Det begynner å bli mange av dem nå: Gratis guidede fotturer der hele virksomheten baserer seg på tips fra turistene. De fins i Praha, Budapest, London, Berlin, Dublin, Krakow og alle de store polske turistbyene… hvis jeg slutter oppramsinga nå, slipper jeg å glemme noen… og København. (Det fins «gratis» guidede turer i Oslo også, forresten.)
Når noen tilbyr en tjeneste gratis, blir det vanskelig å ta seg betalt. Det er dermed trolig at guidede grunn-turer i storbyene om noen få år alltid er «gratis», og at turistguider som ønsker forutsigbar lønn dermed må finne seg andre nisjer – eller et annet yrke.
Er dette nok et eksempel på kappløpet mot bunn for arbeider- og middelklassen? Og hvordan oppleves den nye virkeligheten som turist?
Jeg ble med Copenhagen Free Walking Tour på en av deres guidede turer.
Les mine tips til hva du bør se og gjøre i København!
De gule paraplyers plass
Starten på Rådhuspladsen var som den måtte være, en diger bøling av mennesker i rotete oppstilling foran trappa, som første skoledag minus ranslene, de nye klærne og stolte mammaer. Gratisturer sikter mot antall. De slentrende vandringene gatelangs i liten gruppe blir en av nisjene som er igjen for betalte guider.
I alle hjørner sto innpiskere med refleksgul paraply og liste. Foran rådhustrappa sto enda et par av dem. Og på øverste trinn sto den høyest gaukende innpiskeren av dem alle. De minnet om en gjenforeningsfest for et backpackerhostel, jeg tror ingen av dem var danske, og alle sammen var de noen få år for gamle til egentlig å loffe fra bar til bar på minimalt budsjett.
Til slutt var alle gjerrige turister på Rådhuspladsen hanket inn, vi ble fordelt i tre grupper og tildelt hver vår guide. Så startet moroa.
(PS! Les også om Gull-Elvis på Strøget i København.)
Nyforelsket i Køben
For ja, det var moro. Min guide (gruppa var på 28 turister), Victoria Pisauro, havnet i København på grunn av sin danske kjæreste. Etter over ett år her elsker hun byen. Og Danmark. Dansker også, som ifølge Victoria kun har én mørk side:
– Dansker er veldig hyggelige og snille. Men så snart de får en sykkel mellom beina, blir de biking vikings! De dreper gjerne alt som kommer i sin vei, advarte hun.
Høydepunktene i København
Etter den formaningen ledet hun oss kyndig og humørfylt gjennom – eller rettere sagt forbi – det som føltes som de viktigste severdighetene i København (bortsett fra Rundetårn, som vi ikke så).
Vi så blant annet Rådhuspladsen med Tivoli, Domhuset, Nytorv med retterstedet, Gammeltorv, huset hvor Carlsberg-grunnlegger J.C. Andersen ble født, byens eldste gate Magstræde, Nationalmuseet, Christiansborg Slot, Højbro Plads med statuen av biskop Absalon, Nikolaj kirke som er omgjort til kunsthall og restaurant, Det Kongelige Teater og Magasin du Nord hvor H.C. Andersen bodde da han var blitt rik, Nyhavn og Amalienborg.
Her finner du tips til god burger og øl i Kongens by!
Rådhuspladsen
Men først altså København rådhus, med sin gylne statue av biskop Absalon og arkitektur sterkt inspirert av rådhuset i Siena.
Deretter Tivoli, avstandsbeundret fra Rådhuspladsen.
– En mann som eide en del fornøyelsesparker besøkte Tivoli og tok notater for å lære. Han het Walt Disney. Så vi sier at vi har det første DisneyLand, fortalte Victoria.
Før selve vandringen introduserte hun også temaet som skulle vise seg å være en gjenganger i firmaets gjennomgang av Københavns historie: Bybranner. Én i 1728, som brant ned halve byen. Og én i 1795, som slukte i seg den andre halvdelen.
– Den første av dem startet i huset på hjørnet hvor Strøget starter, der hvor 7/11 ligger nå. Den skyldtes visstnok at beboernes syv år gamle sønn hadde lekt med en katt under middagen, og veltet et stearinlys, fortalte Victoria.
