REISE TIL: TBILISI, GEORGIA

Se én gang på dette bildet fra gamlebyen i Georgias hovedstad Tbilisi. Bilder kan riktignok lyve, og heller ikke dette er helt tilfeldig tatt. Men like fullt: Dette var ikke den eneste bakgaten der husene lener seg over som palmestammer, og takene feller takstein hver gang det blåser opp til storm.

Etter Sovjetunionens sammenbrudd og krigen mot Russland i 2008, er Georgia lutfattig. Hvilket gjør georgiernes generøsitet enda mer imponerende.

Som denne lille parentesen som ønsket meg velkommen til landet:

Bussen til Tbilisi

Jeg skulle ta buss 37 fra flyplassen til Tbilisi sentrum. Det jeg ikke visste, var at man ikke kjøpte billetter av sjåføren men fra en automat.

Reise til Georgia? Les mer om landet her!

Ikke at det bekymret meg heller. Jeg hadde flere 1 lari-mynter etter å ha vekslet alle mine ukrainske penger på flyplassen, så jeg la ryggsekken under setet og begynte å fomle med myntinnkastet.

Det ble med fomling. Billettmaskinen om bord i buss 37 – og trolig de andre bussene i Tbilisi – godtok nemlig kun mynter i valørene 10, 20 and 50 tetri (100 tetri=1 lari). Hva nå? Jeg vurderte å ta bussen uten billett, uten anelse om hvilken risiko for å bli tatt det ville innebære, men først prøvde jeg min siste utvei: Jeg spurte de to eldre damene med enkle grå kåper og bæreposer på fanget om de kunne veksle for meg.

Ingen av dem svarte. I stedet smilte de og en av dem reiste seg, gikk frem til automaten og kjøpte billett til meg. Ikke fikk jeg betale heller. Ikke på vilkår. De bare lukket munnen og ristet på hodet. Og nektet å ta imot mynten min, så lenge at jeg bare måtte gi opp.

En bussbillett er en liten gave. For meg, fra oljeemiratet Norge, er 50 tetri ingenting og knapt nok det.

Men for en georgier? Disse to damene så ikke spesielt velstående ut, selv etter georgisk standard.

Les om mine fjellturer i Kazbegi i Georgia!

Fattige Georgia

Det betyr fattige etter min målestokk. Georgias BNP per innbygger er 9200 USD, noe som gir landet en beskjeden 138. plass i verden, og ifølge FNs utviklingsprogram anser 68 prosent av befolkningen seg som arbeidsløse, mer enn 1000 dollar mindre enn f.eks iranerne.13,44 prosent av befolkningen klarte seg på under 1,25 dollar i 2005 – altså før krigen mot Russland i 2008 men også før oppsvinget de siste par årene.

Uansett, de betalte for meg – en velstående nordeuropeer på ferie (hvor mange georgiere har i råd til å dra på ferie?).

Og jeg tok imot. Jeg tror det er det eneste rette. Man skal respektere folks ønske om å være behjelpelige og snille – og at selv fattige mennesker har rett til å insistere på å betale.