REISE TIL: LANGEDRAG, NORGE
Alle barneforeldre bør en eller annen gang ta med poden til Langedrag. Enten fordi barnet elsker dyr eller fordi det ganske garantert vil like dem langt bedre etter besøket.
I fjor tok jeg med vår miniputt til naturparken mellom Numedal og Hallingdal, på vei fra bestemor i Sandefjord til min tante i Bergen.
Det eneste jeg har litt dårlig samvittighet for, er at Tone ikke var med. For Langedrag ble en skikkelig drømmedag!
Stedet er fenomenalt i seg selv. Kaninene hopper fritt rundt og geitene klatrer på benkene utenfor kafeen. Du kan klappe fjordinger og høylandsfe, og bli med inn til og revene og reinsdyrene og håndmate dem – alt inkludert i billetten.
I tillegg lusker gauper og ulver rett bak gjerdene.
10 tips til sommerferie i Norge
Et knalltips på Langedrag
Det Johanne og jeg husker aller best, var likevel den ene ekstrabilletten vi kjøpte:
Til Revecamp, et skikkelig besøk inne hos rødreven Kasper og fjellrevene Mira, Jesper og Jonathan. Mens besøk hos ulvene og gaupene har 15-årsgrense, er revecampen åpen for barn over to.
Og for et besøk det ble!
Først fikk vi godbiter, som fjellrevene elegant nappet i seg fra håndflata. Så fikk vi lære mer om de stilige hundedyrene og se hvordan de bor – med godt gjemte utganger nesten overalt i hiet.
Selve høydepunktet kom på slutten.
– Er dere klare for litt revemassasje? Sett dere på rekke med ryggen i været, så ser vi om de har lyst, sa dyrepasseren.
Johanne og jeg inntok posisjonen nær enden av rekka, mens dyrepasseren lokket en av fjellrevene over bangbroa av rygger med en godbit. Snart kjente vi fire poter som tasset over ryggen, tripp-tripp-tripp lettere enn den minste Bukkene Bruse.
Fram og tilbake. Så var det tid for en ny håndmating. Denne gangen ga jeg alle mine godbiter til Johanne, som hadde vært litt for skeptisk under første matpause.
Nå var hun ikke redd. Og gjett hva hun har fortalt aller mest om etter Langedrag-turen!
Les også om min hodejakt på Blefjell!
Dyrene på Langedrag
Vi hadde hatt en topp dag på fjellgården også uten den ekstra billetten. Med kartet over naturparken i hånda gikk vi jo fra det ene dyret til det andre.
Søtest var kaninene som hoppet rundt på gresset og villig lot seg klappe i koserommet ved stallen. Stoltest var hanen som spankulerte rundt mellom grisene. Hestene var mest sultne, gaupene var trøttest og geitene mest nysgjerrige.
Elgene var størst. Skikkelig digre. Da vi kunne bli med på elgmating, silte også regnet ned, så dem lot vi spise i fred.
Men villsvinmatingen fikk vi med oss. Nøff nøff. Og reinsdyrene fikk hilse på inne i innhegningen, og la spise lav fra hånda mens vi sto på rekke.
– Stå tett sammen. Det hender at reinsdyrene glemmer at de har gevir. Da kan de prøve å gå mellom dere hvis dere står med litt for stort mellomrom, formanet dyrepasseren.
Det rådet fulgte vi. Reinsdyrgevirene er digre! Det villeste er at reinen feller geviret hvert år, så hele stasen hadde vokst ut siden forrige høst. (Det er den viktigste forskjellen mellom horn og gevir, horn sitter på hele livet.)
Lærte vi mer? Sikkert. Men vi fikk også testet ziplinen og klatreveggen.
Og neste gang vi skal til Langedrag, må Tone være med.
