REISE TIL: PRAHA, TSJEKKIA
Da vi kom til Karlsbroen, fikk jeg sjokk: Det var like før sola gikk ned bak Prahaborgen, og likevel var brua tjokkfull av turister. Vi gikk i kø!
Den kjappe turen innom Prahas mest ikoniske severdighet fredag kveld var kanskje det lureste vi gjorde på vår helgetur til den tsjekkiske hovedstaden.
Takket være den innså vi nemlig at i Praha må du være lur for å oppleve byen nesten for oss selv.
Heldigvis er jeg velsignet med en bedre halvdel som er liken sulten på å oppleve ting som meg. Så etter middag og en drink langs Vltava tok vi en tidlig kveld – og var klare for en tilsvarende tidlig start lørdag morgen.
Les også min topp 10-liste over Prahas severdigheter
Morgenstemning i Praha
Før helgesvermen hadde blitt ferdig med hotellfrokosten, var Praha en helt annen by. To skarve turister tok bilder foran den astronomiske klokka på Det gamle rådhuset. På Det gamle bytorget så de få sjelene ut til å være fastboende.
Uteserveringen på Male Namesti lå øde. I gågata Karlova ned mot Vltava var rushtrafikken ennå ikke startet. Selv Karlsbroen var nesten folketom.
Dermed kunne vi se gamlebyen på en helt annen måte. Eller faktisk: Vi kunne se den. Skikkelig. Uten å strekke hals, stå i veien og bli dyttet i ryggen.
I ro og mak studerte vi skulpturene av Forfengelighet, Grådighet, Død og Lyst på rådhusets 1400-tallsklokke og funderte på hva de ulike urskivene egentlig viste. Vi leste sgraffito-dekorasjonen på huset Dům o Minuty hvor Franz Kafka vokste opp.
Og ved Karlsbroen kunne vi stille oss opp foran og under det gotiske brotårnet Staroměstská vez og studere skulpturene og maleriene i ro og mak.
På motsatt side av brua, i bydelen Malá Strana, var stemninga om mulig enda roligere. Det er den for så vidt alltid, men likevel. Vi sto alene og så møllehjulet langs Čertovka-kanalen og fortsatte like alene inn i «Lillebyen» gjennom brotårnet Malostranská mostecká věž, som faktisk er rundt 200 år eldre enn selve Karlsbroen. (Det ble bygd til steinbrua Juditbroen fra 1172, som ble ødelagt av en flom i 1342.)
* Lenken er en affiliate-lenke som gir meg en liten andel av et eventuelt salg, og støtter dermed driften av denne bloggen. Prisen du betaler blir ikke påvirket – og lenken er valgt fordi jeg faktisk mener at det er et godt tips.
Den gamle nybyen
Vi gikk innom John Lennon-muren og gjennom Kampa-parken, og krysset Vltava over til Frank O. Gehrys dansende hus Tančící dům.
Nå hadde helt sikkert resten av turistene begynt å myldre i Gamlebyen. Men i Prahas «nyby» Nové Město var stemninga fortsatt rolig.
Utfra navnet høres det fornuftig ut. Hvorfor kaste bort tid på en ny bydel når Gamlebyen og Prahaborgen har så mye å se?
Men i Böhmens gamle hovedstad er betegnelsen «ny» relativ. Nové Město ble grunnlagt i 1348, i tida da Sentral-Europas byer fortsatt ble lagt innenfor 6–10 meter høye bymurer med kun fire byporter.
Praha bød dermed på både verdensarv og nok av severdigheter også her. I nordenden av det gamle storfemarkedet Karlovo náměsti lå første stopp: Det nye rådhuset. Hvilket vindu var det egentlig husittene kastet sju bystyremedlemmer ut av i 1419, i Prahas første defenestrasjon?
Det fant jeg aldri ut. Etter intens google maps-kikking fant vi derimot en av byens morsomste severdigheter, David Černýs herlige opp-ned-rytterstatue. I Vår frue snøens kirke stoppet et bryllup oss fra å vandre storøyd rundt, men Fransiskanerhagen like bak var vel så fristende.
Sola skinte jo. Og om litt skulle vi møte helgeturens første guide for en omvisning i gamlebyen.
Les flere tips til storbyferier her!
Prahas stolte historie
Guiden het Lyle, og selve fotturen var like kort som Prahas liste over severdigheter er lang. Her ligger attraksjonene tett som hagl, så da er det vel ingen grunn til å slite ut skoene?
