REISE TIL: BUCUREȘTI, ROMANIA
Jeg var overhodet ikke forberedt på București. Ikke i det hele tatt. Selv etter en uke i Romania hvor jeg hadde sett fantastiske kirker, jålete slott og middelalderbyer som kan få selv en italiener til å måpe, hadde jeg ikke engang forestilt meg at Romanias hovedstad skulle være en sjarmbombe og full av ting å se.
București var liksom østblokken. Hardcore østblokk. Den var Nicolae Ceaușescu og hans Parlamentspalass på størrelse med fem Versailles-slott. (PS! Du må ta med passet hvis du vil se det fra innsida.)
Ikke i min villeste fantasi kunne jeg forestille meg at noen tegn på førkommunistisk storhet kunne ha overlevd en sånn fyrs stormannsgalskap.
Bucureștis overraskelse
Da jeg satte av to dager til å utforske București, var det strengt tatt på grunn av dette blogginnlegget. București har jo direktefly og er definitivt billig, så burde jeg ikke skrive et innlegg om byen som et billig storbyferiemål?
Da jeg tuslet ut av Concorde Old Bucharest Hotel* – rett inn i gågata Strada Franceză og Gamlebyen – ble det snart klart at byen var langt mer enn et pliktløp.
* Lenken er en affiliate-lenke som gir meg en liten andel av et eventuelt salg, og støtter dermed driften av denne bloggen. Prisen du betaler blir ikke påvirket – og lenken er valgt fordi jeg faktisk mener at det er et godt tips.
– Gamlebyen har blitt byens partyområde. Vårt Ayia Napa, humret byguiden Adrian da jeg ble med ham på tur dagen etter.
Nå, en tidlig ettermiddag, var partystemningen kun kaffe, lunsj og en og annen utepils på samlingen av kafeer som definitivt har hørt begrepet «Instagram-vennlig».
Litt senere, da jeg rundet hjørnet fra Strada Smârdan og Strada Stavropoleos og fikk se Casa de Economii și Consemnațiuni i enden, ble jeg stående og måpe. Var dette – dette – Romanias hovedstad? Den var jo vanvittig flott!
Les om flere reisemål i Romania her!
București, det «Lille Paris»
Bygget med det umulige navnet – helt spektakulært når det er lyssatt om kvelden – var Romanias første bank og et iøyenfallende bevis på at București hadde vært litt av en by før Romania havnet bak jernteppet.
– Du får litt Paris-vibber, ikke sant? Bare med under halvparten av turistene og en brøkdel av prisene, strålte Adrian da vi sto i samlet flokk foran praktbygget.
Forklaringen var at rumenerne hadde tydd til franske arkitekter for å skape pomp og prakt etter at byen ble rumensk hovedstad i 1862.
Det har gitt București tilnavnet «lille Paris» – en god del bedre fundert enn vårt eget «Nordens Paris».
En av de mest fascinerende bygningene fra byens kosmopoliske fortid lå noen hundre meter lenger nord, ovenfor Bulevardul Regina Elisabeta. Den største salen i Teatrul Odeon fra mellomkrigstida har rett og slett skyvetak – som det eneste teateret i Europa.
– Det tar en time å åpne eller lukke taket, så det blir ikke brukt så ofte. En time er jo lenge i en regnskur, lo Adrian.
Smaken av gammel eleganse
På veien dit hadde vi passert et annet høydepunkt fra Bucureștis velmaktsdager før Stalin og hans rumenske medløpere:
Den y-formede passasjen Pasajul Macca-Vilacrosse var så elegant at du sikkert måtte ha flosshatt for i det hele tatt å slippe inn da den åpnet i 1891. Nå var det flere ølskilt enn gullsmeder der, men like fullt. Selv Paris kunne ikke ha gjort det (stort) mer elegant.
