REISE TIL: SIGHIŞOARA, ROMANIA

Jeg var solgt fra første blikk. Sighișoara tronet som en krone over elvesvingen, med tårn og murer og teglrøde tak i skarpe vinkler.

Silhuetten var flott allerede fra europaveien. På nært hold ble den rent ut kongelig. Med kameraet i helspenn skrittet jeg opp trappene til Strada Turnului. Jeg gikk inn byporten under laugsmuseet Casa Breslelor og opp «sjakta» mot neste byport.

Her var Sighișoaras kanskje mest kjente motiv: Det overbygde «gamle damers galleri» fulgte den ruglete brosteinsbakken, og på toppen dukket først nok en byport opp før klokketårnet Turnul cu Ceas stakk til himmels.

Et citadell i pastell

Innenfor det tårnet ventet selve gamlebyen. Og for en gamleby!

Etter den lille plassen Piața Muzeului kom jeg snart til hovedtorget, Piața Cetății,den kanskje vakreste piazzaen jeg noensinne har sett. Brosteinen bølget som en blomstereng og murhusene var som et fargekart av pastellnyanser.

Da jeg attpåtil sjekket inn i Casa cu Cerb^* på hjørnet av plassen, føltes det smått uvirkelig. Her bodde altså jeg, midt på torget, i en av Sighișoaras best bevarte bygninger, på samme hotell som daværende prins Charles(!) 23 år tidligere.

^_* Lenken er en affiliate-lenke som gir meg en liten andel av et eventuelt salg, og støtter dermed driften av denne bloggen. Prisen du betaler blir ikke påvirket – og lenken er valgt fordi jeg faktisk mener at det er et godt tips.

Romprisen, 800 kroner inkludert frokost, sier mye om det rumenske prisnivået.

Fra rommet så jeg over på klokketårnet. Men jeg var ikke kommet hit for å kikke ut hotellvinduer. Så snart jeg hadde skiftet t-skjorte, var jeg ute på brosteinen for å undersøke verdensarvbyen.

Historiske Sighișoara

Sighișoara ble grunnlagt av sakserne mot slutten av 1200-tallet, under navnet Schäßburg. 

Byen var beskyttet av høye murer og minst to sett byporter, og også plasseringen var strategisk. Det saksiske citadellet hadde «arvet» det gamle romerske fortet Castrum Sex. Beskyttelse var viktig i et land som stadig fikk ubudne gjester østfra – noen år tidligere hadde Transilvania blitt raidet to ganger på ett år av mongolene.

De tyskspråklige sakserne, som var invitert til Transilvania for å forsvare det daværende Ungarns østlige grense, befestet rundt 300 landsbyer ved hjelp av Kirchenburgen, kirkeborger med massive murer og vakttårn.

Etter hvert vokste også større byer fram, og sakserne ga Transilvania navnet Siebenbürgen etter de syv viktigste byene.

Sighișoara var ganske sikkert en av dem. Og datidas Sighișoara må ha minnet mer om en borg enn en by.

– Husene i citadellet hadde ingen vinduer i førsteetasjen. Og ingen dører vendte ut mot gata. Inngangsdørene lå i stedet i smale passasjer. Dermed var de lette å barrikadere, fortalte byguiden Gabriel Gornic.

Sighișoaras høyeste tårn

Da jeg møtte ham, hadde jeg allerede sett mesteparten av byen. Først hadde jeg klatret til topps i klokketårnet Turnul cu Ceas, som ikkebare skilte seg ut gjennom størrelsen og de fargerike, glaserte taksteinene på hovedspiret.

Mens de 13 andre tårnene rundt citadellet ble bevoktet av hvert sitt håndverkerlaug, tilhørte klokketårnet byen. På vei opp de knirkete trappene så jeg maskineriet i de store klokkene – én mot gamlebyen og én mot omverdenen. Ved siden av klokkene åpnet nisjer seg, hvor symbolske figurer sto på hver sin roterende plattform.

– Det er én figur per dag, ved midnatt bytter de. Mot citadellet er det også en nisje med figurer som viser natt og dag, og en annen med gudinnen for fred, en trommeslager og to figurer for lov og rettferdighet, forklarte Gabriel.

Han forklarte at selve citadellet kun var det indre av middelalderens forsvarsverk.

Nedenfor høyden dannet lange husrekker nok en mur mot omverdenen, og også her måtte tilreisende gjennom byporter for å komme inn.

– Piața Hermann Oberth var markedsplassen i den nedre byen. Her kunne tilreisende handelsmenn selge og kjøpe varer. Markedet på Piața Cetății var kun for Sighișoaras egne innbyggere. Slik holdt de kontroll, sa han.

En helt spesiell trapp

Etter en vandring videre rundt i de buktende gatene endte vi til slutt nedenfor byens andre store severdighet: De lærdes trapp. Den 174 trinn lange trappa mot skolen, den romansk-gotiske Bergkirche og kirkegården var overbygd – lysstrimene gikk sidelengs inn i den mørke sjakta.

– Legg merke til trinnene. De følger en rytme med seks trappetrinn og en avsats, seks trinn og en avsats. Det symboliserer ukedagene, sa Gabriel og la til:

– Tid var utrolig viktig for sakserne.

Det samme var kirka. Ikke bare på grunn av religion, men også fordi kirka var på Sighișoaras høyeste punkt og dermed regnet som citadellets siste bastion.

– Hver familie oppbevarte en kiste med sine viktigste eiendeler her. I tillegg ble baconet alltid lagret i kirkene, smilte han.

Draculas Sighișoara

Etterpå ledet han an til de andre tårnene i byen. Mest spesielt var Turnul Cizmarilor, støvelmakernes tårn, like nedenfor byens aller beste hotell, Boutique Hotel Von Graf^*.

Tilbake i den nedre delen av citadellet kom vi etter hvert tilbake til Piața Muzeului hvoret av byens aller mest kjente bygg ligger: Ifølge legenden, skiltene og en mengde ulike reiseblogger ble Vlad Țepeș – mannen som inspirerte Bram Stokers «Dracula» født i huset på hjørnet her.

Gabriel bekreftet min mistanke om at hele Vlad Dracul House var en turistfelle.

– Faren hans, Vlad II Dracul, bodde her i Sighișoara på den tida. Sønnen hans kan altså ha blitt født her. Men det fins ingen skriftlige kilder på at dette var huset. Det kan like gjerne ha vært et annet, fortalte han.

Les mer om bilferien i Romania her!

Det er vel egentlig bare rett og rimelig at selv Sighișoara har en turistfelle. For resten av byen er det definitivt ikke. At jeg var den eneste turisten på Gabriels åpne guidede tur, sier det meste.

Praktiske reisetips i Sighișoara følger nedenfor kartet.

Praktiske reisetips i Sighișoara