REISE TIL: LJOSLAND, NORGE

Lite kan måle seg med fjellturer når blåbærrisen gløder og høstlufta er skarp og klar som glass. Og skal du på høstferie på Sørlandet, kan du neppe velge et bedre sted enn Ljosland.

Så tenkte i hvert fall vi da vi besluttet å slå et slag for friluftsliv da vi for første gang måtte forholde oss til skoleverkets høstferie i fjor.

Høyfjell på Sørlandet

Vi hadde leid hytte på Ljosland før. Det var om vinteren, og vi falt hodestups for den lille fjellbygda innerst i en lang dal sørvest i Setesdalsheiene.

Ljosland lå mye nærmere Lillesand enn Hovden, og utleiehyttene var langt rimeligere enn i Bortelid og Gautefall. I tillegg var hyttene koseligere: Med gress på taket og mørkbeiset treverk var de nesten usynlige der de lå spredt mellom bergnabbene.

Enda viktigere var det at naturen her ga ekte høyfjellsfølelse – med bare vidder og rå, nakne knauser som stakk opp fra omgivelsene som forsteinede fabeldyr. Eneste aber var akkurat det samme som vi falt for: Når det blåste opp, føyket spor og konturer igjen til en hvit grøt, og ingen trær ga ly for den isende vinden.

Den slags vær var ikke noen trussel nå. Det var jo oktober. Så Ljosland ble det. Med Kvikk-Lunsj og solbærtoddy, tursko og vindjakker. Og luer og hansker for sikkerhets skyld.

Les mer om Ljosland om vinteren

På våte stier fra Ljosland …

De første fremstøtene mot naturen ble heller halvveis. Først en rask marsj opp til knausen rett øst for hytta, deretter et forsøk på en litt lengre tur før middag.

Hvor skulle vi gå? Kartet^* viste ikke akkurat et virvar av stier ut fra hyttemylderet.

Til slutt besluttet vi å prøve oss sørover fra hyttefeltet Ørnefjell, mot Fisketjønn og Sirisøygard. Det ville sikkert være en passe tur.

Det duskregnet. Stia var kun en stiplet strek i terrenget, lyngen var våt og myrene enda våtere. Snart begynte sokkene også å kjennes mistenkelig som myr. Men familiens ferske skolejente holdt humøret oppe, så da gjorde vi det samme. Først da vinden også surnet, gjorde vi vendereis. Og hytta hadde peis og skotørk.

Sugen på fjelltur? Les om hodejakt på Blefjell!

… og på brede stier

Neste morgen hadde himmelen glemt alt om tåke og nedbør. Skydekket var kun et slør like under sola. Denne gang skulle vi velge rødmerket sti.

Vi peiset på forbi Grønlitjønn og la i vei opp Grønlidalen mot Lakkenstova.

Men stia var jo en bred grusvei! I tillegg gikk den i oppoverbakke. Oppover, oppover ganske nøyaktig 50 høydemetre. På dette underlaget føltes det lengre enn Lindesnes–Nordkapp for en seksåring. Først da vi skar ut og hoppet fra tue til tue i myra langs bekken, ble dette moro. Og plutselig dukket Dagsturhytta opp på toppen av ryggen.

Herfra ble stia endelig en sti. Med steiner å tripptrappe på og lysende, røde T-er som drev oss framover. T for Tone, helt sikkert!

Vi for bortover vidda, flat som en eplekake, og telte tjern og T-er mens vi funderte på hvor langt det egentlig var til Lakkenstova (fem kilometer).

Etter hvert ble bensinstoppene hyppigere. Hver femte T? Hver tredje? Vi spiste matpakkene ved nok et navnløst tjern og snudde.

Nå måtte vi egentlig følge samme vei tilbake. Men den slags er kjedelig, og var det egentlig nødvendig? Landskapet bølget jo mykt og blidt som en sommerdag på sjøen, så vi langet i vei gjennom lyngen og fulgte den bølgende åsryggen østover mot Ljosland.

Ved Kvennevass-skaret reiste naturen seg på to. Men nå var motivasjonen på topp igjen. Og på motsatt ende av Farstølfjellet lokket den svevende steinen – en diger granittkoloss som hviler på tre små slavesteiner og til og med har fått en nyhetsartikkel på NRK.

Nå var bensinstasjonlomma nesten tom, men herfra og hjem gikk det bare nedover. Og da går alt.

Klikk her for å se ledige hytter til leie på Ljosland!^*

Her finner du flere reisetips på Sørlandet!

Ljoslands fineste tur

Selv om svevesteinen, Dagsturhytta og Lakkenstova virket å være Ljoslands folkevandring, gikk høsthelgas fineste tur langs langt mindre opptråkkede stier.

Kartet^* pekte jo ikke ut så mange alternativer. Men det gikk da en sti nordover fra demningen ved Kvennevatnet?

Vi prøvde lykken, og dette ga en helt annen følelse! Etter bakkene opp fra Kvennevasslonæ ledet en smal sti over lyng og myr og danset mellom fjellbjørk. Ved stryket mellom Storsteintjønn og Krakesteintjønn minnet en enslig hytte om hvordan fjellhyttelivet en gang var: Med brønn og skodder til å sette foran vinduene, og – ifølge hytteeieren – bitende kulde før du fikk fyrt i peisen etter ankomst om vinteren.

Her var fjellidyllen! Vi fortsatte på et slags tråkk inn mot Grasdalen hvor stia ble borte. Men det måtte da la seg gjøre å følge platået under Grasdalsfjell til Storsteinbotnen og traske gjennom lyngen til en annen sti begynte øst for Lagatjønn?

Vi spiste matpakker og drakk toddy og kakao med utsikt over urørte vann og myrer og lette oss fram til en passasje ned mot botnen (den var innerst ved myrene), og jobbet oss på tvers av kollene som skilte oss fra stia.

Landskapet glødet, og sola varmet så iherdig at jakke og super måtte av. Det var rene sommeren – bare med høstfarger og knasende klar luft!

Da vi sto ved bilen igjen, var det klart at Ljosland så absolutt frister til gjentakelse. Men kjenner jeg oss rett, vil vi nok drømme om å utforske et nytt sted. For ferdig opptråkkede stier, det er visst for andre.

Klikk her for å se ledige hytter til leie på Ljosland!^*

^_* Lenken er en affiliate-lenke som gir meg en liten andel av et eventuelt salg, og støtter dermed driften av denne bloggen. Prisen du betaler blir ikke påvirket – og lenken er valgt fordi jeg faktisk mener at det er et godt tips.