Elegant var kanskje ikke et adjektiv for å beskrive mannen jeg traff ved inngangen på motsatt side da jeg gikk innom der dagen før:
Nicos tanngard minnet om et ark på oppslagstavla på Kiwi – med gapende hull der noen hadde revet av strimlene med telefonnummer. Vaglet på et trebrett i venstre hånd sto nymfekakaduene Quicky og Kostel.
Nico var en vennlig fyr. Jeg fikk til og med et et visdomsord – som fra en smellbonbon uten smellet – uten at jeg husker hva det sto. Det var sikkert klokt.
Etterpå gikk jeg til byens mest elegante kafé, Cofetăria Capșa. Omgitt av den rene wienervalsen av mørkt treverk nøt jeg min appelsinkake i godt historisk selskap.
Fram til første verdenskrig var kafeen bojarenes og VIP-enes møteplass – litterære bohemer ingen adgang! Da nettopp kunstnerne senere overtok fløyelsstolene, og fiffen fant seg andre steder.
Etter timevis i 35 graders augustvarme liknet jeg nok bohemene mer enn jeg liknet forne dagers fiff. Kaken og kaffen virket å bry seg filla. Capșa kunne definitivt anbefales.
Les også min reiserute for en bilferie i Romania!
En torn i Ceaușescus øyne
Det rumenske Athenaeum, rytterstatuen av kong Carol I foran universitetsbiblioteket, nasjonalbanken, børspalasset Palatul Bursei … De pralende byggene fra førkrigstidas rike dager var strødd som kakepynt rundt i sentrum.
Boktemplene Cărturești Carusel og Cărturești Verona – den sistnevnte er mindre overeksponert på Instagram og dermed fredeligere og faktisk enda finere – var også herlige bevis på kultur og klasse.
Aller mest overraskende var likevel kirkene. Rumenske kirker er noe for seg selv: Mørke, små, og dekorert fra tak til kuppel av gull og fresker og helgenbilder.
Siden București lå sårbart til for invaderende osmanere, var byens kirker små og beskjedne. Ceaușescu hatet synet av dem likevel. Etter en «inspirerende» tur til Nord-Korea fikk han 20 av dem revet, men ingeniøren Eugeniu Iordachescu fant en måte å redde syv av dem: Han satte dem på hjul og flyttet dem til steder diktatoren kunne akseptere.
Finest var Biserica Mănăstirii Stavropoleos hvor syv residerende nonner sørget for røkelsen. Eller var kanskje Biserica Sfântul Anton enda flottere? Eller Biserica Sfântul Gheorghe Nou, Biserica Kretzulescu eller Biserica Zlătari, hvor Adrian kunne røpe at prestene fortsatt utfører eksorsisme bak lukkede dører?
Jeg vet ikke. Samme kan det være. Motivasjonen kombinert med det kompakte sentrumet av București gjorde at jeg kunne se alle.
Bucureștis flotteste restaurant
Du kan selvfølgelig leve på severdigheter alene i noen korte dager, som en slags faste. Det er imidlertid ikke helt min stil.
Ønsket om å kombinere mat med estetikk ga meg et svare strev med å velge hvilken kafé jeg skulle velge. Gamlebyen er nemlig full av infernalsk forseggjorte kaffe- og ølhull som Grand Café Van Gogh, Freddo Garden, Arcade Cafe …
Til middag var valget enklere. Det måtte selvfølgelig bli Caru’ cu Bere. Det krevde bordbestilling og god appetitt, men fy søren!
Her ble jeg møtt av danseoppvisning og et jugendinteriør kongen av Ålesund verdig. Hele stedet var så elegant at The Rolling Stones, Demi Moore og Nicholas Cage kan ha følt seg mindreverdige da de besøkte restauranten.
Og svineknoka med potetpuré og revet pepperrot? Den smakte himmelsk, og porsjonen kunne fått selv Obelix til å trenge en pause.
