Madrid: Sju barer utenom det vanlige

REISE TIL: MADRID, SPANIA

Madrids døgnrytme er noe for seg selv; hvis jeg er et B-menneske, er den typiske madrileño i kategorien C eller D. I den spanske hovedstaden begynner middagstida klokka ni, og nattelivet begynner tidligst ved midnatt.

En god spanjol tar seg likevel gladelig en pinne også før det – og gjerne en tapa. Derfor er det nær sagt en selvfølge at Madrid er stappfull av kule barer.

På vår langhelg besøkte vi mer enn et knippe – i de fleste kategorier:

Vi var innom eldgamle barer hvor støvet lå tykt over vermutflaskene og treverket, sjarmerende uteserveringer, en fancy takbar med fri utsikt over byens mest overdådige gatekryss – og en tapasrunde som blir gjenstand for et eget blogginnlegg ved leilighet.

Bodega de la Ardosa i Madrid
Bodega de la Ardosa har et bakrom med inngang gjennom selve baren.

Madrids mest sjelfulle barer

Madrids aller mest unike barer var av det gamle slaget. Ikke gamle som i «helt siden 1955 har …», men virkelig gamle.

Allerede i 1417 hadde den daværende forstaden San Ginés et vertshus. Kroene var åpne søndag morgen, og «ikke engang en katt» deltok i høymessen, ifølge nettsida til en av de historiske drikkebulene. (En madrileño hvis alle fire besteforeldre er født i Madrid, kalles for katt, gato.)

Selv om de aller eldste skjenkestedene for lengst har stengt, må du sjelden gå langt for å finne en bar med historie i hver slurk.

I 1900 var det tross alt ikke mindre enn 1437 kroer og vinbutikker i Madrid sentrum.

Les flere tips til langhelgen i Madrid her!

Taberna Antonio Sanches i Madrid
Lite har forandret seg innenfor veggene til Taberna Antonio Sánchez.
Smalt rom i Taberna Antonio Sanches

Taberna Antonio Sánchez

La Latina. C. del Mesón de Paredes, 13

Den aller eldste, Taberna Antonio Sánchez, holdt i hvert fall åpent så tidlig som i februar 1787. Siden da har den aldri vært pusset opp. Med andre ord er det historiske samlingsstedet for kunstnere, forfattere og tyrefektere det rene museet.

Her kunne vi nippe til fluider under utstoppede oksehoder.

– Antonio Sánchez, som eide baren, var tyrefekter og fikk det ene i gave av oksens eier, fortalte bartenderen.

Bildet i toppen av dette innlegget viser for øvrig en fornøyd reiseblogger under et av oksehodene.

Bodega de la Ardosa i Malasaña
Bodega de la Ardosa var tilsynelatende alltid full av folk. Her gjaldt det å ikke gi seg for å komme fram til bardisken.

Bodega de la Ardosa

Malasaña. C. de Colón, 13

Min desiderte favoritt var «bare» 133 år gammel og mye nærmere leiligheten vår. Nesten tvers overfor den fantastiske San Antonio de Los Alemanes-kirka snublet vi over Bodega de la Ardosa.

Det knøttlille lokalet var like fullt som det var mørkt, med flasker på hele veggen bak bardisken som i et bibliotek. Vi stilte oss opp ved et av vintønne-bordene og bestilte hvert vårt glass. Tavla over tappetårnene lovet tapas og husets spesialitet, den hvitløkstunge gazpacho-søsteren salmorejo.

Da vi nesten hadde drukket opp, kunne jeg ikke dy meg. Var det ikke enda et rom innenfor bardisken? Jeg fikk et nikk fra servitøren og krøp under bardisken. Bak veggen skjulte det seg et enda mindre rom, L-formet, med tre-fire små tønnebord hvor folk presset seg sammen.

Fornøyd krabbet jeg tilbake under bardisken, drakk ut så vi kunne fortsette til neste historiske Madrid-bar.

Powered by GetYourGuide

Taberna Ángel Sierra

Chueca. Calle Gravina, 11

Da vi snublet over Bodega de la Ardosa, var vi egentlig på vei til dette stilige vannhullet øverst på Plaza de Chueca.

Taberna de Angel Sierra
Det er ingenting å utsette på beliggenheten til Taberna de Angel Sierra.
Vintønner langs veggene i Taberna de Angel Sierra
Baren ble opprinnelig lagd som vinkjeller. Det synes.

Taberna Ángel Sierra ble egentlig bygd som en vinkjeller i 1908, men ble omgjort til taverna av Ángel Sierra ni år senere. Med digre eikefat, flasker og krimskrams langs veggene i den dunkle kjelleren og fresker og andalusiske fliser foran baren – de to har separate innganger fra hver sin gate – så den (trolig) uendret ut fra den gang strøkets arbeidere kom hit for å fylle flaskene fra vermutfatene.

