SPONSA REISE TIL: REGENSBURG, TYSKLAND
Tyskland er full av vakre byer, men kan noen av dem egentlig måle seg mot Regensburg?
Jeg tviler, men så er jeg også strengt tatt inhabil. Jeg ble stup forelsket allerede idet jeg rundet veggen til hotellet og fikk se Panoramaet (med stor P):
Middelalder-steinbroa over Donau og gamlebyen med «gjeldstårnet» Schuldturm og de to tårnene til Regensburger Dom som en slags himmelsk vokter på motsatt side.
Det duskregnet og mørket var i ferd med å lukke seg. Snart fylte kaldt novemberregn lufta, men det gjorde ingenting. Jeg var bergtatt.
Og siden hotellet* hadde verdensarvbyens beste beliggenhet, på motsatt bredd av Donau, kunne jeg nyte synet av Bayerns store skjønnhet i tørr varme fra hotellvinduet.
Les om flere høydepunkter i Bayern her!
Veien over Donau
– Regensburg er den største middelalderbyen nord for Alpene, fortalte guiden Rosemarie Stoffregen da hun begynte sin guidede tur rundt gamlebyen neste morgen.
Hun innrømmet riktignok at Bayern også har andre middelalderskatter. Men ingen kunne altså måle seg med hennes hjemby.
– Regensburg har 1000 hus som står fra middelalderen. Nürnberg har kanskje enda flere, men de er spredt rundt siden byen ble bombet under andre verdenskrig. Rothenburg ob der Tauber er kanskje like godt bevart. Men det var en småby. Regensburg var en av Det tysk-romerske rikets største byer, argumenterte hun.
Der vi sto midt på Steinerne Brücke var det vanskelig å motsi henne. I 700 år var den 308 meter lange steinbrua den eneste trygge måten å krysse Donau på mellom Schwartzwald og Budapest.
– Broa er verdens åttende underverk. Den sto modell for både forløperen til Karlsbroen i Praha, Pont d’Avignon, Augustusbrücke i Dresden og middelalderens London Bridge. Og den ga byen enorm rikdom. For å passere den måtte du jo selvfølgelig betale toll, smilte guiden.
Deretter la hun til en detalj som forteller mye om hvordan dagens Tyskland var organisert under Det hellige tysk-romerske riket:
Foran det nordre brotårnet lå Bayern. Når du passerte under det og over på broa, kom du inn i Fristaden Regensburg.
Les mer om Rothenburg ob der Tauber her!
Regensburgs stolte historie
Steinbroa står selvfølgelig som en påle i Regensburgs historie. Men den er ikke alt. Allerede romerne hadde en festning her, Castra Regina, og fire veier som møttes: Fra Lyon, fra Milano over Sankt Bernard-passet, fra Verona over Brennerpasset, og fra dagens Budapest og Praha.
Da folkevandringstida etter romerrikets fall tok knekken på nesten samtlige byer i Tyskland, var Regensburg én av kun fire byer som overlevde.
Og ikke bare overlevde den. Rundt år 1000 var Regensburg den viktigste byen i hele Mellom-Europa med sine 27.000 innbyggere.
– Byen var ekstremt rik. Bokstavelig talt steinrik, så rik at borgerne kunne bygge husene av stein, slo Rosemarie fast.
– Donau var forbindelsen til Konstantinopel, til Silkeveien fra Kina og krydderveien fra India. Én muskatnøtt kostet fem sauer. Folk trodde nemlig at muskat beskyttet mot pest. Og de fant ikke ut at det ikke virket før det var for sent, humret hun.
I tillegg kom en verdifull handelsvare fra Alpene: Salt, eller «hvitt gull» som guiden kalte det.
Les også om historiske Augsburg litt lenger sør i Bayern!
