REISE TIL: SAINT-ÉMILION, FRANKRIKE
– Jeg liker denne tida av året, sa Pierrick Lavau. De mest intense ukene i hele året var bare dager unna, dagene eller kanskje ukene da 170 mål med vinranker skulle håndplukkes og fraktes i hus for å sakte forvandles til nok en årgang Bordeaux-vin fra Château Bernateu. Dagene da alle valgene han hadde tatt siden forrige vinhøst, skulle bære frukter.
Kanskje var det to dager til, kanskje tre. Kanskje fire eller fem. Men det magiske øyeblikket nærmet seg.
Når en vindrue er moden
Pierrick gikk inn mellom to av rankene, huket seg, og knep av tre druer: Én til seg, og én hver til sine to norske gjester.
Han ville forklare hvordan en vinbonde sjekker om vindruene er modne.
– Først smaker jeg på safta, på balansen mellom syre og sødme. Så sjekker jeg skallet, hvor tykt det er. Jo tynnere det er, jo mer moden er druen, begynte han.
Men druas innerste hemmeligheter gjemte seg i hvordan steinen smakte.
– Når vindruene er nesten modne, knekker steinen deres lett mot tennene. Men smaken er sterk som av en grønn valnøtt. Når de smaker som en lett ristet hasselnøtt, da er druene klare til å høstes, fortalte han.
(Med andre ord: Glem de lyserosa drømmene om livet som vinbonde. Du blir nødt til å smatte og smake på druesteiner.)
Vinbyen Saint-Émilion
Det var en kunst å gjøre alt riktig, men Pierrick hadde i hvert fall forutsetningene for å klare det. Før han tok over gården i 2002, hadde foreldrene hans vært vinbønder. Og før dem igjen hadde ytterligere seks generasjoner dyrket vin her.
I tillegg lå chateauet hans fantastisk til for nettopp vinproduksjon. Fire mil mot vest lå verdens mest berømte vinby (og et annet fantastisk reisemål), Bordeaux. Og bare fem kilometer mot nordvest lå selve Saint-Émilion.
Det siste betød faktisk at Lavau-familiens svakt skrånende vinmarker har status som verdensarv. Og at landskapet rundt 42-åringens gård har vært brukt til vindyrking helt siden romertida.
– Det er grønt her, takket være nærheten til havet. Og mye sol. Med andre ord et perfekt klima for cabernet franc, konstaterte Pierrick og forklarte:
– Cabernet franc liker å ha føttene i fuktig jord og hodet i sola. Derfor vil du også se at alle vinrankene her ligger nord–sør. Slik får druene både morgen- og kveldssol. De er som turistene på stranda, som snur seg for å sole hele kroppen.
– Alle her er vinbønder
De gode forholdene – terroiren – og det sterke navnet til Saint-Émilion AOC innebar også at han på ingen måte var alene om yrkesvalget.
– Han er vindyrker, det huset er en vingård, det der… Alle her er vinbønder, sa han mens han pekte rundt til nabogårdene.
Naboene var med andre ord også konkurrenter i Saint-Étienne-de-Lisse, den lille «landsbyen» hvor Pierrick og kona Karine bodde.
– Det er topp, fastholdt han.
– Alle selger ikke vinen på samme måte. Og konkurransen tvinger meg til å bli bedre og bedre. Jeg er altfor liten til å ha råd til å eksperimentere. Men jeg kan perfeksjonere meg litt etter litt, sa han da jeg intervjuet ham for Magasinet Reiselyst.
Vinsmaking på gården
Han viste rundt i sorteringsrommet der han både bruker optisk robot og menneskelig kløkt til å plukke vekk dårlige druer, maskina som presser ut druesafta, og kjelleren hvor alt sammen lagres på eikefat.
Så var det tid for høydepunktet for oss to nordboere: Vinsmakinga. Ekteparet Lavau hadde et eget, dedikert rom til den slags. Turister er tross alt en viktig kundegruppe for mange vindyrkere rundt Bordeaux.
Pierrick satte fram to glass til hver av oss og skjenket 2009-årgangen fra hver av de to Saint-Émilion Grand Cru-gårdene han og Karine driver: Château Bernateu og Château Tour Peyronneau.
Den førstnevntes vinmarker lå «høyt» i området, i leirbakkene og på kalksteinsplatået. Det andre «slottet» (Château på bordeauxsk betyr egentlig ikke annet enn vingård) hentet druene fra leir- og grusjord på slettelandet.
– Det gjør Bernateu-vinen friskere og fruktigere, mens Tour Peyronneau er mer krydret, forklarte han.
Vinen rullet som flytende rubin rundt i glassene før den fylte munnhula med smak. «Kompleksitet», sa Pierrick. «Rabarbra». «Rød frukt». Men alt jeg kunne smake, var en skikkelig god vin.
Her finner du flere innlegg om vin og vinsmaking!
Og selvfølgelig en vinbutikk
Da vi senere forflyttet oss til selve Saint-Émilion, endte vi igjen på vinsmaking. Selvfølgelig. Selv om det bare bor 2300 mennesker i kommunen, har middelalderbyen tross alt hele 56 spesialiserte vinbutikker.
Vi hadde blitt anbefalt å velge Le Cellier de Saint Emilion.
Det var et lykkelig valg. Briten James Summers skjenket ikke bare rundhåndet i smaksprøveglassene våre. Han tok seg også god tid til å avkorke flere av Bordeaux-vinens hemmeligheter.
Det første var en svært lettfattelig presentasjon av de tre hoveddruetypene i en klassisk flaske Bordeaux:
- Cabernet Sauvignon er skjelettet
- Cabernet Franc er blodet, syrligheten
- Merlot er kjøttet, mykheten
Men først og fremst framholdt han at kvaliteten på en vin i realiteten består av tre ting:
Produktet, etiketten med sin historie, og det du selv gjør den til.
– Produsentene her rundt Bordeaux er ekstremt gode til å kultivere etiketten, sa han.
På gården sin noen kilometer lenger sørøst, fortalte Pierrick Lavau at målet for ham var hva folk fikk ut av vinen hans. (Selv om han er PR-bevisst nok til blant annet å ha blitt intervjuet i Forbes.)
– Til å begynne med er det fint at de snakker om vinen. Men litt lenger ned i flaska ønsker jeg at de bare skal nyte den, sa han.
Én kommentar Legg til din