REISE TIL: ALGARVE, PORTUGAL
Fins det mer spektakulære strender i Europa enn langs Algarve-kysten i Portugal? Jeg tviler.
Nå har aldri strandliv vært min største reisedrøm, men med barn blir ting litt annerledes. Siden Tone og jeg aldri har vært i Portugal sammen og denne søndre kysten av bacalao-landet var uoppdaget territorium for oss begge, var vi derfor skjønt enige da vårens sol-og-varme-flukt skulle planlegges:
Denne gang skulle vi til Algarve.
To baser, to sider av Algarve
Portugal er ikke stort. I løpet av tre uker har jeg tidligere sust rundt de nordligste to tredjedelene – med to runder og en rute like virrete som en fuglehund.
Det betyr likevel ikke at Algarve-kysten er kort. Samtidig skifter den nærmest totalt karakter omtrent midtveis mellom spanskegrensa og sørvestspissen av Europa:
I vest langs den såkalte Barlavento skyter klippene opp fra bølgene, og spektakulære strender gjemmer seg i vikene. Langs Sotavento i øst er grensa mellom sjø og land diametralt forskjellig. Endeløse sandstrender tegner en rett, gul strek mellom gresset og bølgene.
Vi måtte altså fordele ferien mellom to baser, for å unngå altfor mye bilkjøring på dagsturene.
Valget falt på to av de største og mest interessante byene: Lagos i vest og Faro i øst.
Les mer om min bilferie i Portugal!
Lagom i Lagos
Lagos er den mest bejublede byen i Algarve, selv om – eller kanskje heller fordi – Albufeira er chartermetropolen.
Med fjorårets stivfrosne bad i hotellbassenget på Karpathos friskt i minne, sjekket vi inn på leilighetshotellet Atalaia Sol*. Der lokket de nemlig med oppvarmet basseng. Tro meg, det kommer godt med i mai!
* Lenken er en affiliate-lenke som gir meg en liten andel av et eventuelt salg, og støtter dermed driften av denne bloggen. Prisen du betaler blir ikke påvirket – og lenken er valgt fordi jeg faktisk mener at det er et godt tips.
Hotellet var helt konge. Til slutt klarte jeg likevel å lokke familiens yngste ut av bassenget for å sjekke ut tingene jeg gledet meg mest til å utforske:
Gamlebyen i historiske Lagos og Ponta da Piedade, som er Algarves mest kjente klippeformasjoner.
Førstnevnte ble en liten skuffelse. Forventningene var jo enorme. «Alle» skryter av Lagos*, som gjennom Portugals oppdagertid var siste trygge havn før sjøreisene over havet.
Og visst var den pen. Skuffelsen var at det hadde også andre oppdaget. Med alt som følger med når horder av nordeuropeere inntar trange gater i hvitvaskede bysentre: Her var det lett å kjøpe lunsj, is, glorete suvenirer og nye solbriller. Og desto vanskeligere å finne butikker som minnet om en «ekte» by, tilpasset ekte fastboende.
Noen bomtur var byen likevel ikke. Bare se nedenfor – eller les mer om hva vi så og gjorde i Lagos.
Algarves klipper
Byene er uansett ikke den fremste magneten i Algarve. Den æren tilfaller kombinasjonen av klipper og strender. Og de aller mest berømte – og imponerende – lå kun en kort kjøretur fra hotellet vårt.
Den loddrette stupverdenen på Ponta da Piedade starter like sør for Lagos sentrum, og fortsetter i sikk og sakk med kløfter og rygger, huler, viker og strender hele veien til Praia do Canavial, hvor 3,5 kilometer sandstrand breier seg ut foran bølgene.
For meg var de ikoniske klippene hovedattraksjonen langs Algarve-kysten. Men de var ikke den eneste.
Snaue tre kvarters kjøring mot øst lå for eksempel Algar de Benagil, en sjøhule med «takluke» og Algarves aller mest spektakulære strand. Drømmen om bad måtte jeg likevel droppe. Skal du i land i hula, må du padle eller SUP-e. Og med båttrafikken og bølgene – og en syvåring i reisefølget – var det bare å glemme.
På veien derfra sjekket vi også ut koselige Ferragudo* og stranda Playa dos Caneiros. Livet var godt.
Turistfella Albufeira
Basen for dagene i Sotavento var Faro. Men vi klarte ikke å dy oss. På veien dit måtte vi stoppe innom Albufeira*. Den gamle fiskerbyen omtrent midtveis mellom Lagos og Faro er tross alt Algarves desidert mest berømte – og turisttunge – by.
Forventningene var lave som felt høstløv etter et regnskyll. Og de ble oppfylt. Her var det irske puber og happy hour hele dagen.
Samtidig var det ikke vanskelig å se hvorfor turistene en gang hadde begynt å strømme hit. Beliggenheten var spektakulær – med en bred strand foran de sandgylne klippene hvor byen lå. Og bakenfor gatene med skilt som lovet billig øl og pizza kunne vi fortsatt finne smug som happy hour-industrien ennå ikke ødelagt.