Fra Det gamle bytorget bar det innom St. Jakobs kirke, hvor Lyle med fryd kunne fortelle at den avkuttede armen til en tyv henger til venstre for inngangen, og til Kruttårnet som markerer grensa mellom Gamlebyen og Nybyen.
– Da det ble bygd var Praha en av Europas største byer og hovedstad for det tysk-romerske riket. Og kroningsseremoniene startet i tårnet. Kanskje derfor ble tårnet bygd for å være pent fremfor å beskytte byen, fortalte han.
Etter stopp foran kubisthuset til Grand Café Orient, (ifølge Lyle) Europas mest hjemsøkte bygning Karlsuniversitetet og Prahas «Karl Johan», Václavplassen, sto vi igjen foran klokka på rådhusveggen.
Mine topp 10 ting å se og gjøre i Praha!
Å bli klok på en klokke
– Den astronomiske klokka er stemt fram som Europas nest mest overvurderte turistattraksjon. «Showet» der 12 apostelfigurer marsjerer hver hele time, varer i 30 sekunder. Se det gjerne. Eller snu dere og se skuffelsen blant de andre turistene når de skjønner at «dette var alt», tipset Lyle.
Noe forteller meg at en slik forestilling funket bedre før Ivo Caprino enn nå når Netflix tilbyr underholdning 24/7.
Ifølge Lyle var likevel hovedproblemet at herr og fru Helgeturistsen ikke skjønner bæret av klokka. Hvis du faktisk klarer å finne selve urviserne, går den jo «feil».
– Sannheten er at urverket er ekstremt nøyaktig for en klokke fra 1410. Men den viser gammeltsjekkisk tid, der solnedgang er klokken 24. Urskiva roterer altså etter årstida, forklarte guiden.
Og dermed var den guidaturen over. Neste morgen skulle vi på ny omvisning, på Prahaborgen. Men først var det endelig tid for en skikkelig god middag, på den vegetariske restauranten Lehká hlava (anbefalt!).
Les også om helgetur til Budapest!
Den mest autentiske bydelen
Søndagens guide Václav ga oss et av Prahas best skjulte tips allerede mens vi ventet på gruppas etternølere: Gå inn i hagen til Wallensteinspalasset foren av byens fineste innramminger av Prahaborgen.
Hovedmålet for turen var likevel borgkvarteret Hradčany og selve borgen.
– Hradčany er den best bevarte delen av hele Praha. Alle bygningene her er minst 300 år gamle, fortalte Václav og strødde spaserturen nedover bakkene med anekdoter:
Takket være helningen raget det gigantiske Černín-palasset høyere enn kongens slott – noe som passet godt til den første eierens selvbilde. Strategisk var det derimot ikke. To ganger ble slottet pepret med kanonild.
Loreto på motsatt side av plassen virket som et tryggere sted. En pilegrimsreise til Maria-statuen der skal visstnok skaffe tilgivelse for alle synder. Sikkert greit hvis du nettopp har skutt 150 kanonkuler mot nabobygget.
Prahaborgens underverk
Etter en stopp foran Schwarzenbergpalasset bar det endelig ned til selve Prahaborgen.
– Det vanligste spørsmålet om slottet er: «Hvor er slottet?» Svaret er: «her», fortalte guiden mens vi ventet på at vaktskiftet skulle bli ferdig.
Så gikk vi innenfor murene i det som var mye mer borg enn slott, men med ett helt fantastisk byggverk: St. Vitus-katedralen tok nesten 600 år å bygge, men det ga jeg blaffen i.
Fra dommedagsmosaikkene den gylne portal til glassmaleriene, skulpturene og Václavs kapell var den intet mindre enn fantastisk!
At den gullskimrende portalen var vendt mot nettopp sørøst, var alt annet enn tilfeldig.
– I Bibelen står det at «den hellige by Jerusalem er lagd av gull.» Gullet i fasaden reflekterer jo lyset ned mot Gamlebyen. Og på den tida bodde det uansett ingen nord for borgen, forklarte Václav.
Nesten nyfrelste tok vi farvel til Václav. Etter et glass i den autentiske ølhallen U Černého vola og en snartur rundt i brosteinsidyllen Nový Svět tok vi den gamle slottstrappa ned igjen til Malostranská og Vltava.
