Ananuri: Borgen midt i ingenting

,

REISE TIL: ANANURI, GEORGIA

Den dukket opp som ut av ingenting rundt en sving: Et rektangel av krenelerte murer med tårn i hjørnene, og med to kirker som stakk de butte spirene opp bak vernet.

Det var Ananuri-borgen, i varm sandfarge på en grønn rygg over et blått vann.

Et annet sted hadde den kanskje ikke gjort så sterkt inntrykk. Men dette var ikke et annet sted. Vi hadde kjørt i sju mil nordover fra Tbilisi, og det hadde minnet om å kjøre ut fra Reykjavik på Island. Så snart den georgiske hovedstaden slapp taket, var vi midt i naturen. Skogkledde lier avløste hverandre, og monotonien ble kun brutt hver gang vi bråstoppet bak en saueflokk på vei beite.

Men her traff vi altså påny sporene av Georgias lange historie for sivilisasjon.

Les mer om å reise til Georgia her!

Ananuri – en historie

Ananuri kirke i Georgia
Sørveggen er rikt dekorert og godt synlig over murene. Det er kanskje ikke tilfeldig all den tid det gjorde prakten synlig for alle reisende fra resten av Georgia.

I middelalderen var Ananuri basen til Aragvi-ene, et dynasti av eristavi – hertuger – som tok kontroll disse dalstrøkene på 1200-tallet.

Det var et strategisk sted. Aragvi-elva rant like nedenfor. Og enda viktigere: Den eldgamle ruta til Russland over Kaukasus måtte passere her.

Klanen bygde to befestninger forbundet med høye murer. Den øvre ble beskyttet av et digert, kvadratisk tårn, Sheupouvari, som fortsatt står der like intakt.

Det var rundt det tårnet Aragvi-klanen til slutt måtte gi tapt da en rivaliserende klan angrep dem i 1739. Fiendene klarte å innta borgen. Bygningene ble satt fyr på, men Aragvi-ene fikk en verre behandling: De ble tatt av dage alle som en.

Les også om fjellturene vi var på vei til, i Georgias Kaukasus!

Kirkene i Ananuri

Da vår marshrutka stoppet ovenfor murporten, var ufred og massakrer det siste som datt inn i tankene. Fuglene sang, løvtrærne suste, og på snora mellom to av trærne blafret klesvasken i sterke farger.

Ananuri i Georgia
Dagligliv og severdigheter om hverandre.

Innenfor murene var det like stille. Den eldste Maria-kirka sto tom. Men i den store, Marias himmelfart-kirken (Ghvtismshobeli) fra 1689 var menigheten samlet til messe. Korsangen kom fra en CD, men duften av røkelse og blussene fra stearinlysene var ekte.

Dekorasjonen var spartansk, de fleste freskene ble ødelagt i brannen som førte til Aragvi-klanens undergang. Men noen sto der fortsatt, med helgener og glorier bleket av det samme lyset som nå flommet inn gjennom kuppelen.

Maria himmelfartskirken i Ananuri i Georgia
Inne i kirka.

På utsida var særlig den søndre fasaden flott – den sida som reisende fra resten av Georgia ble møtt av når de kom ridende eller gående – med georgiske inskripsjoner, relieffigurer, og et gigantisk kors med mønster som en drueranke.

Ananuri-borgen er foreslått oppført på UNESCOs verdensarv, og fortsatt uten turister. Bare menigheten, fuglene, og dama som hang opp klesvask utenfor muren.

Snart var også de to norske tilreisende borte. Ananuri var jo kun et stopp mot fjellturer rundt en enda men fantastisk kirke – og store naturopplevelser på veien.

Lik Det vonde liv på Facebook!

fasade kirken i ananuri
Nærbilde av fasaden. Foto: Wikipedia

Du kan se flere bilder av borgen og kirka på denne sida.

Annonser