Det aller fineste lå imidlertid en kort kjøretur vest for byen: De fantastiske klippestrendene Praia da Coelha og Praia Castelo.
Fortsatt fred i Faro
Kontrasten til Faro* var slående. Algarves hovedstad og neststørste by er nemlig nettopp det, en by.
Noen skjønnhet var den ikke, men etter Lagos gjorde det ikke noe. Vi nøt følelsen av «ekte» gater og butikker og å stikke innom bakeren og kjøpe nystekte pastel de nata til frokost.
Midt i sentrum lå også den vakre kirka Igreja da Ordem Terceira de Nossa Senhora do Monte do Carmo (puh!) med byens fremste claim to fame, skjelettkapellet Capela dos Ossos.
Les alle mine reisetips i Faro her!
Sightseeing på østre Algarve
Faro var ikke bare sjarmerende. Den var også et glimrende utgangspunkt for å utforske Sotavento. Første stopp var byen vi lenge vurderte å velge som base, Tavira en halvtimes kjøring østover.
Både Aftenposten og diverse bloggere skryter Tavira* opp i skyene, og vi var enige: Den gamle havnebyen langs Ria Formosa er vakker og sjarmerende. Samtidig konkluderte vi med at vi hadde valgt rett. Tre–fire dager her ville vel ha blitt litt kjedelig?
Kjedelig var det ikke på Praia do Barril langs kystveien tilbake. Ikke bare strakk stranda seg endeløst i begge retninger, det gikk også tog ut dit! At surfebølgene slo mannshøyt inn over stranda, hindret riktignok bading. Til gjengjeld gjorde de sandslottbyggingen mye morsommere.
For oss voksne ble likevel Igreja de São Lourenço et kvarters kjøring nordvest for Faro selve høydepunktet langs østre Algarve – for ikke å selve langs Algarve punktum.
Hele kirkerommet var dekket av azulejos. At den lille kirka lå i utkanten av en knøttliten småby, gjorde den bare enda mer utrolig.
Og det var omtrent alt vi rakk på en uke. Litt ferie måtte vi jo også ha.
Les mer om Algarves vakreste kirke her!
Les flere reisetips i Portugal!
Praktiske reisetips til Algarve-ferien kommer nedenfor kartet.
Algarve er Portugals sørligste fastlandsregion, og dekker hele kyststripa langs Cádizbukta i tillegg til litt atlanterhavskyst i vest.
Algarve har trolig Portugals diggeste klima for oss solhungrige nordmenn. Sommeren kan naturligvis bli varm så langt sør i Europa, men for en strandferie er dette likevel en god timing.
Personlig er jeg mer glad i sightseeing enn bading, og da er våren fra mars til mai helt topp. På denne tida er temperaturen nærmere 20 enn 30 grader, og det er færre folk på strendene og i f.eks. Algar de Benagil.
Høsten har litt av det beste ved begge de tidligere nevnte årstidene: Vannet holder seg varmt mens lufta blir mindre trykkende varm enn i sommermånedene. Regn imidlertid med at landskapet er rimelig brunsvidd på denne årstida.
Norwegian og SAS flyr direkte til Faro fra Oslo. Et annet alternativ, som for oss ble minst like enkelt og langt billigere, var å fly via mellomlanding til Lisboa. Derfra er det cirka 2,5 times kjøring til Faro eller Lagos.
Det er haugevis av muligheter for guidede rundturer*, men en leiebil er absolutt anbefalt hvis du vil se en del i ferien. Mitt tips er som alltid å søke opp billigste leiebil i riktig størrelse på en prissammenligningstjeneste som AutoEurope*. Algarve er greit forbundet med gode veier, med motorvei helt fra Lagos til spanskegrensa. Hvis du vil ta buss rundt i området, anbefaler jeg å sjekke ut denne nettsiden.
Hvis målet med ferien er å bade og vandre ved de mest spektakulære klippene, peker Lagos* seg ut som et naturlig valg. Selve byen er også pen, selv om det er mange år siden den kunne kalles en uoppdaget perle.
Også Albufeira* har flotte klippestrender i utkanten, men som du sikkert har skjønt av resten av dette blogginnlegget, er selve byen en skikkelig turistghetto. Hvis du liker den slags, skal jeg likevel ikke nekte deg.
I øst er Faro* mitt førstevalg. Den er nemlig en skikkelig by. Tavira* litt lenger øst er likevel et bedre valg hvis du ønsker å bo i en pen, stille og romantisk by.
Golfentusiaster eller luksusdyr har det trolig også flott i det såkalte gylne triangelet* vest for Faro.
* Lenken er en affiliate-lenke som gir meg en liten andel av et eventuelt salg, og støtter dermed driften av denne bloggen. Prisen du betaler blir ikke påvirket – og lenken er valgt fordi jeg faktisk mener at det er et godt tips.