REISE TIL: MELNIK, BULGARIA
Veneta Mentcheva sa det var Merlot-vin. Merlot høres fjongt ut, men utsalget signaliserte alt annet enn vinsmaking for feinschmeckere. Utsalget hennes var et bord langs gata i Melnik, og vinen sto på 1,5 liters Fanta-flasker.
Lagringsvin var det ikke.
– Den bør drikkes nesten umiddelbart. Helst i løpet av et par dager. Og flaskene bør helst ikke ha stått ute i sola i det hele tatt, fortalte datteren hennes Nadja Patcharska, og fortsatte:
– Vi lager bare vin privat. Derfor selger vi på plastflasker. De fleste her lager sin egen vin, men det er bare to vinkjellere i byen.
Når jeg likevel anbefaler alle litt eventyrlystne å dra på vintur til Bulgaria og Melnik, er det ikke på grunn av plastvinen. Ikke den mer kjente vinen av Siroka Melniska-druen, heller, selv om Winston Churchill skal ha vært en stor fan.
Melniks pyramider
Det er på grunn av byen, og naturen rundt.
Den er Bulgarias minste by, med rett over 200 innbyggere. Den er vakker. Og den ligger helt spektakulært til: De to rekkene av hvitkalkede murhus med røde teglsteinstak og gulv og karmer av brunbeiset tømmer, skjuler seg langs elva i bunnen av en trang canyon.
Og bak husene skyter lyse sandsteinklipper til værs – nesten hvite midt på dagen, og gylne i ettermiddagslyset. Melniks pyramider, kalles de, selv om enkelte av dem minner mer om sopp og obelisker enn om former fra Egypt. Eller om husene i Mummidalen, hvis du ser dem med nordiske øyne.
Vinkjeller i fjellet
Hvis Mummitrollet var fra Bulgaria, hadde han bodd i Melnik.
Han hadde sikkert vært vinbonde. Og kanskje ville jeg til og med ha truffet ham her, i en av de to vinkjellerne i byen, Shestaka.
Eller, trolig ikke. Vinbonden Mitko Manolev liknet ikke på en mummi. Selv om altså Melnik kunne minne om Mummidalen.
Vinkjelleren hans gikk som en tunnel inn i fjellet. Begge vinkjellerene i Melnik gjør det. I Shestaka har Mitkos forfedre gravd seg 20 meter inn. I den andre, Kordopulova, leder gangene 200 meter inn i kalksteinen.
Og begge kjellerne er gravd ut for hånd!
Det er en seriøs mengde slit og strev – skikkelig Det vonde liv, altså. Men hos Mitko var ikke det tema. Han ville heller være ambassadør for det gode livet. Det var jo vin vi skulle snakke om.
Den lå lagret i eike- og kastanjetretønner på rekker langs veggene. Avkappede tømmerstokker på gulvet sørget for bord, mens smijernslamper ga lys og stemning.
Naturvin
Vinen var laget 100 prosent av Mitkos familie, og på akkurat samme måte som da Manolev-ene begynte i bransjen for 130 år siden. Og strengt tatt mye, mye lenger.
– Det er naturlig vin, uten kjemikalier. Ren kvalitet, sa han mens han skjenket opp til vinsmaking.
I dette tilfellet var fargen fyldigere enn smaken. Væsken var dyprød, mens vinen smakte ungt, ikke intenst og kraftig som de bejublede dråpene av Siroka Melniska-druen. På den annen side krevde Mitko bare 20 kroner for en flaske rødvin tappet rett fra fatet.
Winston Churchills vin
Ifølge bulgarerne bestilte Winston Churchill Melnik-vin på tønne for å alltid ha den på lager. Lagring på tønne er faktisk tvingende nødvendig hvis vinen er uten tilsatt konserveringsstoff, slik som vinen fra Shestaka.
– Flaskene vi selger, bør drikkes i løpet av et par uker, fortalte Mitko.
Den vakreste byen i Bulgaria
Det var egentlig ikke vinen som lokket meg til Melnik. Det var bildene. Hele 96 av bygningene er definert som kulturelle monumenter av Bulgaria.
Det aller eldste stammer fra tiden da Melnik var et uavhengig fyrstedømme, fra 1215 til 1395. Resten kom til i byens andre blomstringstid, som startet på 1700-tallet, samtidig med den bulgarske renessansen. På det meste klenget 1300 hus og 70 kirker seg sammen i den trange dalen. Så fulgte branner, og etter andre verdenskrig flyttet grekerne sør over grensa.
Resten av byen ble imidlertid bevart, godt bevart.
– Det er den vakreste byen i hele Bulgaria, fastslo servitøren Georgi Georgiev uten så mye som en halvtone av tvil i stemmen, mens nyinnflyttede Biser Manolov sa seg enig.
– Det er vakkert her, ja. Og veldig varmt. Om sommeren er det egentlig altfor varmt. Den beste tiden er våren og høsten, sier hun.
Akkurat riktig timing for en vintur til Bulgaria, altså. Innhøstingen pleier nemlig å foregå i starten av oktober.
Frister det å reise litt utenfor allfarvei på Balkan? Se flere reisetips her!
