REISE TIL: SPLIT, KROATIA
Europa har mange flotte gamlebyer, men ingen av dem har en like fantastisk historie som gamlebyen i Split.
Byen som med rundt 180.000 innbyggere er Kroatias nest største, startet rett og slett sitt liv som palasset til den romerske keiseren Diokletian (236-311) ved det som den gang ble kalt Spalatum.
Og de romerske restene er fortsatt lett synlige. Det gjør Split til en by og verdensarvsted som virkelig fortjener et besøk (selv om du neppe vil være alene om å gjøre det.
Da palasset ble by
Diokletian flyttet inn i sitt slott i 305 e.Kr., samme år som han frivillig abdiserte fra tittelen som romersk keiser (som førstemann til å gå av frivillig).
Rundt 170 år senere valgte vestromerriktets siste keiser Julius Nepos også å bosette seg i forgjengerens helt sikkert storslagne palass, som med sine 160 x 190 meter måler voksne 30.400 kvadratmeter.
Men så falt Vestromerriket. I år 493 overtok ostrogoterne makta i Dalmatia. Og selv om bysantinerne, det gamle Østromerriket, gjenvant kontrollen drøye 40 år senere, var storhetstida slutt. Palasset forfalt. Etter enda flere «barbariske» invasjoner søkte de overlevende romerne beskyttelse der de best kunne finne den: I restene av det snart 350 år gamle keiserlige palasset.
Diokletian hadde fått bygd palasset slik at han kunne gå inn i det uten å forlate dekket på et skip. Dermed kunne den nye byen heller ikke beleires skikkelig.
Det ville være feil å si at de nye beboerne behandlet stedet som et museum. I stedet bevarte de det som passet dem, og brukte andre steiner til å bygge sine egne hus. Kjelleren ble brukt som toalett og fylling, og først rensket opp etter andre verdenskrig. Likevel er den nesten-kvadratiske delen av Splits gamleby ifølge Wikipedia verdens best bevarte romerske palass.
Peristil: Hjertet av Split
Jeg husker godt den første gangen jeg entret det gamle palasset. Nokså tilfeldig valgte jeg den beste adkomsten, fra havnepromenaden Riva. Der gikk jeg rett og slett inn i sentrumet gjennom det antikke palassets kjeller, med 1700 år gamle murer på alle sider. Og da jeg kom opp i dagslyset igjen via en steintrapp, sto jeg på Peristil.
Noen meter til venstre lå Jupiters tempel, også kjent som Johannes døperens kapell.
Men det er slettes ikke sikkert at du kommer deg dit så fort.
Peristil er nemlig en fantastisk plass, og på mange måter hjertet av gamlebyen – selv om turistene er så mange at Splits egne innbyggere heller nyter sommerkveldene andre steder. Men for en turist som ønsker seg et fint bilde fra ferien, er den rektangulære plassen uovertruffen.
Da Diokletian bodde her, gjorde Peristil tjeneste som nordlig inngang til keiserens private gemakker. På tre av sidene rager høye søyler, og til høyre vokter en egyptisk sfinks det som engang var Diokletians mausoleum men siden 600-tallet har vært byens katedral, viet ikke til keiseren men til helgenen som ble halshugd under palasseierens vakt og som nå er byens skytsengel, sankt Domnius.
Takket være Café & Restaurant Lvxor på østsida har plassen til og med uteservering med puter til å sitte på i trappene. Det er et fantastisk sted, men har også høye priser og et frynsete rykte.
Heldigvis har gamlebyen i Split også mange andre vannhull og spisesteder, skvist inn i de trange gatene. Men også her må du velge med omhu. Her er tipsene til bloggerne i Almost Landing.
For mer informasjon om byens severdigheter anbefaler jeg Inyourpocket.
Og hvis du virkelig vil bo flott (og dyrt), er Hotel Vestibul Palace(*) et av de beste hotellene jeg har bodd på.
Ut på øyene?
Les om Brac og Kroatias mest berømte strand!
(*) Lenkene går til henholdsvis Momondo.com og Booking.com som gir meg en liten provisjon på et eventuelt salg. Håpet mitt er at dette på sikt kan dekke utgiftene jeg har til å drive reisebloggen. Tida jeg bruker, vil nok forbli ubetalt. Men så er dette også hobbyen min.