REISE TIL: POREČ, KROATIA
Min gamle Kroatia-guidebok ga ikke akkurat Poreč noe gnistrende skussmål: Beskrivelsen «Istrias største turistresort» roper jo ikke «kom å se».
Men i Piran regnet det. I tillegg var det skuldersesong, ikke juli–august, og Poreč lå nærmere enn både Rovinj og Pula. Dermed kunne vi vel like gjerne se den UNESCO-listede Eufrasiusbasilikaen og gjøre det beste ut av det?
Belønningen var en brosteinelagt sjarmbombe som National Geographic senere i år skulle kalle «Kroatias mest undervurderte Adriaterhavsperle».
Les flere tips til reisemål langs Adriaterhavet!
Velkommen til Poreč
Allerede fra parkeringsplassen fikk vi servert byens fremste postkortmotiv: Synet av gamlebyen fra Park Olge Ban hadde riktignok vært flottere i sol, men samme det.
Byen Poreč ble bygd på restene av et romersk castrum (militærleir) og ligger på en lav halvøy som stikker som et skilpaddehode ut fra Istria-halvøya. Midt på kroppen av lave steinhus stakk spiret til Eufrasiusbasilikaen opp og minnet oss om hvorfor vi hadde kjørt hit.
Vi fulgte Ulica Nikole Tesle opp til Trg Slobode. Porečs hovedtorg og gatene mot øst var helt OK, så vårt foreløpige inntrykk var litt «fint, fint, flott, flott, det regner i hvert fall ikke».
Selv om restauranten het Mamma Mia, serverte den i det minste god pizza.
Så snart vi kom inn i den romerske kvadraturen av snorrette gater i rutemønster, fikk pipa en annen lyd. Ulica Decumanus og parallellgata Eufrazijeva ulica var fantastiske. Og mosaikken over basilikanens inngangsportal ga tverrgata Ulica Svetog Eleuterija et fenomenalt blikkfang.
En porečsk kjepphest
Tvers overfor basilikaen lå også en av Porečs kuleste butikker. Bak gardinene av hengende bamser og smykker i butikken By Kumi satt sjefa selv, Kumrije Musljiu (Kumi), ved symaskinen.
Jeg skal være forsiktig med å påstå at alt i butikken var håndlaget av henne, men jeg tror det. Butikken var en verden av fantasi og farger, og umulig å ikke bli forelsket.
– Alt er laget med kjærlighet, sa Kumi. Det var åpenbart, så plutselig hadde jeg hodet til en kjepphest opp stikkende opp fra sekken.
Hester var viktige for romerne; de vasket dem med hansker, børster og aromatiske oljer og stusset manen deres. De er ikke mindre viktige for en ekte norsk hestejente. Men jeg tror ikke det var på grunn av handelen at Kumi tok seg god tid til å prate med oss.
– I Poreč elsker vi turister. Vi er ikke som Barcelona. Turismen skaper jobber og liv, fastslo den blide sømmagikeren og la til at det merkes i gamlebyen.
– Om vinteren er alt stengt. Det åpner til påske og stenger i november, sa hun og serverte dermed en miniguide til når du skal besøke Poreč: Om våren eller høsten, med mindre du vil dele byen med hordene som fyller fire- og femstjernershotellene som skaper skiltjungel langs veiene inn mot byen.
Finn flere flotte reisemål langs Middelhavet!
En utrolig basilika
Etter en gelato fra Venti 22 var det endelig tid for å se severdigheten du ikke kan besøke Poreč uten å se: Eufrasiusbasilikaen er ifølge UNESCO unikt: En komplett samling av basilika, atrium, dåpskapell og bispepalasset fra overgangen fra Romerriket til bysantinerne.
Den første kirka her ble på 300-tallet, og gulvmosaikkene ligger fortsatt i hagen. Fiskemosaikken i oratoriet var omtrent like gammel.
Selve kirka ble påbegynt i år 553, med marmor fra Marmarahavet og Bysants fremste mosaikkunstnere.
Mosaikken i hovedapsen strålte i gull som en slags kroatisk Mini-Ravenna, og her og der lyste like flotte steinmalerier opp mellom søylene.
Poreč kunne like gjerne ha vært et høl; kirka hadde uansett vært verdt hele turen.
Men heldigvis var byen alt annet enn en turistfelle. Den var en godbit, full av gotiske palasser, venetianske fasader, koselige bakgårder og en genial butikk hvis du vil ta med en kjepphest eller bamse hjem fra Istria-ferien.
Les flere reisetips i Kroatia!