Hvorfor Chios har Hellas’ stiligste landsbyer

REISE TIL: CHIOS, HELLAS

– De fleste turistene? De kommer ikke hit. Jeg tror egentlig ikke de er særlig interessert. De vil bare ligge på stranda.

Vassilis Ballas virket litt oppgitt. Jo visst måtte feriegjestene få lov til å bruke Chios-ferien som de ville. Men da kunne de vel like gjerne ha valgt en annen gresk øy – Zevs skal vite at det er nok av dem.

I tillegg drev han et økoturismeselskap, Masticulture, og den manglende kulturinteressen var dårlig for businessen.

Samtidig var den dårlig for turistene. For den virkelige grunnen til å reise til Chios – ja, selve det du skal se på øya ved siden av verdensarvklosteret Nea Moni – var de tre landsbyene i sør: Mesta, Pyrgi og Olympi.

Mastiksens bastioner

Samlebetegnelsen deres er Mastichochoria – mastikslandsbyene. En gang var det 24 av dem: 24 befestede landsbyer med dobbelt forsvarssystem, anlagt av genoveserne da de styrte Chios fra 1346 til 1566.

Mastiks-landskap på Chiois
Landskapet på søndre Chios er alt annet enn en vanlig skau. Dette er mastikstrær!

På kartet så det kanskje ut som at de var strødd tilfeldig rundt i det bakkete landskapet sør på øya. Sannheten kunne ikke ha vært mer annerledes.

Hver eneste en av middelalderbyene var omhyggelig plassert i terrenget: Nede mellom åsene slik at de ikke kunne sees av pirater på havet.

Søndre Chios var nemlig kilde til en fantastisk rikdom: Det var det eneste stedet i verden hvor man kunne høste mastiks, kvaen til mastikstreet.

Allerede Hippokrates brukte den for å forebygge mageproblemer og forkjølelse, og romerske keisere hadde den i krydrede viner. Helt til langt uti den osmanske epoken var den størknede harpiksen like dyr som gull, og tyveri av mastiks ble straffet med døden.

En slik naturressurs måtte forsvares. Og der kom systemet av Mastichochoria-landsbyer inn i bildet. (Les mer om dagens mastiksbønder i reportasjen jeg skrev for Magasinet Reiselyst.)

Pyrgis malte hus

Theotoukou-kirken i Pyrgi
I Pyrgi lurer de ikke på hvilke farger de skal ha på huset. Dette er Theotoukou-kirka. Selvfølgelig dekorert i xysta-mønster.

Pyrgi var hovedstaden i Mastichochoria. En landsby med 755 sjeler, fire tårn i bymuren, og et 18 meter høyt tårn midt i byen. De smale gatene gikk hulter til bulter under hvelvinger og buer, og tre kirker sto som severdigheter.

Mest bemerkelsesverdig var likevel fasadene. I Pyrgi er husene dekorert i geometriske mønstre i grått og hvitt med en teknikk som kalles xysta. Mønstrene blir til ved å male våt sement hvit for så å risse ut mønstrene med gaffel.

Professoren Charoula Stathopoulou tror xysta-tradisjonen startet etter at genoveserne trakk seg ut. Genoveserne hang tepper foran husene, og da de italienske kolonistene dro, skapte grekerne i landsbyen liknende mønstre med gaffel og sement i stedet.

Les også mitt blogginnlegg om naboøya Lesvos!

Landsby-labyrintene i Mesta

– Når du går på brostein, fører gata som regel ensteds. Ellers er det mange blindveier, sa Vassilis etter å ha installert meg i en utleieleilighet midt i Mesta.

Det var etter min mening den aller flotteste av de tre gjenværende mastikslandsbyene – et jordskjelv 22. mars 1881 la de 21 andre i grus.

Også i Mesta var det genovesiske forsvarsverket så å si intakt: En femkantet bymur voktet landsbyens ytre grense og første forsvarslinje. Hvis muren ble inntatt, skulle innbyggerne flykte opp på takene og opp i borgtårnet – på slutten av 1850-tallet revet for å gi plass til Taxiarchis-kirka – midt i byen, for et nytt tappert forsvar.

Vassilis Ballas i Masticulture
Vassilis Ballas selskap Masticulture er varmt anbefalt for alle som vil oppleve det ekte Chios.

Tre av de fem rundetårnene rundt muren sto der fortsatt. Ett sto tomt, ett ble brukt som bolighus, og ett huset en flokk geiter.

Vassilis’ geografileksjon var ikke noe råd, bare en forklaring. I stedet ga økoturistverten følgende reisetips for å oppleve Chios’ fineste landsbyer til fulle:

– Gå rundt og utforsk. Det er verdt det.

