REISE TIL: MADRID, SPANIA
For mange år siden, da jeg jobbet i Reiselyst, var jeg med på å lage en artikkelserie med tittelen «Europas vakreste og mest undervurderte storbyer». Den hoppet bukk over Madrid. Den utelatelsen alene beviser at vi bommet.
Madrid er nemlig den rene overflodshornet: Av praktfulle byggverk og plasser, eventyrlige kunstskatter, barer med mer sjel enn Otis Redding, og liv og røre som om byen huser en evig studentuke.
Fra Columbus oppdaget Amerika til begynnelsen av 1800-tallet var Spania det største imperiet i verden. Og fra 1561 var Madrid hovedstaden for dette «riket hvor sola aldri gikk ned».
Selv om Spania snart surret seg bort i en bedagelig aristokratisk døs, var det ikke til å unngå: Kongens by ble full av pralende storhet. Samtidig har kombinasjonen av Francos museale stagnasjon og reaksjonen etterpå gitt byen er vidunderlig kombinasjon av støvete barhyller og Europas kanskje mest liberale, livsglade innbyggere.
Slik opplevde i hvert fall jeg byen da Tone og jeg endelig kom oss på langhelg til Madrid.
Les flere tips til storbyferier her!
Den glemte storbyen
Tone tok mastergraden i Madrid og merket allerede da at byens turistnæring lider under en fascinerende uvitenhet blant folk flest: «Å så deilig, ligger du mest på stranda, da?» var visstnok en typisk kommentar.
Også nå ble min yre glede over å endelig skulle se og gjøre Madrid gjerne møtt med skuldertrekk: «Er det en by å besøke?» En av Tones kollegaer (hun reiste dit for en konferanse og forlenget oppholdet) stakk sporenstreks videre til Valencia så snart hun kunne.
Det gjorde den spanske hovedstaden enda mer attraktiv. Den er nemlig undervurdert.
Valencia er forresten knall! Les mer her!
Madrid utenom turistfellene
Selv i vermouthbaren Venencia, hvor flaskene bak bardisken så ut til å ha samlet støv siden før Hemingway drakk der under den spanske borgerkrigen, gikk samtalene på spansk.
På Mercado de la Cebada, Mercado Antón Martin og de andre markedene vi stakk innom, virket jeg å være den eneste med kamera.
Ja, selv i Museo de Arte Reina Sofia – et av Madrids tre kunstmuseer i den ypperste verdenstoppen – duret vi rett inn uten kø. (Vi hadde vel og merke kjøpt billett på forhånd*.)
* Lenken er en affiliate-lenke som gir meg en liten andel av et eventuelt salg, og støtter dermed driften av denne bloggen. Prisen du betaler blir ikke påvirket – og lenken er valgt fordi jeg faktisk mener at det er et godt tips.
Kun på Chocolatería San Ginés hopet turisthordene seg i en endeløs kø. Så har da også den 130 år gamle churros-kafeen en helt annen vekststrategi enn de fleste liknende institusjoner. Halve plazuelaen hadde blitt forvandlet til filialer, og de har åpnet kafeer i Tokyo, Shanghai, Colombia, Mexico og …
Kanskje ikke overraskende droppet vi hele churrosen. (Det smaker uansett nokså kvalmt.)
Madrid hadde uansett så mye å se og gjøre at vi aldri i verden ville rekke alt. Til det ville selv en uke ha vært i knappeste laget.
Innlegget fortsetter nedenfor reklamen.
Bydelenes Madrid
Med Tone som lokalkjent veiviser utforsket vi alt byens sentrum hadde å by på: Fra leiligheten i utkanten av hipster- og bohemstrøket Malasaña vandret vi nordover gjennom nisjebutikkene i Calle de Fuencarral og østover inn i prideflaggveivende Chueca.
Vi fulgte Gran Via til Plaza de España og fulgte den engelske slottsparken Campo del Moro til kongepalasset Palacio Real de Madrid*: et 3418 rom stort kroneksempel på hvordan Spania fikk kolonirikdommene til å svinne.
* Lenken er en affiliate-lenke som gir meg en liten andel av et eventuelt salg, og støtter dermed driften av denne bloggen. Prisen du betaler blir ikke påvirket – og lenken er valgt fordi jeg faktisk mener at det er et godt tips.
Palassets eget kunstmuseum kan skryte av Velázquez, Caravaggio, Dalí, Titian, … – du skjønner greia – på veggene, men vi droppet det.
I stedet trålet vi gatene i staselige Austrias, Madrids eldste bydel og et må-se for å få med seg Plaza Major, de middelalderske gatene og tapasrestaurantene i La Latina mot sør, det multikulturelle Lavapiés hvor Tone bodde, de trange gatene i litterære Barrio de Las Letras, og det myldrende Sol-Gran Via hvor hele Madrid lot til å samles på Puerta del Sol, nullpunktet som alle veier i Spania måles fra.
Vi tok til og med metroen til byens Frogner, snobbete Barrio de Salamanca, hvor de dyreste butikkene og Michelin-restaurantene neppe ville akseptere Visa-kortet mitt. Heldigvis bød bydelen også på byens (visstnok) beste tortilla española i markedsbula Casa Dani. Den hadde selv to alminnelig gasjerte sørlendinger råd til.