Historien bak en bevart middelalderby
Innenfor Schuldturm ventet gamlebyen. Og for en skatt! Tre hendelser har til sammen sørget for at gamlebyen i Regensburg fortsatt er tilnærmet 100 prosent gotisk:
Først brøt osmanernes erobring av Konstantinopel i 1456 handelsforbindelsene mot Østen. Byen ble fattig. Deretter hadde britene ifølge guiden ikke nok drivstoff til å bombe selve byen da Messerschmitt-fabrikken utenfor Regensburg ble bombet under andre verdenskrig.
– Regensburgerne var lenge lei seg for det. «Et par bomber og vi ville hatt like fine hun som Nürnberg og München». Lenge var nemlig gamlebyen loslitt. Den lå nær verdens ende, «jernteppet», og var fattighuset i Tyskland. Fram til 70-tallet var det ingen murpuss her. Og vi hadde et offentlig badehus hvor du kunne leie et badekar i en time. Folk hadde jo ikke bad hjemme, fortalte hun.
Fattige folk har ikke råd til å rive og bygge nytt. Men nå er murpussen tilbake i gamlebyen, og den er en skjønnhet.
En rundtur i Regensburgs gamleby
I enden av Brückstraße pekte den digre fresken av David og Goliat på Goliathhaus en Regensburg-protestantisk nese til de katolske bayerne utenfor byporten.
Rett borti neste gate lå Altes Rathaus, hvor riksdagen til Det hellige tysk-romerske riket hadde fast tilholdssted fra 1663 til 1806.
I motsatt ende av Rathausplatz lå Tysklands eldste kafé: Café Prinzess. Og like bak den ærverdige kafeen begynte gamlebyens bredeste gate: Wahlenstraße.
– Her holdt italienerne til, og folkene som handlet med Italia. De hadde de dyreste varene og det høyeste tårnet, Goldener Turm, fortalte Rosemarie.
Det eneste tårnet var det derimot ikke. Selv om San Gimignano i Toscana gjerne kalles «middelalderens Manhattan», passer tilnavnet enda bedre på Regensburg. Hele 100 tårn raget over hustakene i middelalderen, ifølge guiden – 28 flere enn i San Gimignano. Og selv om «bare» 20 av dem fortsatt står, er også dette flere enn den toskanske byens 14 eller 16 (avhengig av hvem du spør).
Inspirasjonen til tårnene kom fra Italia, fortalte Rosemarie. Men noen lokale tilpasninger måtte til her nord for Alpene.
– I Italia hadde borgerne gjerne en åpen loggia, som ga en kjølende bris. Her var det kaldt. Derfor murte de dem igjen. På ett av dem, Baumburger Turm, lagde de i stedet en smal balkong.
Overalt i gamlebyen var det historier. Om gravsteinen på en husvegg i smuget Vor der Grieb – et «stolt» trofé fra regensburgernes vandalisme av den jødiske gravplassen i 1519. Om minnesteinene i brosteinen til minne om nazistenes ofre. Om Goldenes Kreuz, hvor keiser Karl V koste seg så mye med en lokal borgerdatter at han ni måneder senere ble far til Don Juan. Og om den mumifiserte katten i veggen på hotell Münchner Hof* – man trodde at katter beskyttet mot onde ånder.
Les flere tips til Tysklandsferien her!
Katedralen og den onde munk
Til slutt sto vi foran katedralen, nesten tilbake der vi startet.
– Det er meningen at du skal føle deg liten, sa Rosemarie om det gotiske mesterverket med 105 meter høye spir, strebebuer og 170 skulpturer på fasaden.
At noen av dem var skjult bak bygningsstillaser, var visstnok som forventet.
– Jeg har bare sett den uten stillaser en gang. Det var i 2006 da paven var på besøk, sa hun.
Hennes katedralfavoritt var uansett i gårdsrommet til bispegården, bak den digre kirka. Ikke bare var selve plassen helt nydelig. Der sto også en meget forunderlig statue.
