REISE TIL: NAGANO–MATSUMOTO, JAPAN

Japan er verdenskjent for togene sine. Da de første Shinkansen-togene ble satt i drift like før Tokyo-OL 1964, var de unike i verden:

De gikk i 210 kilometer i timen. Og de gikk, som de første i verden, på egne høyhastighetsspor i stedet for de gammeldagse skinnene.

Lyntogene er fortsatt et utrolig maskineri. Ta den første og viktigste linja som eksempel: Tokaido Shinkansen mellom Tokyo, Nagoya og Osaka er 0,9 minutter forsinket i gjennomsnitt (medregnet stopp på grunn av jordskjelv, jordskred og andre naturødeleggelser), og har 155 millioner passasjerer i året. Makshastigheten er enda høyere enn da de startet: 285 km/t.

Somletoget fra Nagano

Imponerende var ikke det første ordet som slo meg da vi gikk om bord på Shinonoi-linja, smalsporbanen som sliter seg fram gjennom de japanske alpene.

Men den korte strekningen – vi skulle bare fra Nagano til Matsumoto – var i hvert fall for meg den beste togopplevelsen i hele Japan.

På ferie har du jo tid. Og da er det bare deilig at vinduet tar seg tid til å vise omgivelsene. I hvert fall når grå boligmaskiner og kontorkasser blir byttet ut mot grønne dalsider og søvnige landsbyer.

Så snart vi var ute av Naganos murverden, hadde vi landsbygda rundt oss. Og togføreren hadde god tid. Man må det på smalsporede jernbaner, og i hvert fall når linja er lagt som på Shinonoi.

Ett sted stoppet vi midt i ingenting. Det var noen hus der, og dalbunnen og Azuza-elva nedenfor. Men ingen stasjon. Ingen perronger. Etter et par minutter rygget lokføreren tilbake. Et tog hadde passert oss i motsatt retning, og vi hadde stått på møteplassen.

Jeg tror den slags ville gitt stor frustrasjon på Shinkansen. Men på Japans somletog er det bare trivelig.

Og vi kom da fram til Matsumoto. Selv om det godt kan hende at forsinkelsen var på mer enn 0,9 minutter.

Her finner du alle innlegg om reiser til Japan!