Lykken er en liten øy

REISE TIL: KROATIA, PERU, MALAWI OG TANZANIA

Jeg levde mine aller første år på en øy, det var der jeg lærte å snakke, gå og gni fargestifter utover et ark. Men jeg tror ikke det er derfor øyer gir meg en helt spesiell ro.

På sett og vis er barndommens verden for alle mennesker som en øy – en strengt begrenset lomme av lovlige plasser med en stor, ukjent verden i en ullen geografi der ute.

Og min verden de tre årene jeg bodde på Steinsland, Sotra, ble slettes ikke preget av øyboertilværelsen. Min verden strakk seg jo på ingen måte helt til havet.

Øyer i Reisepodden

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Men uansett: Øyer gir en helt særegen ro, godt hjulpet av de strenge begrensningene beliggenheten gir.

I den 11. episoden av Reisepodden snakket vi om en del av de mindre øyene, selv valgte jeg ut Biševo og Ponza, og Lena tok for seg Litløy. I tillegg snakket vi om Sardinia og Korsika, og hvordan også slike små minikontinenter skiller seg klart fra fastlandet.

Det kan du lese om på podcastens egen side.

Her skal jeg i stedet trekke fram noen av de aller beste virkelige små øyene jeg har vært på. Altså øyer å reise til for virkelig bare å lese bok, bade litt og bare la humla suse mens du venter på solnedgangen.

Mine beste små, små øyer

Biševo, Kroatia

Bisevo, Kroatia beste øy, strand
Davor og Lilian prøver å få nytt liv på Bisevo i Kroatia.

Biševo er den ytterste bebodde øya i Kroatia. Du kommer dit med båt fra Komiza på naboøya Vis, som du igjen tar ferge til fra Split. Og selv om Vis i seg selv er en stille og fredelig plett sammenlignet med for eksempel Hvar og Brac, er Biševo noe helt for seg selv.

Her ble jeg innkvartert i mitt eget ly – nærmere en gapahuk enn en hytte – over Salbunara-stranda. Og jeg ble tatt med rundt til øyas beboere av vertene Lilian og Davor. De ble selv kalt for «marsboere» på grunn av sine økologiske eksperimenter; men de andre øyboerne var slettes ikke langt unna når det gjaldt særegenheter.

Som Biserka. Hun var 82 og pensjonert overbetjent i det jugoslaviske Økokrim. Nå hadde hun flyttet tilbake til barndomshjemmet, innerst i det som må kunne kalles Biševos sentrum: Den lille husklynga innenfor den herlige sandstranda Porat. Der dyrket hun blomster i hagen og brant rakija på kjøkkenet, og over saftig bannskap fortalte hun om øyboerskapets herligheter.

Framtidsplaner hadde hun også. Når bare naboen på 90 døde, ville hun bli eldstemann på øya…

Biševo har jeg skrevet om i VG. Og overnattingsstedet ligger nå på Airbnb.

Les også om den kroatiske øya Korcula!

Og om den fascinerende gamlebyen i Split!

Isla Khantati, Titicacasjøen, Peru

Isla Khantati, Islas Uros, Titicacasjøen, Peru
Christina og Victor på Isla Khantati i Titicacasjøen.

Titicacasjøen er i seg selv noe av en eiendommelighet: En stor innsjø på 3810 meters høyde – så høyt at du virkelig hiver etter pusten så snart du må gå opp en trapp eller bakke.

Det slipper du på Isla Khantati. Den er nemlig laget av siv. I likhet med de 41 andre sivøyene i Islas Uros er den altså menneskeskapt, av samme materialer som Thor Heyerdahl bygde sin «Ra II». (Hans enda mer kjente flåte «Kon-Tiki» fikk navn etter ypperstepresten og solkongen i en inkalegende om hvite menn som bodde langs Titicacasjøen men som flyktet over Stillehavet vestover etter en massakre.)

