REISE TIL: SØGNE, NORGE

Da jeg var barn, sto det av og til en vinballong og ploppet på badet. Plopp, plopp, plopp, sa den når vinen gjæret. Den gang var temaet for dette blogginnlegget helt utenkelig.

Det handler nemlig om et vingårdsbesøk midt på blaudeste Sørlandet.

Erik Lindås plantet de første vinrankene på Skudeneset Gaard for 13 år siden, mest av alt fordi han syntes de var et pent syn fra vinduene.

Nå har han tittelen «vinbonde» under navnet sitt på visittkortet og 2000 vinstokker på åkeren i den store slynga i elva Sygna. I Stallen har han innredet vinbar som huser blant annet bryllup.

Når kalenderen tillater, arrangerer han også omvisninger med lunsj, som vi slo til på, eller middager med norsk vin i glassene.

– Jeg sier ofte at vi er Norges eldste vinhus. Utenlandske turister blir gjerne kjempeimponert når jeg forteller det – helt til jeg sier når vi startet opp, humret han og la til at den første årgangen er fra 2018.

Den norske vinen

Vingårdene har begynt å poppe opp på Sørlandet – Erik serverte en rødvin fra Farsund til lunsjen og det dyrkes vindruer på Voie i Kristiansand, i Lillesand og Froland.

Men Norge er likevel ikke i ferd med å bli et vinland på linje med Frankrike, Italia og Spania.

– Den største utfordringen her er at sesongen er for kort. Druene trenger minst 160 døgn frostfritt og snøfritt og helst litt varme. Da kan du egentlig ta vekk mesteparten av norgeskartet, fastslo Erik.

Han la til at en frostnatt etter at rankene begynner å sette skudd i slutten av april, betyr slutten for årgangen. I tillegg er blomstringsperioden krevende. Da skal plantene ikke ha mye regn, ikke under 10 grader og heller ikke mye vind.

– Det er ekstremsport å dyrke vin i Norge. Du må ha litt pågangsmot, for det blir noen smeller. Men vi har lagd vin hvert år, fortalte han mens vi gikk mellom de snorrette radene av vinranker.

Se flere reisetips på Sørlandet!

Sørlandske bobler

Vinglasset vi fikk ved ankomst var gårdens egen musserende, Sygna Solaris. Den var, til tross for alle mine fordommer om det umulige ved å dyrke vin i Norge, overraskende god.

At Søgne-vingården hadde spesialisert seg på bobler, hadde naturlige årsaker.

For å lage musserende vin ønsker du nemlig ikke altfor søte druer, kunne vinbonden fortelle. Da blir det nemlig for mye alkohol før andre gangs gjæring – i flaske for å skape boblene.

– Jeg høster som regel druene rundt 1. oktober, av og til så sent som 15. Hvis jeg skulle lage rødvin, måtte jeg ha høstet når vinteren kommer. Jeg har lyst til å høste druene når de er klare, ikke når været forteller at jeg må, sa Erik.

Det vonde liv som vinbonde

En reiseblogg med navnet Det vonde liv burde egentlig vært forbudt å skrive om vin. Eller kanskje ikke.

Vindyrking dreier seg nemlig veldig lite om å rulle, lukte og smake – og veldig mye om å stelle planter. Rene gartneryrket, altså.

– I Kroatia har de et ordtak som sier at «en vingård trenger ingen eiere, bare arbeidere», fortalte vår sørlandske vinbonde.

– Jeg pleier å si at det er én times jobb per plante per år. Det aller meste må gjøres manuelt, beskrev han og ramset opp:

På Skudeneset Gaard hadde han 2000 stokker med åtte bærende skudd, av typene Solaris (hvite) og Rondo (røde til rosé). Hvert år setter hver plante rundt 20 sideskudd som må fjernes. Og hver august må han fjerne det meste av bladverk i druesonen for å gi frukten mest mulig sol.

– Du plantet de første stokkene fordi du syntes det var pent. Hva ser du nå? spurte jeg.

– Nå ser jeg jobb, jobb, jobb, humret han, men la til at han etter vår omvisning skulle ha en hel uke uforstyrret i vinåkeren.

– Det gleder jeg meg stort til.

Etter lunsjen, røstipotet med sørlandsk salat, viste han oss gårdens aller helligste: Vineriet. Der sto ståltankene (ikke så store) og utstyret. I rommet ved siden av fikk vi se rommet hvor vingården to ganger om dagen følger champagnemetoden:

Strender i Søgne? Her er min guide!

Champagnemetoden

I et stativ sto flaskene i skarp vinkel nesten opp ned. Hver morgen og kveld dreier Erik eller assistenten Valeria en og en flaske en kvart omdreining, helt til bunnfallet har sunket til flaskehalsen, tuten fryses, og proppen med bunnfall kan fjernes uten at boblene slippes ut.

Det er en omstendelig prosess, men det «heldige» for Erik var at gården hans tross alt kun lager 1000–1500 flasker i året.

Vikingdrikk

I tillegg lager han grappa, mjød, eplesider og øl. Mjøden hadde forresten en helt utrolig harry kork med norgesflagg.

– Jeg hadde aldri kjøpt en flaske med en sånn kork. Men cruiseturistene elsker det. Vikingdrikk med norsk flagg, humret Erik.

Hvis klimaendringene fortsetter og barnebarnet på tre år overtar bestefars vinlidenskap, kanskje hun får besøk av turister på rene vinferier. I mellomtida er det med ujevne mellomrom heldigvis mulig å slenge seg på et vingårdsbesøk.

PS! Hvis du vil på vinsmaking i Søgne og ikke har egen hytte, stopper buss 42 fra Tangvall nesten rett utenfor vingården, eller du kan gå cirka 20 minutter fra busstoppet Ytre Åros langs linje 40 fra Kristiansand. Du kan også bo på Åros Feriesenter^* noen hundre meter fra sistnevnte busstopp.

^_* Lenken er en affiliate-lenke som gir meg en liten andel av et eventuelt salg, og støtter dermed driften av denne bloggen. Prisen du betaler blir ikke påvirket – og lenken er valgt fordi jeg faktisk mener at det er et godt tips.