REISE TIL: CADAQUÉS OG FIGUERES, SPANIA

Husker du barndommens sommerparadis? Der du fisket krabber og klatret i trærne, og kjente hver stein og stubbe i hele området? For meg var det Glesvær på Sotra. For Salvador Dalí var sommerparadiset Cadaqués, hvor bestefaren bodde.

Det var også her, i den nordkatalanske fiskerlandsbyen like sør for grensa mot Frankrike, at han først oppdaget moderne malerkunst, i 1916, og hvor den da 13 år gamle gutten fikk sitt første malerstudio året etter.

Et trekantdrama og romantikk

Det var også i Cadaqués at Salvador Dali i 1929 møtte kvinnen som skulle bli hans kone og muse helt til sin død, Gala.

Det var ikke uten dramatikk. Gala, eller Elena Ivanovna Diakonova som hun egentlig het, reiste dit sammen med ektemannen Paul Eluard, på Dalís invitasjon. Men da Eluard dro videre, ble kona hans igjen – hos sin katalanske «venn». Dalís far var bestyrtet og sluttet sporenstreks å støtte sønnen økonomisk. Søsteren hans meldte Gala til Guarda Civil som en hore. Men Dalí og Eluard forble venner.

Da pappa Dalí senere det året leste i avisa at sønnen hadde utstyrt et Kristus-bilde med påskriften «Av og til spytter jeg på min mors portrett for moro», ble det full stopp for forholdet.

Han kastet sønnen ut av huset, gjorde ham arveløs, og ifølge Wikipedia forbød han sønnen å noensinne sette sine bein eller staffelier i Cadaqués.

Casa Salvador Dalí

Året etter løste surrealisten floka greit. Salvador Dalí kjøpte sitt eget hus, i Port Lligat, rett over odden fra barndomsparadiset i Cadaqués.

Det var her, i Casa Salvador Dalí (info og åpningstider her) at jeg fikk se det mest spesielle bolighuset jeg noensinne har besøkt. For Salvador Dalí var ikke bare en surrealistisk kunstner. Han må ha sett også selve livet som kunst, i hvert fall boligen sin. (I selvbiografien «La Vida Segreta de Salvador Dali» skrev han ifølge museets sider at det opprinnelig knøttlille huset som tidligere hadde vært lager for fiskeredskaper, skulle være trangt, «som en livmor».)

Inngangen var gjennom Bjørnelobbyen, utstyrt – som navnet antyder – med en utstoppet isbjørn med smykker og en lampe i labben. Derfra spredte huset seg som en labyrint. Med blindveier og små rom, og eksempel etter eksempel på dekor og staffasje en ekte surrealist verdig. Svømmebassenget hadde leppesofa og popart-inspirerte Pirelli-dekk, andre steder blandet innredningen mer klassiske stiler til et underlig hele.

Andre detaljer viste bare omtanke og kjærlighet. Som veggspeilet, som sørget for å sende morgenens første solstråler mot hodeputa. (Ikke noe smart triks hvis du sover ut etter en fuktig kveld.)

Selve høydepunktet var likevel kunstnerens atelier, der alt sto nøyaktig slik Dalí selv forlot det. To halvferdige malerier på hvert sitt staffeli. Maling ved siden av. Og krims og krams på hyllene.

Byen Cadaqués

Selv om Salvador Dalis hus for meg ble selve høydepunktet i Cadaqués, må også selve byen være blant Katalonias aller vakreste:

En hvitkalket fiskerby som ikke fikk veiforbindelse over Rodes-fjellene før i 1908, og hvor befolkningen da hadde rukket å utvikle både sine egne skikker og en helt egen katalansk dialekt.

De smale gatene steg og sank på kryss og tvers mellom veggene som en blendende hvit labyrint. Og utenfor de fredelige og svale skyggene kunne jeg møte sola igjen langs vannkanten.

Langs stia langs kysten nordøstover mot Cap de Creus – Fastland-Spanias østligste punkt – lå landskapet hvor han hentet mye av inspirasjonen til sitt surrealistiske univers. Det var ikke så vanskelig å se. Mellom de bortgjemte steinstrendene lå et vell av absurde steinformasjoner og ventet på kunstnere med malerskrin og ekstrem bartevoks.

PS! For restauranttips i byen bør du heller sjekke ut bloggen Helles Kitchen!

Dali-museet i Figueres

Ingen Dali-utflukt til Nordøst-Katalonia er likevel komplett uten å også besøke Figueres. Selve byen – hvor Salvador Dali ble født i 1904 – var ikke så spesiell. Men det huser det som kanskje er spanjolens absolutte mesterverk: Teatre-Museu Dalí.

Da det åpnet i 1974, hadde han jobbet med planene helt siden 1961. Og han hadde nådd målet om å gjøre byens nedbrente teater om til en fullstendig surrealistisk enhet, med overraskelser i kø. Sentrale Dali-verker var flankert av gigantiske spesialbygde installasjoner. I sentrum sto «Rainy Cadillac»: en ekte Cadillac med en statue som panserpryd, og med Galas båt nærmest hengende over på toppen av en enorm stabel bildekk.

Så viktig var museet for Dali at han bodde der de siste fem årene av sitt liv, etter at Galas middelalderslott i Púbol (et annet interessant stopp i Dali-stroka) ble for deprimerende for ham. Han har også gravkammeret i kjelleren.

Det får du ikke se. Uten at det trengs. For du vil mye heller ha lyst til å reise tilbake til Cadaqués.

Lik Det vonde liv på Facebook!