REISE TIL: ALMANCIL, PORTUGAL
Algarves vakreste severdighet er ikke der du tror. Den virker også å være en svært godt bevart hemmelighet. I hvert fall var det nesten ingen andre turister der da vi besøkte Igreja de São Lourenço.
Igreja-hva-for-no, tenker du kanskje nå.
For den unnselige barokkirka i den enda mer unnselige landsbyen Almancil er slettes ikke noen Instagram-gjenganger ala klippene og strendene vest i Algarve.
Det burde den ha vært. Rundt den forgylte altertavla er nemlig hele innsida av kirka – inkludert kuppelen og taket – er dekket av azulejos-fliser. Og ikke av det enkle slaget. De viser livet og døden til kirkas helgen Den hellige Laurentius.
Les flere reisetips til Algarve her!
Helgenen og historien
I likhet med de fleste tidlige helgenene hadde den romerske skattmesteren en dramatisk historie: Ifølge sagnet ble han stekt levende som straff for at han fordelte kirkas skatter til de fattige etter at pave Sixtus II ble henrettet. Og i tillegg til å være de fattiges, bibliotekarers og ølbryggeres helgen, er han altså helgenen til denne lille sognekirka i en ekte noksagt-by et par mil utenfor Faro.
Pinefull død er likevel ikke grunn nok til at en gjeng landsbyboere blakker seg for å male livet ditt på kirkeveggene.
For å inspirere det, må landsbyen selv havne i en krise. Og det var akkurat det som skjedde i Almancil tidlig på 1700-tallet.
Sommeren var heit som Laurentius’ henrettelse og landsbyen trengte sårt en ny brønn. Mens de gravde som besatte etter den, nøyde de seg ikke med å be for vann. De lovet også dyrt og hellig at hvis de fant vann, da skulle de gjenoppbygge den falleferdige kirka som ikke engang hadde dører.
Selvfølgelig funket det. Og hvis du reiser til Algarve, bør du ta leiebilen fatt for å se resultatet.
Les også mine reisetips i Faro!
Historien flis for flis
Hadde historien sluttet der, ville det ikke ha vært mange grunner til å kjøre omveien til Igreja de São Lourenço. Kirka er jo både liten og enkel.
Trolig nettopp derfor fikk takken også et annet utløp: Landsbyen hyret inn en av Portugals mest kjente azulejos-mestere Policarpo de Oliveira Bernardes til å dekorere den i 1730.
Han gikk til verks bue for bue, og malte Laurentius’ liv scene for scene:
- Helgenen diskuterer med paven og beklager at han ikke var med ham under henrettelsen. Paven trøster ham med at om tre dager er Laurentius’ hans tur.
- Laurentius blir arrestert for å ha gjemt Roma-kirkas skatter.
- Han presenterer keiseren for kirkas sanne skatter, de fattige.
- Han blir beordret til å nekte for sin tro og omvende til de romerske gudene.
- Laurentius blir grillet levende.
- En engel trøster ham mens han lider martyrdøden og bringer deretter sjelen hans til himmelen.
Når Igreja de São Lourenço er i en særklasse også i det flisefine Portugal, skyldes det en heldig tilfeldighet: Da jordskjelvet i 1755 raserte store deler av landet, gikk den lille kirka klar. Kun fem fliser datt ned fra taket.
Det skyldes selvfølgelig helgenens velsignelse. Eventuelt flaks.
Det er for øvrig fotoforbud i kirka. Bildene i dette innlegget er et utslag av en dose sivil ulydighet. Siden jeg ennå ikke engang har brent lillefingeren under pølsegrillling, antar jeg at Sankt Laurentius synes det er greit.