifer – som den siste tørre steinen i det greske arkipelet, før du igjen treffer land i Egypt eller Midtøsten.
Ingen av øyas landsbyer kan likevel måle seg med Olympos.
En ting er at landsbyen ligger høyere enn noen annen på Karpathos. De drøyt 60 innbyggerne klamrer seg fast på en fjellrygg på 700 meters høyde, med en bratt fjellside ned mot havet på vest for bebyggelsen.
Enda mer unik har Olympos blitt fordi den så lenge var tilnærmet isolert fra omverdenen. Først utpå på 1980-tallet fikk den moderne selvfølgeligheter som asfaltert bilvei og innlagt strøm og vann.
Isolasjonen gjorde at landsbyboerne har holdt fast på både sin spesielle dialekt og klesdrakt.
Les også mine generelle tips til ferien på Karpathos!
Severdigheten Olympos
Det tjener landsbyboerne på i dag. Bilveien gjorde Olympos nemlig med ett til Karpathos’ kanskje fremste attraksjon. Ikke bare fordi landsbyen er slående å se på, der den likner en slak pyramide i pastell når du ankommer med bil.
Men også fordi du fortsatt får følelsen av å gå inn i tidslomme idet du parkerer og tar beina fatt innover den smale hovedgata.
Her sto konene med folkedrakten kavai og håndlagde geiteskinnstøvler, der de lokket oss inn i butikkene for å se på vevde stoffer. «Vintersysselen», kaller de håndarbeidet.
I sommerhalvåret var det liten tvil om at håndarbeid måtte vente. Selv på en dag da skyene skjulte fjelltoppene, var dagsturistene altfor mange til å få arbeidsro. Her skulle det selges!
– Alle nordmenn vil ha blå tepper
– Jeg var den første som hadde turister som kunder, proklamerte Rigopoula smilende der hun sto foran butikken sin omtrent midt i byen.
– Det er 49 år siden. Da kom en turistbuss med 10–15 turister hit en dag. Jeg drev et supermarked og fikk dem på besøk, fortalte hun videre.
Så lurte hun på om ikke vi også ville kjøpe noe. Da tenkte hun ikke på turistikonene som ektemannen maler. Også hun hadde nemlig åpenbart hatt en produktiv vinter, og hun visste tilsynelatende godt hva vi var på jakt etter.
– Alle nordmenn vil ha blå tepper, proklamerte hun med et bredt glis.
Landsbyene på Chios er enda stiligere. Les hvorfor her!
Det vonde liv i kvinnenes by
Olympos er også spesiell på en annen måte: Her er det kvinnene som rår.
Ikke bare var det de som bevæpnet med brødspader protesterte mot de italienske okkupantene fra 1912 til 1943 – italienerne kunne jo ikke henrette damer!
Kvinnen arver også morens formue. Den eldste datteren tar navnet til bestemoren. Og når et par gifter seg, er det hennes hjem de flytter inn i.
Rigopoula hadde selv nytt godt av den matrikalske tradisjonen. Hun arvet 700 oliventrær fra moren, og har fortalt Greek City Times at «hvis vi hadde overlatt arven til mennene, ville de ha sløst den bort».
Helt uten baksider er arvereglene likevel ikke. Fordi den førstefødte arvet alt, var gjerne småsøsknene uten særlige muligheter. Lillesøstrene forble ugifte og jobbet for eldstesøsteren, og mennene? De emigrerte. Til Rhodos, Kreta, Athen – eller til Amerika.
Sammen med isolasjonen, det golde fjellandskapet og byenes magnetkraft er resultatet av Olympos nesten har blitt avfolket: Fra 1200 innbyggere i 1947 har landsbyens folketall nå skrumpet inn til mellom 60 og 65.
Se flere tips til landsbyer i Europa!
Det gode liv i Olympos
Fraflytting var vårt minste problem der vi tuslet rundt i Olympos. Gråvær eller ikke, byen var nydelig.
Blomster bugnet i krukkene og stakk fram fra sprekker i fjellet. Dørene og vinduskarmene var nymalte, og i et bur utenfor den første kafeen i byen lot en papegøye seg gladelig mate med peanøtter.