Forfraså Gänsepredigt-Brunnen ut til å vise en mild og god prest – ikke ulik broder Tuck i Disney’s «Robin Hood»-film – som taler til gjessene. Men bak ryggen åpner mantelen seg og avslører prestens sanne vesen: En ulv griper en gås i nakken.
– Nå skal vi snart spise. Men først vil jeg vise dere én ting, sa vår guide og ledet an ned trappa i enden av gårdsrommet.
Der lå Porta Praetoria som byrommets eneste levning av romernes Castra Regina.
I dag kan du faktisk bo inne i det romerske tårnet, i en suite*, fortalte Rosemarie, uten at jeg ble fristet til å oppgi utsikten fra mitt hotellvindu av den grunn.
Regensburgs mest spesielle restaurant
Nå var tida endelig kommet for lunsj. Jeg var skrubbsulten. Og restauranten vi skulle spise på, var intet mindre enn en severdighet i seg selv.
Historische Wurstkuchl like øst for Steinerne Brücke titulerer seg som verdens eldste bratwurststue, med aner helt tilbake til broa sto ferdig i 1146 og byggeplasskontoret sto ledig. Pølser har stedet servert siden 1806.
– Her i byen sier vi at det er ikke flom før pølsene i Wurstkuchl flyter, fortalte Rosemarie før hun ledet forbi køen foran pølsebua og inn til spisestedets nyere og mer mondene avdeling: Tavernaen i det gamle saltlageret fra 1620.
Der inne kunne du til og med få servert pasta og salat! Jeg valgte likevel en skikkelig Wurstkuchl-spesialitet: Seks bratwurst på en seng av surkål, med sennep og rundstykker som garnityr.
Her snakker vi bayersk kraftkost!
Da siste pølse var inntatt, ålte jeg meg inn i den gamle avdelinga. Den var et syn! I rommet bak en gigantisk kullgrill var det plass til rundt 20 mennesker på benker, blant kobbergryter og gamle bilder på veggene.
Historische Wurstkuchl er nærmest et must for lunsj. For en god middag – fortsatt i ekte Bayern-ånd – anbefaler jeg heller restauranten vi spiste på kvelden før: Weltenburger am Dom, i et nydelig gammelt hus rett bak domkirka og med øl fra verdens eldste klosterbryggeri i tappetårnene.
Også Coming Home er varmt anbefalt, selv om den til forskjell fra de andre to ser ut og føles som en helt vanlig restaurant.
Da jeg satte meg ned der, hadde jeg også vært innom byens svært spesielle julemarked, på området til et verdensarvlistet middelalderkloster (som har blitt omgjort til slott).
Det var helt i Regensburgs ånd, hvor selv de kjedeligste motebutikker har hvelvtak. Den er et eventyr. Og: Nevnte jeg at den er helt utrolig vakker?
Les også om verdens eldste vertshus – like utenfor byen!
Praktiske reisetips til Regensburg følger nedenfor kartet.
Reisen til Bayern var sponset av Det tyske nasjonale turistkontor.
Praktiske reisetips til Regensburg
Regensburg ligger cirka ti mil og 1,5 time med tog nord for flyplassen i München. Fly til München og tog derfra er den desidert letteste måten å reise dit. Fra Kiel er det samme reisetid med bil og tog: 8,5 time.
Hvis budsjettet tillater det, er SORAT Insel-Hotel* definitivt verdt den ekstra prisen. I tillegg til store, behagelige rom får du jo byens beste utsikt. Inne i selve gamlebyen er Münchner Hof* flott – med kattemumie i veggen og streetart både i resepsjonen og bakhagen. Ellers er det mange hoteller i rimeligere prisklasse* i byen.
Som alle andre steder litt sørover i Europa er Regensburg aller finest utenom juli og august. Når det er sagt, er byen trolig fin hele året. Smugene i gamlebyen vil jo gi skygge. Julemarkedet i St. Emmeram-slottet begynner omtrent en måned før jul, de andre julemarkedene i byen noen dager senere.