Jeg behøvde egentlig ingen oppfordring. Hele nettet av smug, passasjer og blindveier var en labyrint. Her aktet jeg så menn ikke å gjøre som laboranten. Jeg labba rett inn.

Så lenge jeg klarte, prøvde jeg å aldri gå samme vei to ganger – annet enn for å gå tilbake til forrige kryss hver gang sementdekket stoppet i en husvegg. Og jeg elsket det!

Svartkledde koner satt på krakker utenfor husene sine og sorterte mastiks. Tomater hang til tørk på snorer. Og på torget sørget et fuglebur for å bryte stillheten.

Det føltes som at Mesta hadde forblitt uforandret helt siden middelalderen.

Chios’ ro

Også mange av butikkene var slik som i gamle dager: Bakerst i lokalet, eller ovenpå, satt håndverkere og lagde varene som butikken solgte.

I et overbygd kryss like innenfor en av åpningene i bymuren hadde Avgoustido Eri sitt veveri. Veving var ikke egentlig yrket hennes. Hun hadde lært seg kunsten fordi hun ble så forelsket i landsbyen at hun ville bo her. Og da bør man ha en jobb.

– Mesta er et stykke historie. Det er fantastisk å kunne bo her, midt i historien, sa hun.

Keramikeren Nikos Balatsos
Nikos Balatsos lar kundene ta seg god tid i keramikkverkstedet/-butikken sin. Hvem vet, kanskje blir det handel?

Keramikeren Nikos Balatsos hadde verkstedet sitt like utenfor bymuren. Før han overtok huset, var det olivenoljefabrikk. Ikke en rørdel av det gamle maskineriet var fjernet, han hadde bare fylt hver krok og hylle med lag på lag av sitt eget liv oppå det gamle. Murveggene var like upussede som bollene og vasene hans var glatte og skinnende.

– Se her, sa han og børstet støvet av en bok i ei av hyllene. – Jeg fikk den av en nordmann. Den handler om vikingenes guder.

– Jeg flyttet hit fordi jeg ville starte på nytt. Flytte til et sted hvor jeg ikke kjente noen. Jeg bare kikket på kartet over Hellas, og lot valget falle på Chios. Hvorfor det ble akkurat her, vet jeg ikke, fortalte han.

Branden hadde som livsfilosofi at man aldri skal være redd for forandring. Selv ikke når man har funnet noe vakkert, og dermed frykter at neste steg vil være mindre skjønt.

Likevel hadde han forblitt i Mesta i 20 år.

– Om vinteren, når jeg går rundt i gatene her, føler jeg virkelig middelalderen, sa han.

Praktiske reisetips til Chios følger under kartet.

Lik Det vonde liv på Facebook!

Praktiske reisetips på Chios

Hvordan reiser du til Chios?
Det er daglige flyvninger til øyas flyplass (flyplasskode JKH) fra Athen og nesten daglige fra Thessaloniki. Selskapet Sky Express flyr også fra Limnos, Mytilene, Samos og Rhodos. Ønsker du gjennomgående flybilletter fra Norge, anbefaler jeg å bruke en flysøkemotor som Momondo (*), slik at du kan sortere ut beste priser og avgangstider.

Det går ferger til øya fra Piraeus (Athen), Samos og Lesvos i Hellas og Cesme i Tyrkia. Sjekk Blue Star Ferries og Hellenic Seaways for rutetider i Hellas, eller bruk den ganske så ok søkemotoren til Open seas.

Ellers har norske Lilleput Reiser planlagt en gruppereise til Chios i den greske påsken neste år. (Uka etter den norske.)

Hvor på øya bør du bo?
Min personlige favoritt ble middelalderbyen Mesta. Selv bodde jeg i et gammeldags byhus (*) med balkong og takterrasse – midt i gamlebyen. Byen har også noen andre overnattingsmuligheter i tradisjonelle hus. Hvis du vil bo nærmere stranda men også nær mastikslandsbyene, er det flere hoteller i Emporeios (*).

Er stranda desidert viktigst, har Karfas (*) både sandstrand og flere turistfasiliteter.

Hvordan reiser du rundt?
Det går busser fra Chios by til blant annet Pyrgi, Mesta og Lithi Beach. Bussruter finner du her. Hvis du vil se mye uten å bruke altfor lang tid på det, er det selvfølgelig enklest med egen leiebil. Det fins flere leiebilselskaper i Chios by.

(*) Lenkene går til Booking.com (hoteller) og Momondo (flysøk), som gir meg en liten andel av et eventuelt salg. Dette er de samme sidene som jeg bruker, og prisen du betaler påvirkes ikke. Du kan lese mer om samarbeidet her.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.