I tillegg var det katter overalt. Her var det mye kos på veien!
Også kirka i byen viste seg å være nydelig. Innenfor den pastellgule fasaden trådte vi inn i ekte bysantisk mystikk under den store lysekrona, kuppelen og hvelvingene.
Herfra skrådde gata bratt nedover. Langt der nede lå havet som et turkist teppe. Vinden rusket i luggen, men det gjorde lite.
En større skuffelse var det at restauranten ved byens vindmøller, Milos Taverna, var stengt. Ifølge det vi hadde lest skulle det være Olympos’ beste restaurant, men stengte spisesteder har lite å by på.
I stedet havnet vi på et spisested jeg ikke vil anbefale noen. Våre uheldige menyvalg viste seg å være ferdigpizza fra isfryseren og vinblader fylt med det som smakte tomatpure. Karpathos’ pastaspesialitet makarounes både så ut og smakte som mark.
Forhåpentligvis treffer du bedre med lunsjen når du besøker Olympos. For det bør du hvis du reiser til Karpathos.
Les flere tips til flotte reisemål i Hellas!
OLYMPOS PÅ KARPATHOS
Ingen beskrivelse kan forberede deg på hva du vil se oppe i fjellandsbyen Olympos på øya Karpathos. Sannsynligvis ble byen grunnlagt av innbyggere i Vroukounda og Tristomo i det 7 eller 8 århundre. Det var lenge før min tid, så her må jeg stole på en lokale helt Periklis Karaminas(på norsk Per Kåre Aas) he he. Husene er bygget som trappesteiner oppover i fjellsiden. Byen er bygget mellom Profitis Ilias 750 meter og toppen Korifi 590 meter. På vestsiden ut mot havet stuper det bratt ned 300 meter. Denne utilnærmelige beliggenheten var idiell for å gjemme seg for pirater. Det var nok ikke Kaptein Sortebill eller Kaptein Sabeltann.
Olympos fikk veiforbindelse fra Spoa først i 1979. Før det måtte man ta sjøveien til havna i Diafani. Elektrisitet har de hatt siden 1980, så du skjønner her snakker vi om en gresk primitiv by utenfor alfarvei. Først i 2013 var veien asfaltert helt frem. Skulle man kjøre opp dit ble man anbefalt 4 hjulstrekk, helst en Jeep. Selv har jeg kun tatt båten fra Pigadia til Diafani og buss opp, en fin dagstur. Har snakket med mange som har kjørt turen den gang det kun var grusvei. Vi er forskjellig i forhold til høyder og smale krøtterstier. «Peanust» sier noen, andre sier det er mye verre enn Trollstigen og det å gå Besseggen. Et veiparti var som å kjøre på en egg, uten autovern, stupbratt ned på begge sider. Kroppen ryster og knea svikter bare ved tanken.
I Olympos er det kvinnene som regjerer, akkurat som i de fleste velfungerende norske hjem. Det er vondt å innrømme det, men man bør jo være ærlig. I alle fall i blant. He he. Kvinnenes drakter består av en kavai, chemise og skoufoyria. an ikke komme inn på hva alt dette er, men basisfargen i drakten er sort eller lysblå med blomstermotiver. Er det noen som trenger mer detaljert forklaring så tar vi det over en kopp gresk kaffe eller en medium frappe med melk. . He he.
Den tradisjonelle drakten viser status til den kvinnen som bærer den. Jentene opptil 13-14 år bærer drakter med andre farger enn sine eldre søstre. Eldre gifte kvinner og enker har også forskjellige farger i sine drakter. Det er også stor forskjell mellom førstefødte og de andre barna. Førstefødte datter, Kanakara, får når hun gifter seg, samme posisjon i samfunnet som sin mor. Samme skjer med førstefødte sønn, Kanakaris. Kanakara og Kanakaris er privilegerte og arver viktige posisjoner i byen eller kommunen. Vanligvis gifter disse seg med hverandre. Dette kan vel i dagens norske likestillingssamfunn kalles tvangsekteskap, men da bruker man hverken bunad eller folkedrakt.