Farvel til Praha
Tone skulle bli igjen for en konferanse, men for meg var Praha-helga snart over. Vi gikk nok en tur innom Gamlebyens torv i håp om å nyte utsikten fra takbaren til Hotel U Prince, uten hell.
Dermed bar det nok en gang i sakte marsj gjennom tsjekkisk barokkmagi til hotellet, hvor nesten-naboen Na břehu Rhôny lokket med vin etter selvbetjeningsprinsippet. Og etter en deilig middag på historiske U Kroka Restaurant var turen over.
Vi hadde proppet helgeturen med severdigheter og guidaturer, men likevel var følelsen som den bør være etter kun én helg i en av Europas mest historiske byer:
Fy søren så mye vi ikke hadde rukket å se. Vi hadde jo ikke engang sett barokkbiblioteket i Klementinum! Eller gått til topps i Lillebyens tårn for å nyte Karlsbroen fra oven. Eller vært innom Den spanske synagogen, kapellet i Det gamle rådhuset*, Strahov-klosteret …
Jeg tror likevel det var greit jeg. For denne gang.
Praktiske reisetips til Praha følger etter kartet og bildene.
Praktiske reisetips til Praha
Norwegian flyr direkte til Praha fra Oslo hele året. Fra alle andre byer må du ta en mellomlanding. For spesielt interesserte er det også mulig å ta tog, noe som vil ta fra 24 timer hver vei. Søk opp tider på Deutsche Bahn.
Fra flyplassen til sentrum er mitt tips å bestille en Bolt-taxi via appen. Hvis du tar en vanlig taxi, bør du ikke falle for fristelsen for å avtale pris på forhånd. Bruk taksameteret, så unngår du å bli lurt! Taxi er imidlertid en god del dyrere enn Bolt. Du kan også bestille delt transfer med Prague Airport Transfers. Det går ingen direktelinjer med buss fra flyplassen, men flere bussruter kan kombineres med metro via ett bytte. Eventuelt kan du ta Airport Express til togstasjonen, 20 minutters gange fra Gamlebyens rådhus. Denne flybussen er inkludert i Prague Visitor Pass*.
Siden både Gamlebyens torv og Karlsbroen gir en mye bedre opplevelse tidlig om morgenen enn i turistrushet fra klokka 10 til midnatt, er det en kjempefordel å bo i nærheten. Det vil si Gamlebyen* eller Mala Strana*.
Selv om den sistnevnte bydelen ligger litt lenger unna mesteparten av actionen, har den én stor fordel: Gleden av å gå over Karlsbroen hver gang du skal til og fra sentrum. Aller råest er lekre Hotel Pod Věží*, som ligger omtrent fem meter fra brotårnet!
Også Nové Město* har mye fint å se, men bydelen er stor. Jeg ville derfor brukt kartet for å passe på at hotellet ikke ligger altfor langt unna høydepunktene. Et søk rundt Václavplassen* kan gi et godt utgangspunkt. Eller hva med å bo med utsikt til elva i sjølvaste Det dansende huset*?
Aller helst ville jeg ha sett alt! På en helgetur må du likevel begrense deg. Få i hvert fall med deg Prahaborgen med St. Vitus-katedralen, Karlsbroen, Gamlebyens torv med den astronomiske klokka og plukk med deg så mange du orker av severdighetene i området derfra og ned til nybyens rådhus.
* Lenken er en affiliate-lenke som gir meg en liten andel av et eventuelt salg, og støtter dermed driften av denne bloggen. Prisen du betaler blir ikke påvirket – og lenken er valgt fordi jeg faktisk mener at det er et godt tips.
Andre reisetips
Spesielt Karlsbroen og plassen foran Den astronomiske klokken er fulle av turister. Tipset er å dra dit tidlig om morgenen.
Hvis du har tenkt å se mye – med både guidede turer og inngangsbilletter inn til severdighetene, kan det lønne seg å kjøpe et 48- eller 72-timerspass med Prague Visitor Pass*. Da kan du også reise gratis med busser, trikker og metro, samt flybussen til og fra jernbanestasjonen.
* Lenken er en affiliate-lenke som gir meg en liten andel av et eventuelt salg, og støtter dermed driften av denne bloggen. Prisen du betaler blir ikke påvirket – og lenken er valgt fordi jeg faktisk mener at det er et godt tips.