REISE TIL: LITTLE VENICE I LONDON, STORBRITANNIA
Foran meg var bildet ren idyll. En muntert bølgende brosteinbrygge med grønne vekster i sprekkene og Napoleon gamle kanoner som fortøyningspeler. Gule påskeliljer som stakk hals opp fra blomsterbøttene. Gamle løvtrær og fulle fuglematere. Og en rad med husbåter hvor søndagen ennå ikke hadde begynt.
Attpåtil var den ene beboeren jeg møtte, Sarah, vennligheten selv da hun stakk hodet ut fra husbåten sin.
– Vi er dyrene i dyrehagen, gliste hun da vi begynte å prate sammen, vel vitende om at det Little Venice hun kaller «hjem», for de aller fleste er en turistattraksjon.
Les om hele helgeturen til London her!
Det grønne liv i Little Venice
Det var bare en hake: Nesten rett over hodet hennes suste trafikken på motorveien A40 Westway, en av Londons mest trafikkerte veier.
– Det er et grønt liv, selv om folk ser det der insisterte hun da hun så hvor jeg rettet blikket.
Tross mine assosiasjoner til julaftenfilmen om Donald, Mikke og Langbeins campingtur – bare at bakteppet hos Sarah allerede var trukket inn – var det lett å se hva hun mente.
Ikke bare fordi Sarah var så hyggelig. Men fordi hun alt annet rundt henne var så fint. Husbåtlivet i Little Venice også, i bunn og grunn. Hittil hadde hun bodd der i 20 år.
– Båten er 70 fot. Innvendig er den vel omtrent på størrelse med en ettroms leilighet i området. Vi har dusj og vaskemaskin, og en 120 liters vanntank som vi fyller én gang i uka. Egentlig er det meningen at vi skal til en sanitærplass for å fylle den. Men det står en vannkran rett der oppe, og søppel og resten kjører jeg bort i trillebår. Jeg kjører ikke ut fra brygga hvis ikke jeg må, fortalte hun før en sensasjonell nyhet plutselig brøt inn i beskrivelsen:
– Nøtteskrika er tilbake!
– Så du den? Den ligner en skjære, men er brun. I fjor bodde den i det treet der. Det vil si: Det bodde en nøtteskrike der. Jeg velger å tenke at dette er den samme.
Historien bak Londons Venezia
Venezia var på ingen måte i tankene da Little Venice ble skapt i 1801, da kanalen til Paddington ble gravd ut slik at tre kanaler møttes i innsjøen Browning’s Pool.
Kanalene var til for varetransport, og den sørlige Paddington Basin skulle knytte vannveien fra Birmingham sammen med landeveien New Road.
Utover 1820-tallet oppdaget Londons aristokrater området, og snart var kanalkrysset omkranset av staselige rikmannshus. Da Lord Byron sammenlignet stedet med Venezia, var det likevel ironisk ment – ifølge London Canals ønsket han rett og slett at det hadde vært mer som den italienske byen.
Navnet Little Venice skal første gang ha dukket opp i 1934, i en detektivroman av Margery Allingham. Og selvfølgelig: Så snart eiendomsmeglerne fikk nyss i et poetisk navn på et boligstrøk, skulle det aldri slippe taket.
Les også om pub-til-pub-vandringen til Londons eldste puber.
Det vonde liv ved kanalen
Navnet og gentrifiseringen til tross, livet i Little Venice var fortsatt ikke bare en dans på matroser.
Det kunne være tungvint. Som når Sarah og naboene fraktet 96 store blomstertønner med trillebår. Og det kunne innebære kamp, blant annet mot bydelens ønske om å få bukt med berg-og-dalbane-følelsen langs brygga.
– Det er den siste strekningen av original brygge som er igjen. Da får det ikke hjelpe at røttene til trærne gjør den ujevn, mente hun.
I tillegg var de jo dyr i dyrehagen, bosatt i første husbåt på vei mot Rembrandt Gardens. Det innebar mer enn 10.000 turister og kontorister forbi lugarvinduet hver dag.
I så måte hadde korona-nedstengingene vært en lise. Ikke bare fordi folkestrømmen avtok. Men også fordi stillheten gjorde underverker for naboskapet.
– Plutselig fant vi ut hvem som bor her og hvem som ikke gjør det. Vi ble rett og slett kjent med naboene.