SPONSA REISE TIL: REGENSBURG, TYSKLAND

Tyskland og julemarkeder er noe helt spesielt. Jeg har lenge visst det. Men først da jeg endelig reiste dit i julemarkedstid selv, forsto jeg hvor sterk dille tyskerne har på sine «Christkindlmarkt».

Spesielt i Regensburg sto bodene overalt. Nær sagt hver åpning i middelaldergatene var fylt av dem. Noen steder var det bare plass til et par stykker, men det gjorde visst ikke noe. Julemarked skulle det være. Også der.

De fleste markedene hadde ennå ikke åpnet. Ofte skjer det først fredag før advent, og det var fortsatt noen dager til.

Les mer om UNESCO-byen Regensburg her!

Julemarked på et ekte slott

På Bayern-reisens siste dag skulle jeg likevel få oppleve mitt første tyske julemarked. Og ikke et hvilket som helst marked.

Julemarkedet som «tyvstartet» sesongen i Regensburg holdt nemlig til inne i et slott. Og ikke et hvilket som helst slott.

Schloss St. Emmeram er på verdensarvlista og samtidig Tysklands største bebodde slott, med (!) 509 rom og sin helt egne gotiske klostergang.

Å bo i et sånt hus ville ha vært katastrofe for et rotehue som meg, som har måttet lete i kjøleskapet for å finne husnøkkelen. Om fyrstefamilien Thurn und Taxis er som en hvilken som helst fyrstefamilie, vet jeg ikke. Trolig ikke. Uansett taklet de sikkert plassoverdåden greit.

– Legger dere merke til at vedovnen ikke har åpning ut mot rommet? spurte guiden Sebastian på vår guidede slottstur, før han forklarte hvordan det hadde sammenheng med den overdimensjonerte tykkelsen på veggene.

Der, altså inne i veggene, hadde tjenerne beveget seg når de skulle løse praktiske oppgaver som å fyre i ovnen.

Les mer om turen til Bayern her!

Gløgg og krimskrams

Slottsomvisningen var fascinerende, men jeg klødde snart etter å bli ferdig. Fotoforbudet økte ikke tålmodigheten, men verst var den tykke polstringen med ullklær innenfor jakka.

Det var da julemarkedet jeg var her for å se, var det ikke?

Da jeg først ble kjent med fenomenet, fordi hjembyens norsk-østerrikske stjernekokk Edgar Ludl startet julemarked i Sandefjord i 2003, føltes hele greia som en vits: En orgie i tova votter og treutskjæring fra hjemmesløyden. Hvor var glühweinen, liksom?

Siden har jeg kommet til å elske julemarkeder, selv om norsk alkohollovgivning slurper i seg all gløggen. Jeg har digget markedet på Bygdøy. Og på Bærums Verk. Og Randesund lysstøperi. Og …

Nå skulle jeg altså endelig oppleve ekte vare. «Das Vatermarket», eller noe sånt.

St. Emmeram-markedet måtte nødvendigvis være både en nykommer. I Wien hadde de desembermarked allerede i 1296, mens St. Emmeram-slottet var benediktinerkloster helt fram til 1800-tallet.

Men samme det. Her braste bratwurstene på grillen, og dampen sto fra digre kokekar med kraftkost. Og ikke minst: Du kunne kjøpe gløgg. Varm og rykende, med rødvin!

Da gjorde det ikke noe at vareutvalget var fra samme roteskuff som i Norge. For tross alt vet du ikke når du plutselig får behov for en hylle snekret sammen av gamle vinkasser eller et kor av matruskadukker.

Jeg skal ikke påstå at jeg fikk julestemning av det. Ikke i november. Men julemarkedstemning, det fikk jeg.

Les om flere reiseopplevelser i Tyskland!

Reisen til Bayern var sponset av Det tyske nasjonale turistkontor.