På min siste dag i București spiste jeg for øvrig på en annen restaurant utenom det vanlige: Hanu’ lui Manuc ligger fordundre meg i en ekte karavanserai. Selv om i hvert fall jeg forbinder vertshustypen med Silkeveien og muslimske handelsmenn, sto det svin på menyen.
Så klart kunne vi spise nøff-nøff. Vi var jo i București, Romanias hovedstad.
– Favorittgrønnsaken vår er … svinekjøtt, lo Adrian da han skulle presentere landets kulinariske spesialiteter og la til:
– Det skapte en sosial, men usynlig grense mot osmanerne.
Noen svinesti er București imidlertid ikke. Men det hadde du sikkert skjønt etter å ha lest dette blogginnlegget.
Få flere tips til storbyferier!
Praktiske reisetips til București følger nedenfor kartet.
Praktiske reisetips til București
Norwegian flyr direkte til București fra Oslo Lufthavn Gardermoen og Wizz Air flyr direkte fra Torp. Ellers flyr både KLM, Lufthansa, Air France, Air Baltic og de fleste andre flyselskaper med respekt for seg selv, til den rumenske hovedstaden via mellomlanding.
Egentlig kan jeg ikke finne noen grunn til ikke å ville bo i eller i snublende nærhet til Gamlebyen*. Jeg ville bare sørget for ikke å bo langs Strada Lipscani eller Strada Smârdan hvor partyfolket huserer. Alternativt er det slett ikke ueffent å bo langs eller nær Calea Victoriei*, hovedgata som leder rett forbi Caru’ cu Bere, de vakre passasjene, flere kirker og Athenaeum.
Romania er såpass billig at det er «lov» å være lat og ta en Uber eller Bolt rett til hotellet. Er du på budsjett, kan du ta ekspressbuss 100. Bussene går fra første etasje på flyplassen, og du kan betale med kort. Jernbanestasjonen er nokså langt fra sentrum, så direktetoget er ikke anbefalt.
Romanias hovedstad ligger omtrent på høyde med Bologna i Italia, så ingen overraskelse her: Våren (april og mai) og høsten (september og oktober) har definitivt best temperatur – varmt nok til utepils uten å svette. Da jeg var der i august, var det med konstant kamp mot svetteringene, og juli er like varm. I desember og januar må du regne med minusgrader om natta.
Det aller meste av interesse ligger i gangavstand, så min anbefaling er å starte storbyturen med en guidet byvandring*. Den vil gi deg en grei oversikt og nyttige tips. En del av høydepunktene fortjener imidlertid mer tid. Ta deg god tid til å studere kunsten i et knippe av de ortodokse kirkene. Det er også vel anvendt tid og penger å se Athenaeum innvendig, noe du neppe får gjort på den guidede turen. Hvis du ikke fikk sett Pasajul Macca-Vilacrosse og Pasajul Victoria med paraplyene, er det også obligatoriske stopp.
Ellers er det stas å spise en kake på elegante Cofetăria Capșa og digg å ta en pils langs Strada Lipscani. Og selvfølgelig: Bestill bord på Caru’ cu Bere. Sånne spisesteder har du sjelden råd til å spise på her hjemme (eller i de fleste andre europeiske land).
Hvis du vil se parlamentspalasset innvendig, må du huske pass. Kjøp billett på forhånd her*.
Romania er et av Europas billigste land. Selv i București bodde jeg flott til godt under 1000 kroner natta, og jeg kunne lett ha spist middag til en hundrelapp. Hanu’ lui Manuc var noe dyrere enn dette, mens middagen på berømte Caru’ cu Bere kostet omtrent det en langt dårligere middag på en norsk restaurant ville ha kostet. Du får lett en halvliter til 30 kroner, og en kaffe koster omtrent det samme.
* Lenken er en affiliate-lenke som gir meg en liten andel av et eventuelt salg, og støtter dermed driften av denne bloggen. Prisen du betaler blir ikke påvirket – og lenken er valgt fordi jeg faktisk mener at det er et godt tips.