REISE TIL: MATSUMOTO, JAPAN
En borg i en dal midt blant høye fjell, en borg innenfor en vollgrav innenfor en vollgrav innenfor en vollgrav. Slik kunne Matsumotoborgen, Matsumoto-jō, beskrives da daimyo-ene hersket her.
Det var en formidabel borg, med fem tak og tre tårn, tre vollgraver og tre borggårder. Og det var det fortsatt der den bredte ut sine tak som kråkevinger over slettelandet.
Den frivillige guiden
– Jeg gjør dette for å holde meg ung. Når dere går opp i borgen, tror jeg dere skjønner hva jeg mener, sa Takeshi Yamada. Han var pensjonist, med livlige øyne bak brillene og olivengrønn caps og vest. Det lilla båndet rundt venstrearmen fortalte at han var frivillig guide i borgen.
Det betød at han slettes ikke skulle ha betalt for omvisningen, og at han ikke hadde noe tidspress. De var tross alt 70–80 stykker som tok tørn på å gi turistene gratis omvisning fra teltet utenfor borgporten.
Les også om gratis guidede turer i Tokyo!
Men nå var det slutt på snikksnakket. Hans to norske gjester skulle få et innblikk i Sengoku-periodens bygningskunst.
Maktsymbolet
– Opprinnelig var det over 200 borger i Japan. Nå står bare 12 av dem igjen, deriblant Matsumotoborgen, eller Kråkeborgen (Karasu–jō) som den også kalles fordi den er svart, begynte Takeshi.
– Ingen bodde i den. Daimyo-en bodde i et slott rett østenfor borgen. Så selve borgen hadde tre funksjoner: Den var et maktsymbol, lager, og en siste beskyttelse hvis daimyo-ens hær tapte på slagmarken, forklarte han.
Så langt kom det imidlertid aldri. Fra borgen ble påbegynt i 1504 til føydalsystemet ble opphevet i 1868, ble Matsumotoborgen aldri angrepet.
Borgens oppbygning
Det gamle forsvarsverket var bygd etter et sinnrikt system:
Hver av de tre vollgravene var 50 meter bred, nøyaktig like langt som et gevær kunne skyte. Innenfor vannstengslene bodde samuraiene og deres familier. Til sammen skal de ha talt 6000, hvorav rundt 1000 var stridende og resten kvinner, barn og gamle.
– Jo høyere status samuraien hadde, jo nærmere borgen fikk han bo, fortalte Takeshi.
Hvis fienden faktisk skulle legge på svøm, var forsvarstårnet forberedt på det også: 60 avlange skyteskår (yazanas) sto klare for pil-og-bue, og de 55 kvadratiske teppozama-ene var ment for geværer.
Så langt var alt såre vel. Men borgen hadde fem tak og seks gulv, og det kunne ingen helt forklare. Ei heller Takeshi, som likevel fant enda større mystikk i symbolikken på det ene taket.
Til Japan? Få mer reiseinspirasjon her!
Symbolikken i en borg
Det kan av og til virke som at alt i det gamle Japan hadde symbolsk betydning. Sommerfugler på en kimono symboliserer sjela til levende og døde. Lengden på et bukk viser ærbødighet. Å gi keramikk i bryllupsgave er fy-fy fordi denslags kan knuse i biter, og så videre.
Dyrene over gavlene på japanske borger var selvfølgelig også ladet med symbolikk.
– En åpen munn symboliserer a, den første bokstaven i sanskritalfabetet. En lukket munn symboliserer un, den siste bokstaven. I nord og vest viser figurene kvinnen, i sør og øst mannen, forklarte han og henledet oppmerksomheten vår mot taket av det nordre tårnet.
– Begge figurene har lukket munn. Begge er kvinner. Det er min hodepine, sa han.
Han ledet oss videre. Viste oss tegningen av hvordan Matsumotoborgen må ha sett ut i storhetstida, våpenutstillinga, og samuraiuniformen som voktet en av etasjene som en jedi.
På toppen av den siste trappa ba han oss se opp i taket. Helt oppunder mønet hang et tvinnet tau med bambusstrå og noen hvite papirbiter. Det var borgens helligdom.
– Tauet symboliserer skyer, bambus regn, og hvitt papir torden. Ris trenger regn, regn er viktig, forklarte Takeshi ivrig og la til:
– Det er akkurat som symobryterne!
Puta innenfor bambusforhenget der oppe var mindre positivt ladet. Den var til harakiri. For i det gamle Japan endte krigen med en gang den øverste lederen døde, så puta skulle sikre daimyo-en mulighet til å dø med ære.
De tre månene
Herskerne av Matsumotoborgen brukte aldri den puta. Og stort sett må de ha levd rimelig fredelig. I hvert fall virket det slik da vår frivillige guide presenterte borgens sikkert mest behagelige plass: Måneskinnsplattformen hvor daimyo-en kunne drikke sin sake med utsikt over både hagene og vollgraven.
Her ble Takeshi poetisk.
– Herfra kunne han se tre måner. Skjønner du hvor?
– Hmm. Nei.
– Han så selve månen, og refleksjonene i vollgraven og sakekoppen, forklarte han.
– Men du er ung og romantisk. Hvor er den fjerde?
Igjen måtte jeg melde pass.
– I din elskedes øyne!
Der har du meg, altså. Håpløst mindre romantisk enn en japansk pensjonist i grønn vest og caps. Men jeg har i hvert fall sett Matsumotoborgen.
Mer tradisjonelle reisetips til Matsumoto følger nedenfor bildene.
Praktiske reisetips i Matsumoto
Reise dit
Matsumoto ligger cirka 3,5 timers togtur fra Tokyo og like langt fra Kyoto. Vi reiste fra Tokyo og byttet tog i Nagano, til et skikkelig somletog som faktisk var ganske så trivelig. (Da tar turen betraktelig lengre tid.
Andre ting å se
Matsumoto er først og fremst kjent som en inngangsport til de japanske alpene, med Kamikochi som det fremste utfluktsmålet. Lavt skydekke gjorde at vi ikke tok oss bryet, men du finner tips til steder på byens turistinfoside.
Uansett vær bør du også få med deg kunstmuseet. «Prikkedama» Kusama Yayoi er tross alt herfra, så museet har en fantastisk utstilling av hennes verker. For litt mer figurativ kunst er Japan Ukiyo-E Museum vest for sentrum også anbefalt. Ellers har byen et par småpene gater, som Nawate Street med gamle trehus nær elva. Sakefabrikken på nordsida av Ta-elva litt østover er anbefalt hvis du har lyst til å smake det japanske risskvipet og få en omvisning du garantert ikke skjønner kvidderet av.
Spisesteder
Byen har såpass mange turister at du finner det meste. Vår eneste spiseopplevelse virkelig verdt å nevne, var restauranten Urashima, der vi satt på gulvet og fikk helt fantastisk, japansk mat. Varmt anbefalt!