Livet på tips
Litt mer fra den guidede turen gjennom København følger nedenfor. Men først litt mer om utgangspunktet for dette blogginnlegget:
Hvordan er det egentlig å være helt prisgitt turistenes frivillige donasjoner i jobben.
– Betalingen varierer veldig. Etter gruppa, hvem de er og stemningen deres, etter vær og dag og min egen dagsform. Noen dager blir ikke like bra. På de dårligste tjener vi kanskje 200 (danske) kroner, og omtrent halvparten av det går til selskapet (som tar kommisjon per person som blir med guiden på tur). På de beste dagene, derimot, kan vi tjene kanskje 3000 kroner, svarte hun.
Legenden om biskop Absalon
Hva så med kunnskapene til en gratisguide? Kan man egentlig stole på turistguiden? Det er alltid et åpent spørsmål, de fleste av dem er nok mer glade i en god historie enn streng kildekritikk og nødvendige forbehold.
Det gjaldt også Victoria, men jeg mener at hun landet på beina. Også i gjenfortellingen av legenden om biskop Absalon, «Københavns grunnlegger», ifølge myten (som bare er tull).
Her følger et forsøk på å gjenfortelle Victorias gjenfortelling:
– I 1167 ble Absalon bedt av kongen om å dra til København for å beskytte byen. Han bygde murer rundt hele byen, bortsett fra mot én side: sjøen. Og som dere vet, angriper sjørøvere gjerne nettopp fra sjøen, så akkurat dette skjedde. Da ble Absalon sint. Så sint at han tok med seg 6000 mann og la ut på jakt etter piratene i skip. Noen stor sjømann kan han ikke ha vært, for han seilte seg bort (?) og rotet rundt i Østersjøen i åtte år før han fant dem. Etter å ha vunnet slaget på stranda et sted i Tyskland (vendernes hovedstad Arkona i Rügen, ifølge Katolsk.no), slo han gudestatuene deres – for de var hedninger – i stykker med øks. Hedningene var sikre på at lynet ville slå ned i enhver som ødela de statuene, i straff fra gudene. Men det kom ingen lyn. Himmelen åpnet seg ikke. Da de skjønte at Absalons gud var sterkere enn deres, omvendte de seg.
Igjen ifølge Katolsk.no var det strengt tatt ikke snakk om noen overbevisning. Snarere fikk venderne et ultimatum, hvor alternativet var å henrettes. (Les gjerne hele deres beretning om Absalon.)
Kildekritikken gir altså Victoria litt småskjenn. Men ikke verre enn du må regne med blant betalte guider. Og nordcarolineren gjorde som alle guider bør: Hun overdrev med stil. Les bare avslutningen på Absalon-seansen.
– Dere tenker kanskje at historien om Absalon høres overdrevet ut. Og sannheten er at han nedskrev legenden selv, smilte hun og la til som den reneste punchline:
– På den annen side skrev han også at han seilte seg vill i Østersjøen i åtte år. Så kanskje den ikke er så overdrevet likevel.
Det verste med tipsing
Jeg vet ikke hva hun tjente på min tur gjennom København. Men utfra sedlene jeg så, havnet hun et sted midt mellom beste og verste nivå. Men jeg vet ikke.
Og nettopp dette er selve møkka med tipsbasert avlønning. Hvor mye skal man gi? Hvis systemet ikke skal føre oss lenger inn mot Walmart-verden hvor de fleste av oss er et underbetalt løsarbeidproletat, må totalbeløpet bli det samme som en tilsvarende tur på fast betaling ville koste – gitt likt antall turister per gruppe. Altså må alle enten betale det samme, eller så må noen tipse mer enn turen egentlig skulle koste.
Siden vi aner ikke hva de andre gir, og heller ikke regnestykket bak guidens fortjeneste, må vi ta en sjans. Selv ga jeg 100 danske. Hvis 28 ga så mye, kom Victoria godt ut av det. Denne gang. For dette var helg. Og i ukedagene er nok turistene langt færre.
