REISE TIL: ÎLE DE RÉ, FRANKRIKE
På koselige Île de Ré kan du nyte sol og sommer – uten stekende middelhavstemperatur.
– Det regner stort sett bare i dagene rundt springflo, og aldri særlig lenge. Og det er mildt. Mimosaen blomstrer i februar. Om sommeren har vi gjerne 25–27 grader i lufta og 18–20 i vannet. Og siden vi er på en øy, svales vi nesten alltid av en svak bris, reklamerte turistsjef Catherine Senand da jeg besøkte Île de Ré for Magasinet Reiselyst.
Faktisk påsto turistsjefen, og enkelte brosjyrer, at området rundt La Rochelle nyter godt av et spesielt mikroklima. Resultatet er rikelig med soltimer – nesten like mange som langs Middelhavet.
– Det eneste du må pakke, er solkrem og solbriller. For lyset er sterkt her, smilte hun.
Franskmennenes ferieøy

Blå himmel og behagelig varme gjør den 2,5 lange øya utenfor Frankrikes vestkyst til en perfekt sommerferie-destinasjon. Bortsett fra én ting, selvfølgelig: Det går ikke direktefly dit.
Det problemet stopper imidlertid ikke franskmennene. Hurtigtogene fra Paris suser til La Rochelle på under tre timer, og derfra går det buss.
Resultatet? Øyas innbyggertall på 20.000 ellevedobles om sommeren, ifølge Wikipedia.
Likevel var Île de Ré velsignet fri for digre hoteller. I stedet lå et utall ferieboliger spredd langs uendeligheten av stille veistubber i og utenfor øyas ti landsbyer.
Les også om den utrolige sanddynen (og strendene) Dune du Pilat!
Sjarmen med Île de Ré


Til å være en formidabelt solrik plass, hadde jeg lite hell med været på min reise til Île de Ré. Det regnet riktignok ikke – akkurat som Catherine Senand sa. Men sol? Stort sett gjemte den seg høyt over et tett teppe av skyer.
De lange strendene i sør og vest fikk ligge i fred. Heldigvis var det uansett nok av steder å utforske.
Landsbyen Ars-en-Ré var en storsjarmør. Malte skodder på hvitkalkede murvegger under røde tak. Den indre havna lå bak en tidevannslås som sikret vann under kjølen selv ved lavvann. Spiret til Saint-Etienne-kirka strakk i været som et svart og hvitt sjømerke.
Det var dette som var sjarmen med Île de Ré: Landsbylivet i krabbefart. Hvor det alltid var tid til en kaffekopp til, eller et glass hvitvin og en tallerken sjømat på en uterestaurant.
Innenfor veggene til Café du Commerce ble lille Ars enda triveligere. Veggene var dekket av krimskrams. Og ved bardisken satt eieren selv, Pierre Ollivier, som startet kafeen i 1984.

– Familien min har hatt sommerhus her siden 1950-tallet. Så for meg var dette en drøm, sa han.
Og fortalte at kafeen slettes ikke hadde sett slik ut bestandig, selv om det var lett å tenke det.
– Da jeg overtok stedet, var det bare en kafé med tomme vegger. Men det har vært kafé i dette huset så lenge folk her kan huske, i hvert fall siden forrige århundreskifte, sa han.
Se flere reisemål i Frankrike her!
Den fineste landsbyen på øya
Også La Flotte hadde en malerisk havn. Likevel var jeg glad for at jeg valgte å sette base i øyas gamle hovedstad, Saint-Martin-de-Ré.

Her var øyas ene verdensarvsted, befestningen av stjerneformede murer og vollgraver utformet av militæringeniøren Vauban. Hvis øyas kirkeklokker varslet om krig, var det hit øyboerne skulle flykte. Det skjedde imidlertid ikke. Selv om britene inntok Île de Ré flere ganger opp gjennom historien, prøvde de seg aldri etter et mislykket beleiringsforsøk i 1627. Og festningen sto først ferdig i 1681.
Murene ga øyhovedstaden en tøff inngangsportal. Men det var innenfor murene sjarmen virkelig viste seg. Søvnige gater med brostein. Hvite murvegger med bleke vindusskodder. Og en d-formet havn med tidevannslås hvor livet utspilte seg.

Her lå uterestaurantene og småbutikkene – en av dem var en spesialbutikk for Tintin! Og når alt jeg ønsket, var å sitte helt stille og gjøre ingenting, sto benkene parat til å hjelpe meg også med det.
Île de Rés muligheter
Strengt tatt kunne jeg gladelig ha holdt meg der. Kanskje med en kort avstikker – til fots – til Didier Fourniers østersfarm og -utsalg RéOstréa hvor godbitene kunne skylles ned med eller uten hvitvin.

Men selvfølgelig. Jeg måtte se mer. Jeg kjørte til vestenden av øya, og kløv opp vindeltrappa i fyrtårnet Phare des Baleines, kjørte forbi saltmarkene og vinrankene, og så lite misunnelig på alle sykkelturistene som tråkket seg rundt på slettene.
Øya har visstnok hele 100 kilometer med flate sykkelstier, hvis du skulle ønske å svette litt selv om temperaturen i seg selv ikke tvinger den fram.
Kanskje det hadde vært en fin tur. Men jeg hadde det fint uansett. Med leiebil. Og et glass vin eller to når jeg satt trygt bak murene i Saint-Martin-de-Ré.
Til Bordeaux? Les om den nydelige gamlebyen!
Praktiske reisetips

Reise til Île de Ré: Enkleste måte er å ta hurtigtoget til La Rochelle fra Paris (snaue tre timer) eller Bordeaux (drøye to). Fra togstasjonen i La Rochelle går det busser til landsbyene på øya.
Hvis du kommer i egen bil, kan du ta broa over fra fastlandet. Den har bompenger, men det er du trolig vant til hjemmefra. (Og fra franske motorveier.) Skal du leie bil, anbefaler jeg prissammenligningstjenesten Auto Europe (*).
Overnatting: Mitt tips er å bo i Saint-Martin-de-Ré (*), siden den har det (etter min mening) koseligste sentrumet. Er målet med ferien derimot å bo på stranda, bør du sette base sør på øya. Nevnte Ars-en-Ré (*) eller f.eks. Le Bois-Plage en Ré (*) kan være gode valg. Bemerk imidlertid at sistnevnte landsby ikke har stort annet å tilby enn nærhet til strand.
Mer informasjon: Turistkontoret har en informativ side om øya, også på engelsk.
Lik Det vonde liv på Facebook!
(*) Lenken er en såkalt affiliate-lenke og gir meg en liten provisjon av et eventuelt salg. Prisen du betaler, er uansett den samme. Les mer om dette her.