Les mine tips til Madrids beste barer!
Turistene i Madrid og alt de har å gjøre
Vi gikk selvfølgelig glipp av en hel mengde. Som Retiro-parken og loppemarkedet El Rastro.
Noe av det kuleste med Madrid var uansett å oppleve hvordan byen endret karakter fra den ene bydelen til den andre: Fra Chueca hvor en påfuglaktig transvestitt i munter passiar med vennene fikk meg til å føle meg som statist i en Pedro Almodóvar-film, til de stille gatene i Barrio de Las Letras. Fra fortsatt smålurvete Lavapiés til det prangende Austrias og sossete Salamanca.
Det betød ikke at vi ikke prioriterte severdigheter også. Rett nord for Callao og leiligheten lå to av byens flotteste kirker: Iglesia de San Antonio de Los Alemanes og Convento de San Plácido.
Enda flottere var Real Basílica de San Francisco el Grande i La Latina, med en original Goya i det ene kapellet og så mange Velázquez- og Vázquez-malerier i pinakoteket at vi valgte å droppe hele Prado-museet.
I stedet valgte vi Museo de Arte Reina Sofia over både Prado og Museo Thyssen-Bornemisza. Mens Prado er viet «klassisk» maleri og Thyssen-Bornemisza har litt av hvert, er Reina Sofia nemlig et forfriskende pust av modernisme. Og det var enormt! Her hang det ikke én eller to Dalí-er på veggene. Det hang mengder! Folk måpte foran Picassos «Guernica», og omtrent like mange sto gapende foran Ángeles Santos’ «Un mundo».
I tillegg surret vi som sagt rundt på markedene, trålet barene, spiste paella på Marina Ventura, sopp i utallige former på restauranten El Cisne Azul, byens beste tortilla española i Casa Dani og – ikke minst gikk tapasløypa i Calle de la Cava Baja.
Vi rakk altså på langt nær alt Madrid har å se. I så fall holder det ikke med en langhelg. Da trenger du minst en uke.
Les flere tips til reisemål i Spania her!
Praktiske reisetips til Madrid følger under kartet.
Praktiske reisetips i Madrid
Norwegian og Iberia flyr direkte til Madrid fra Oslo. Flytiden er cirka 3:45. Ellers har du som vanlig mange muligheter via mellomlanding, for eksempel med KLM. Tog, sa du? Det tar «bare» drøye 40 timer. God tur!
Kjøp et klippekort med Madrids utmerkede metro allerede på flyplassen. Du bør også skaffe deg et kart over de ulike linjene (eller last det ned her). Det er nemlig hele 11 linjer, så du må ofte regne med å bytte. Du kan selvfølgelig ta taxi, Bolt eller Uber i stedet, men da blir du lett sittende fast i trafikken.
Madrid ligger på 657 meters høyde hele 36 mil fra havet. Det gir et ekstremt innlandsklima med nokså kjølige vintre og brennhete somre. Med andre ord er det definitivt best å reise dit i april–mai eller september–oktober så du unngår de verste ytterlighetene.
Som alltid bør du selvfølgelig bo sentralt. I tillegg bør du unngå å bo langs de aller mest trafikkerte veiene – madrileños er natteravner så trafikken er betydelig selv midt på natta.
I utgangspunktet anbefaler jeg å bo innenfor et slags kvadrat fra det sørlige Chueca* og Malasaña* i nord, Retiro-parken i øst, de øvre deler av La Latina* og Lavapiés* i sør og kongepalasset i vest. Innenfor dette området er det aller meste egentlig i gangavstand så lenge du har gode sko.
Ved å søke etter hoteller i Huertas* eller nær Sol*, skulle du finne et hotell midt i denne firkanten. (Bydelen heter som regel Madrid Centro*, men dette søket da inkludere hoteller i hele dette kvadratet samt noen som ligger noe lenger nord for Gran Via enn jeg anbefaler.
Madrid har så mange severdigheter og andre opplevelser at du er nødt til å velge. En tapasrunde i Calle de la Cava Baja og en tur innom Plaza Mayor er kanskje de eneste virkelig obligatoriske stoppene. Er du i Madrid på søndag, bør du også få med deg loppemarkedet El Rastro. Denne korte lista betyr likevel ikke at du bør legge opp til rolige dager.
Med mindre du virkelig ikke er kunstinteressert, bør du få med deg i hvert fall ett av de tre kunstmuseene , Prado, Reina Sofia eller Thyssen-Bornemisza. I tillegg ville jeg ha sjekket ut de to kirkene Iglesia de San Antonio de Los Alemanes og Real Basílica de San Francisco el Grande.
Stikk også innom et eller flere av innendørsmarkedene. Smijernsmarkedet San Miguel like vest for Plaza Mayor er det mest kjente. Men «alle» bydelene har sitt eget, så her er det bare å velge og vrake.
I tillegg bør du selvfølgelig sjekke ut noen av barene. Madrid har et utall ekstremt spesielle barer hvor historien ligger i tykke (støv)lag utenpå flaskene. Og så klart: Spise godt. Enten du velger Michelin-restauranter eller mer nedpå spisesteder, vil du finne mye god mat i den spanske hovedstaden.