Goslar: Den spill levende bindingsverksbyen

REISE TIL: GOSLAR, TYSKLAND

Europa er fullt av vakre gamlebyer som mest av alt minner om folkemuseer. Så også Tyskland.

De bryter trekronene med sine ranke spir og kreneleringer, og fyller Instagram med brostein, borgtårn og bindingsverk i lute vinkler. Men inni er de halvdøde. Ingen bikkjer og barnevogner og brusende barnelatter, men dør på dør med suvenirbutikker, serveringssteder og stille hoteller med nostalgiske tapeter.

Men det fins heldigvis unntak. Som Goslar.

Vi kom dit lett forsinka på vår biltur til Italia, etter å ha sikksakket gjennom skauene i østre Niedersachsen på jakt etter en snarvei som slettes ikke var snar.

Den perfekte bindingsverksbyen

Allerede ankomsten ga klar beskjed om at Goslar er spesiell. Selv gata Google Maps ledet oss gjennom, var omkranset av bindingsverk og høye gavler, og så svingete at selv en nordmann med stramt tidsskjema ikke trenger fartshumper for å holde hestevognfart.

Etter å ha lempet pikkpakket inn på hotellrommet, inntok vi herlighetene. Og sightseeingen kunne starte umiddelbart.

 

Skrått overfor Gästehaus Verhoeven(*)Domvorhalle, det eneste huset som står igjen etter byens katedral, og parken til keiserpalasset, Kaiserpfalz. Og et armbrøstskudd ned Hoher Weg gikk Königsbrücke over bekken som fortsatt holder vannhjulene til Lohmühle gående. Rett nedenfor lokket bymuseet Goslarer Museum, og lenger borte både gruvemuseet og Zwinger-tårnets lille middelaldermuseum.

Det måtte vente. Det meste måtte vente. Goslar er verdt en reise alene, ikke bare en stopp på en langfart i bil.

Markedsplassen stoppet vi likevel opp. Rathaus Goslar var én ting. Hele plassen var omkranset av bindingsverkshus og skiferfasader, så flotte at to postkort fra  byen strengt tatt aldri bør være like.

Marktplatz i Goslar
Marktplatz, markedsplassen, er vakker. Selv om sola hadde sunket under hustakene på denne uterestaurantene.

Vi kastet lange blikk mot weissbierglassene på uteserveringene. Johanne strakk seg like lengselsfullt fram mot den digre fontenen, lykkelig uvitende om at den sprutende vannet neppe var hennes egentlige yndlingselement.

UNESCOs Goslar

Når Goslar sammen med gruvene i Rammelsberg står på UNESCOs verdensarvliste, skyldes ikke det bare at byen er koselig. De har også en lang og stolt historie.

Bebyggelsen ved Gose ble nevnt allerede i år 979, og allerede tidlig på 1000-tallet ble byen et viktig sete for de saksiske kongene. Keiser Henrik III valgte til og med byens nye katedral da han skulle møte paven.

Uterestaurant i Goslar
Joda, vi hadde nok klart en øl sittende her.

De 47 kirkene, kapellene og klostrene ga sågar byen tilnavnet «Roma i nord», ifølge byens egne turistsider.

Da byens posisjon som keiserby ble svekket etter Fredrik Barbarossa (Rødskjegg), gikk Goslar inn i  hansaen, sammen med blant annet Lüneburg 15 mil lenger nord.

Les også om vakre Lüneburg!

Da Goethe besøkte byen i 1777, var storhetstida likevel forbi. I stedet beskrev dikteren byen som «en keiserby som har råtnet i og med sine privilegier». Og i 1988 stengte Rammelsberg-gruvene for godt, etter å ha utvunnet rikdom fra fjellene i over 1000 år.

Den levende byen

Det var likevel ikke tristesse og nostalgi som møtte oss på vår lille byvandring. Lüneburg er kanskje enda mer perfekt bevart, men vitaliteten i Goslar er det få middelalderbyer som kan matche.

Jo visst var det forgylte bokstaver og malerier på fasadene. Men bak fasadene av bindingsverk var både sko- og klesbutikker, slaktere og kebabsjapper. Og midt blant skogen av spir og kirkeklokker var det indiske og kinesiske restauranter.

Blandinga av middelalder og 21. århundre skyldes selvfølgelig at byen er langt mer enn noe museum, men også hjemsted for 50.000 innbyggere i tillegg til et naturlig sentrum for alle som bor i det nordlige Harz – eller Bloksberg som fjellene er bedre kjent som for oss nordmenn. (Bloksberg er også grunnen til at sykkelskiltene rundt byen er prydet med en heks.)

Hotel Kaizerworth i Goslar
Fasaden til Hotel Kaizerworth sier det meste. Det er ikke Goslars billigste hotell.

Da kvelden kom og Johanne sov søtt i sin provisoriske babyseng – en madrass på gulvet med bager, poser og kofferter som sprinkler – nøt vi godt av byens særegne miks av historie og nåtid.

For hva skal du ellers si om Restaurant Bombay, en indisk takeaway-restaurant som med største selvfølge fyller et bindingsverkshus som er like vakkert som resten av Goslar.

Reise til Tyskland? Her finner du alle innlegg om landet!

(*) Lenken går til Booking.com som gir meg en liten cut av et eventuelt salg hvis dere bestiller rom på hotellet. (Som er enkelt og slitt, men sentralt og egentlig helt ok.)

Lik Det vonde liv på Facebook!

Gammel dame på rullator i Goslar
Jeg kunne ikke dy meg. Dama satte seg jo ned på rullatoren rett foran snuta mi.
Advertisements

Legg inn en kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.