I Olympos er det et par overnattingssteder, flere tavernaer og kafenions hvor man kan får kjøpt lokale retter. 15 august hvert år har byen sin viktigste feiring. Om morgenen går kvinnene i kirken i sine vakre tradisjonelle drakter. Om kvelden fortsetter feiringen med tradisjonell musikk og dans til de sene morgentimer. Dette burde være noe for nordmenn i alle aldre og kjønn som elsker en real fest i kultiverte former. Det var ingen som følte seg truffet og rakk ei hånd i været, da går vi videre..ha ha.
Musikkinstrumentene er for det meste lyra, lute og en slags sekkepipe som kalles tsampouna. Har hørt norsk hardingfele sammen med disse greske instrumenter spille Dovregubbens Hall av Edvard Grieg. Det lød eventyrlig som et ekko fra de dype norske skoger. Sakte begynner de greske vakre kvinnene å danse i en sirkel. De beveger seg sensuelt, grasiøst i takt med den svale vinden fra fjellene. Sirkelen går rundt bordet der musikerne spiller, nye sirkler dannes. Her har jeg mye å lære gitt, sukk sukk. Husker en gang jeg var ute med jobben på Eilifs Bar i Oslo og «dansa». Dagen etter spurte jeg i lunsjen om noen hadde lagt merke til mitt forarbeid og danseferdigheter. Hadde jo kjøpt meg dansesko med innlagte trinn. He he. Da var det ei som så frekt sa;» vakke dans du dreiv med da Knut, der var lav åling». Da forsvant den selvtilliten lissom. Ha ha.
På Olympos vindfulle høyder har man bevart sin spesielle dialekt som Dorianerne brukte for 3000 år siden. Min gode venn Giorgos fra Mesochori,sier at selv for han som er en ekte Karpatier, er dialekten til de gamle i Olympos vanskelig å forstå. Den er retten og sletten helt gresk også for ham.
Har dessverre ikke noe eget foto fra Olympos, men har funnet mye bra på nettet. Du vet jeg er kun en mann, så kan da ikke ha alt..he he
VIND I HELLAS
Den svært steinete øya har også et rykte for harde tøffe vinder, Meltemi. Variasjonen av vinden kan på den ene side være den milde svale brisen, og i den andre siden en skikkelig hard storm eller i det ytterste orkan. Grekerne har delt opp i: Kambanaris, når stormen er så sterk at kirkeklokkene ringer. Trapezaris, når stormen velter bordene og Kareklaris når vinden beveger stolene.
Karpatherne er veldig vare for vær og vind, de kan føle timer i forveien at nå er det noe på gang, akkurat som jeg kan føle gikta
Det er noe annet om man skjelver litt i stemmen og på hendene, da er det ikke storm, men du er litt nervøs og rørt. Storm er det først når din kropp skjelver, du må støtte deg når du går og knærne svikter, men det kalles alderdom og trett av dage😊
For noen år siden arrangerte Karpathos Windsurfing World Cup, dessverre var sjøen blikkstille hele uken. Normalt er det alltid vind i Chicken Bay og Gun Bay nær flyplassen. Å surfe uten vind er som å svømme uten vann eller kaste en diskos uten diskos.
Et år vi landet på flyplassen var vinden så sterk at all bagasje blåste av trallene og mange hunder meter bortover flyplassen. Jeg så en kvinne som mistet sin parykk, hun ropte om hjelp. Som den gamle jeger jeg er fanget jeg parykken til voldsom applaus.
FØRSTE MØTE MED KARPATHOS
Hvordan møtte jeg deg
Hvordan møtte du meg
Hva var dine første ord
Velkommen min venn
Håper du kommer tilbake
Ditt smil
var ekte
dine øyne lyste
du tok meg i hånden
kysset meg på kinnet
Det var vennlighet
fra første stund
du tok deg tid
til å snakke meg
da åpnet mitt Hjerte
Fra første dag
vi var brødre
var vanskelig å forstå
for en som kom fra
et land med kulde
Samme humor
samme latter
når motpoler
møter hverandre
blir det Kjærlighet