REISE TIL: MORELLA, SPANIA
Jeg husker den gang bikiniplakatene til H&M ble sagt å være trafikkfarlige, fordi de fikk (mannlige) sjåfører til å se på helt andre ting enn trafikken. Hvis det stemte, er Morella neppe noe bedre for forsikringsselskapene.
Den lille borgbyen to timers kjøring nord for València roper nemlig på øynene der den stikker opp fra landskapet: Som en pyramide av steinhus med en borg kneisende på toppen, fullstendig omsluttet av stolte murer, og synlig på mange kilometers avstand.
Morella – kongens by
Morella var ikke bare flott sett med turistens øyne. Allerede i 1232 ble byen sett på som helt spesiell. Så spesiell, faktisk, at den fikk kong Jakob I til å bryte løftet han hadde gitt adelsmannen som gjenerobret området fra muslimene, Blasco de Aragón.

Troppeføreren var blitt lovet at han skulle få beholde områdene han hadde erobret. Når det gjaldt Morella, kom kongen imidlertid på andre tanker.
«Morella er ingen plass for noen mann annen enn en konge, for den er like god som et fylke med alle dens besittelser,» forkynte kongen ifølge beretningene. Til slutt fikk han de Aragons aksept for beslutningen, og åstoppbyen ble kongens by.
Allerede for 5000–9000 år siden malte våre forfedre verdensarvlistede jaktscener på kalksteinen i området. Senere etablerte først grekerne og senere romerne bosetning ved den kjegleformede fjelltoppen.
Det var selvfølgelig ikke tanken på å kunne bo i bratte gater som fristet. Men den samme grunnen til at gatene i byen er en prøvelse, gjorde også Morella sentral rent strategisk: Fjelltoppen var et ideelt sted for å kontrollere områdene mellom elva Ebro og kystslettene rundt València.
Les også mine reisetips i byen Valencia!
Å se en åstoppby

Den fargerike historien er likevel ikke grunnen til at Morella er et turistmål. Det skyldes selve byen. Da jeg endelig – etter hele tre fotostopp – kom fram, viste det seg at statusen som en av Spanias vakreste landsbyer var fullt fortjent. Den er like fin på nært hold som på avstand.
Rett utenfor sto buene fra en 1300-talls akvedukt, og rundt selve gamlebyen løp 2,5 kilometer med bymur med sju tårn.
Innenfor Porta de Sant Miquel delte gateløpet seg mellom gater og trapper, på en måte som ga god motivasjon til å gå rett med en gang. Enhver feilmanøvrering ville tross alt innebære mer motbakke.
Det, sammen med arbeidsløshet, har ført til at innbyggertallet har rast fra 7335 i 1900 til rundt 2400 nå.
– Det er upraktisk å bo innenfor murene, med trapper og trange gater. Det er vakkert for turistene, men gjør det vanskelig å bo her, innrømmet Vanessa i byens turistkontor.
Blomsterhandleren Raffaele insisterte på å tenke positivt.
– Det er en middelalderby. Den er rolig, stressless, sa han.
Han hadde rett. Men før jeg hadde sett kronen blant Morellas severdigheter, borgen, kunne jeg ikke tillate meg å innta hvilepuls. Snarere tvert imot. For opp til Santa Maria-kirka, El Jardi dels Poetes – poetenes hage – Sant Francesc-klosteret og selve borgen Castell de Morella, var det bratt!

Utsikten levnet likevel ingen tvil: Du forlater ikke borgbyen uten å ha stått øverst og skuet utover Maestrazgo-fjellene.
Les flere reisetips i Spania her!
Aktiv ferie? Ja takk!
De aller fineste naturopplevelsene ventet likevel utenfor byen. Maestrazgo er nemlig som fjellområder flest: Flotte til å gå turer – eller sykle terrengsykkel.

Selv valgte jeg stia mot nabolandsbyen Xiva de Morella. Den ledet rett under akvedukten og inn i et bølgende landskap av vårblomster og sommerfugler, terrasser og steinmurer. Lyden av kubjeller forkynte at de spinkle tregrindene langs ruta fortsatt sto der av en grunn.
Jeg gikk alene, kun akkompagnert av fuglesang og summende insekter. Om stia ville vært mer folksom om sommeren, vet jeg ikke.
Maestrazgo-fjellene er fulle av turmuligheter. Gjennom dalsøkk og over rygger binder et vell av kløvstier og kjerreveier sammen landsbyene og gårdene, beitene og åkerlappene: Og min sti var bare én av utallige merkede ruter – den lengste av dem langdistanseruta GR 7 fra Tarifa til Alsace i Frankrike.
Den vakre silhuetten
Da jeg gjorde vendereis, raget igjen landsbyen opp som i en fantasy-film. Jeg ble igjen forelsket i Morella.
Og forelskelsen ble i hvert fall ikke mindre da jeg satte meg ned på restauranten Vinatea: Et familiedrevet velsmaktempel med sju–åtte bord under arkene i prydgata Calle Blasco de Aragón.
Der spiste jeg ekte fjellbondekost: Trøffelkroketter og oletta – en vinterstuing som definitivt gir energi til en ny fottur.

Likevel satt jeg i bilen på vei sørover mot Valencia da jeg traff på sauebonden Fidel, med gjeterhunden Sultan baki Land Rover-en og 300 sauer på enga. Fidel ba meg ta følte utover åsryggen, til en åpning i trærne. Tvers over dalen sto Morella opp fra landskapet som en kongekrone.
– Har du sett den? spurte den gamle mannen.
– Mhm, nikket jeg.
– Er den ikke vakker?
Det sto ikke å nekte. Og den nye direkteruta til Valencia har ført den enda nærmere også her fra Norge.
Praktiske reisetips følger under kartet.
Praktiske reisetips til Morella
Byen ligger drøye to timers kjøring fra Valencia. Fra Barcelona tar det litt over tre timer. Du kan også reise dit med buss fra Castellón, men som småbyer flest er det definitivt enklere å ha leiebil.
Vår og høst er beste tider, spesielt hvis du ønsker å ha en aktiv ferie i området. Vinteren er kald og sommeren kan bli svært varm – selv om det skal være svalere her på rundt 1000 meters høyde enn nede langs kysten.