Tavernaen ble for øvrig brukt som filmkulisse i Pedro Almodóvars «Min hemmelige blomst» i 1995.

Baren La Venencia i Madrids sentrum
La Venencia har fortsatt fotoforbud. Utover åpningstider er nettsida faktisk helt blank.

La Venencia

Barrio de las Letras.Calle de Echegaray, 7

Madrids aller mest sagnomsuste bar er trolig La Venencia. Sherry-baren i en smal sidegate sørøst for Sol er riktignok «bare» fra 1922. De sepiafargede veggene og det tykke støvlaget på flaskene gjør likevel at den ser ut til å ha vært urgammel allerede da Ernest Hemingway drakk her under den spanske borgerkrigen.

Lonely Planet påstår at Hemingway drakk her fordi baren var et samlingssted for republikanske soldater, og at spionene var så mange at baren innførte fotoforbud.

Forbudet håndheves fortsatt. Derfor får du hverken se bilder av tyrefekterplakatene, kalkstrekene som bartenderne bruker for å holde kontroll over hvor mange glass du skal betale for, eller utvalget av sherry fra knusktørr fino til mørk og nøtteaktig oloroso.

Utsikt fra Azotea Circulo de Bellas Artes
Det er ikke uten grunn at de aller fleste takbarene ligger langs Gran Via. Dette er utsikten fra Azotea Circulo de Bellas Artes.

Takbaren med Madrids beste utsikt?

Ok, mellomtittelen måtte få et spørsmålstegn. Jeg har jo hverken vært på La Terraza de Hotel Emperador, La Terraza de Óscar, poshe Planta 9 CR7 eller krysset den høytsvevende broa på 360° Rooftop Bar.

De beste Instagram-bildene får du kanskje egentlig fra den sistnevnte. Siden livet ikke handler om Instagram, valgte vi likevel en annen bar langs Gran Via.

Azotea Circulo de Bellas Artes
Madrid ser ikke så verst ut i motsatt retning fra takbaren heller.

Azotea del Círculo

Sol. C. del Marqués de Casa Riera, 2

Azotea del Círculo, eller sirkeltaket, ligger 56 meter over Calle Alcalá akkurat ved starten av Gran Via. Det betyr helt ellevill utsikt over Madrid på sitt aller mest prangende:

Tvers over gata ligger Edificio Metrópolis med sin forgylte kuppel av 30.000 flak bladgull og en tre tonns Nike-skulptur i bronse. I øst blinker Madrids overdådige rådhus Palacio de Cibeles i 100 år gammel liksom-barokk. Og er det ikke Romulus og Remus-statuen som rager over Gran Via – og kvadrigaen fra Brandenburger Tor som rager over takene i vest? Jo visst.

Her lønner det seg med andre ord å se på mer enn drikkekumpanene.

Uteservering utenfor baren El Madroño i Madrid
Så klart du bør ta et glass utenfor populære El Madroño.

Et par fine uteserveringer

Hvis sola skinner, har en nordmann selvfølgelig lyst til å sitte ute. I hvert fall på sørlige breddegrader i den spanske hovedstaden.

Du kan selvfølgelig sette deg ned langs Plaza Mayor hvis du vil drikke vin til overpris. Men hvorfor skal du det? Her er to gode alternativer.

Powered by GetYourGuide
Madrids klassiske jordbærtrelikør madroño på baren El Madroño
Så klart El Madroño er kjent for å servere Madrids klassiske likør med samme navn som baren.

El Madroño

El Madrid de los Austrias. Calle Latoneros, 10

Det var tilsynelatende alltid folk på uteserveringa til denne baren et par hundre meter sør for Plaza Mayor. Med god grunn, skulle det vise seg.

El Madroño hadde ikke bare et sjelfullt indre og malte fliser mellom de rødmalte listene. Siden den åpnet i 1947, har baren også blitt kjent for å servere Madrids tradisjonelle madroño jordbærtrelikør. Vi fikk den servert på husets spesielle måte: I et shotglass laget av kjeks trukket med sjokolade.

Utservering på Plaza del San Andrés i Madrid
Plaza del San Andrés er koselig og livat. Dermed sier det seg selv at plassens cerveceria er et egnet sted å sitte.

Cerveceria San Andrés

La Latina. Plaza de San Andrés, 4

Jeg innrømmer det glatt: Sammenlignet med de andre barene i dette innlegget, er denne baren rimelig ordinær. Men likevel. Finnes det noe deiligere enn å ta en øl i sola på en livlig plass godt utenfor turisttråkket?

Når du attpåtil kan se barokkirka Iglesia de San Andrés Apóstol og uteserveringa ligger hendig plassert mellom Plaza Mayor og den overdådige Real Basílica de San Francisco el Grande, mener jeg at svaret er «nei».

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Finn ut mer om hvordan kommentardataene dine behandles.