Det er likevel ikke historien som gjorde Isla Khantati til en fantastisk opplevelse. Det var homestayen til Cristina Suaña, en innfødt uros som altså har bygd en ekstra hytte og åpnet hjemøya si for turister.

Der bodde jeg godt på stråseng i en stråhytte med stråtak og strågulv, og våknet til butikkbåten – en sivbåt – som kom innom med varer om morgenen. Alt mens Christina og familien forklarte alt som forklares kunne om urosfolkets kultur og levemåte, og husbonden Victor tok meg med på fisketur.

De fleste turistene til Islas Uros sjekker inn på hotell i Puno og besøker sivøyene på dagstur. Men det er mye morsommere å bo hos Christina.

Mumbo Island, Malawi

Mumbo Island, Malawi, Malawisjøen
Du må sette av litt tid til å lese i hengekøya på Mumbo Island.

Ahhh, Mumbo Island. Mens Biševo og Isla Khantati har svært enkel standard, byr denne jungelsteinen en mil uti Malawisjøen på virkelig luksus. Om enn luksus av Robinson Crusoe-typen.

Tre hytter lagd av stokker, bambus, strå og lerret, og to safaritelt står vaglet ytterst på klippene på en liten holme utenfor sandstranda, og i tillegg ligger en familieenhet med fire senger inne i skogen. Det er hotellet, i tillegg til spisesal og en åpen salong, samt noen plattinger. Strøm fins ikke, og ikke innlagt vann. I stedet kommer en ansatt med bøtte om morgenen hvis du har bestilt dusj. Og drikkevannet er filtrert.

Jeg bodde der en deilig arbeidsdag for Magasinet Reiselyst, og skulle gjerne ha vært lenger. For selv om det ikke er mye å gjøre på Mumbo Island – øya ligger midt inne i Lake Malawi National Park og har dermed ingen fastboende – er det nettopp det som er magien. For du kan padle i kajakk, du kan gå på stiene i jungelen, og du kan låne dykkermaske og snorkle blant Malawisjøens ekstremt rike fiskeliv. Men du må også ligge litt i hengekøya. For det er roen som virkelig gjør Mumbo til det kanskje diggeste stedet i hele Malawi.

Chumbe Island, Zanzibar, Tanzania

Chumbe6044
Undervannslivet utenfor Chumbe Island er flott. Foto: Chunbe Island

Zanzibar er akkurat så fint som folk tror – i hvert fall så lenge de ikke blir skuffet over langgrunt vann ved lavvann – og Stone Town minst like fascinerende.

Men du skal ikke ha gått deg vill i Stone Towns gatekaos – svettende, rådvill, sliten – mange ganger før du tar deg i å drømme om myk sand mellom tærne, og å senke kroppen i friskt sjøvann.

Da kan du stille deg og speide utover fra brygga. Godt innenfor synsranden vil du nemlig se flere mindre øyer. Den aller beste er Chumbe Island et stykke sørover fra byen. Her er fiskeslagene så mange at egne snorkleguider svømmer sammen med turistene, og peker ut artene og forteller.

Og tro meg: Guidet snorkletur er faktisk utrolig morsomt! Ikke bare får fargerike fisk navn, slik at de dermed blir mer enn bare «en masse fisk, gitt». Guiden min spottet også, og jaget opp, en skate som lå på bunn. Og vi så havskilpadde.

For å beskytte undervannsnaturen er imidlertid antallet turister svært begrenset. Kun 14 turister på øya per dag. Gjester på økolodgen (dyr, over 2000 kroner natta) har forrang, dagsturer kan kun arrangeres maks to dager i forveien hvis lodgen har ledig kapasitet.

Jeg hadde heldigvis flaks. For så mye penger hadde jeg ikke.

Les også mine tips til øyer uten turister i Thailand!

Ellers i Reisepodden

Vi snakket som tidligere nevnt om flere øyer, pluss om Sør-Afrika, råd mot jetlag og om nedturen det vil bli hvis sommeren blir full av flystreiker.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.