REISE TIL: MANDAL, NORGE

Jeg er ingen foodie. For meg er det en fjern tanke å bestille bord på en råflott restaurant et år i forveien for så å la bordbestillingen avgjøre neste års reisemål. Jeg lar ikke et spisested bestemme hvor jeg reiser.

Men for Provianten i Mandal kan jeg gjøre et unntak. Den er jo så nær Tones familiehytte i Søgne. Og så er byen Mandal ganske så skjønn med sine hvite trehus og sin grønnsakshandler på torget. Og sist men ikke minst: Hele stemningen på Provianten er dypt marinert i ekte kjærlighet til maten de serverer.

God var maten også. Bare for å ha påpekt det. Vi mennesker er tross alt i stand til å gjøre mange dumme ting på grunn av kjærlighet.

Vi klarte oss for øvrig himla godt uten bordreservering også, selv midt i juli.

Varmt anbefalt

Vi hadde fått anbefalt restauranten. Av flere. Da forble den likevel bare et navn i en by vi kanskje skulle ta turen til hvis smeigeværet ikke sto oss bi.

Da Mandal-turen ble virkelig og vi faktisk satte oss ned på stedets uterestaurant, var det fordi Tone fant den. Hun har en egen teft for sånt. Og midt imellom skiltene til løfterike spisesteder, var det klart den skilte seg ut. Det er tross alt ikke mange restauranter som kan skilte med eget mikrobryggeri.

I sola, langs elva, i bakgården mellom rødmalte trevegger slo vi oss til. Johanne tok en dupp. Og vi to ble servert knallgod fiskesuppe med assortert sjømat og hjemmelagd dillolje, og en burger så smakfull at jeg kan leve på den i mange rødtkjøttfrie uker (min kjære spiser ikke rødt kjøtt) framover. Hernes, Gudmund så godt vi hadde det!

Kjøttet var fra Sørlandets «egen» slakter Jens Eide, fisken og skalldyrene fra fiskerbåtene 200 meter lenger ned langs elva, og brødet var bakt av restaurantens egen baker, av surdeig, og av mel malt på deres egen kornkvern.

Selv kombuchaen (jeg kjørte) var brygget i huset. Kun Tones hvitvin var hentet fra utlandet. (Og gudskjelov for det.) Kombuchaen var forøvrig en svært positiv overraskelse. Da jeg leste på flaska og oppdaget at det var en gjæret mikstur av økologisk te, like økologisk råsukker og kildevann – skikkelige yogavibber der, altså – ble jeg mildt sagt skeptisk. Men skepsisen var ubegrunnet. Det (for meg) ukjente boblevannet var ordentlig forfriskende.

Kulinarisk verksted

I gamle dager var de rødmalte husene ved bryggekanten langs Mandalselva, naust og lager for fiskeredskaper. Selv om lokalene til Provianten også en stund gjorde nytte som slakteri, må de ha vært gjennom litt av en forvandling.

Når restauranten kaller seg «kulinarisk verksted», er det nemlig ikke tomme ord. Ikke bare har den sin egen baker og samarbeid med lokale produsenter. Også ølet brygger de selv, og snaps og brennevin destilleres i deres eget brenneri. Selv kaffebønnene rister de selv der i Mandal.

Utfra spørsmålene jeg senere stilte gründer og ildsjel Anders Christensen, virket dansken og kjøkkensjef Lotte Øien nærmest som en slags kulinarisk drømmere i alle sine slynger ut fra minste motstands vei.

Han fortalte om snakket om vedfyrt ovn – og ikke bare for stedets italienske pizza – og en ekte lavastein hvor de griller kjøtt og fisk over åpen ild.

– Vi ønsker å fange aromaen, lukta og atmosfæren som vår vedfyrte ovn gir. Og i annenetasjen har vi vårt eget røykeri, la han til.

Selv Tones fiskesuppeskål var laget på stedet, av restaurantens egen keramiker (!)

Den typen omsorg for maten pleier som regel å ledsages av små, jålete retter det er umulig å bli mett av, men heldigvis ikke på stedet der i Mandal. Der var én rett rikelig til å vandre stappmett videre, fortsatt med penger igjen på kortet.

Les også om uthavna Ny-Hellesund i Søgne!

Å drive restaurant i Mandal

Byen Mandal var som allerede nevnt akkurat så koselig om jeg håpet. Sørlandets hvite trehus gjør noe med sjela, og små spesialbutikker helt uten kjedelogo over døra har samme virkning.

Stor er byen derimot ikke. 15.500 innbyggere plasserer sørlandsbyen langt nede på lista over norske småbyer.

Anders Christensen medga at det er krevende å drive en restaurant med ambisjoner i en såpass liten by.

– Generelt har vi en ultrakort og bra sommersesong. Når høsten kommer, kastes vi tilbake til realitetene med å drive i en liten by på Sørlandskysten, sa han.

Chelsea-eierens Mandal-besøk

Likevel har Provianten holdt det gående siden 2008. I 2010 havnet restaurantens delikatessebutikk til og med i Aftenposten, etter at kokken til Chelsea-eier Roman Abramovitsj hadde vært på besøk.

Mens taxien sto på vent utenfor i minst en time, fylte kokken minst 15 bæreposer med snaddermat, som seks flasker med balsamico til 350 kroner flaska.

– Nå er hyllene litt tomme, så vi har måttet bestille en god del nye varer, uttalte Provianten-medeieren Mette Jensen ifølge Aftenposten.

Det er langt fra sikkert om flere russiske oligarker vil legge hamstreturen til Mandal. Men hvis Provianten fortsetter å servere mat som da vi slikket sol og velsmak i sommer, vil de sikkert overleve i mange år til.

– Vi drives vel av et eller annet iboende ønske om at gjestene skal få møte ekte vare. På seg selv kjenner man jo ofte andre, bemerket kjøkkensjefen.

Lik Det vonde liv på Facebook!