REISE TIL: CHISINAU, MOLDOVA

– De sa at det var umulig å fly varmluftsballong i Moldova. Det var som å vifte med en rød klut foran en okse for meg, fortalte Sergiu Zavulan mens han kjørte oss ut av Chisinaus gater og inn på de hullete lappeteppene av asfalt utenfor byen.

Den røde kluten inspirerte Sergiu til å bli Moldovas første ballongflyger, med utdanning fra Ukraina.

– Det står faktisk på dokumentene mine: «Hot Air Balloon Permit 001», smilte han.

Å blåse opp en ballong

Etter en snau halvtimes kjøring svingte vår ballongpilot inn på en kornåker. De gule treskestubbene raslet mot understellet før han parkerte ved siden av en tilhenger. På planet sto kurven vi skulle fly i, samt en diger svart bag hvor ballongen lå sammenbrettet innenfor glidelåsen.

Nå fulgte et fascinerende arbeid. Mens helikoptre bråker og fly er praktiske luftbusser, er luftballonger ren poesi – en perfekt demonstrasjon av naturloven om at luft utvider seg og stiger til værs når den varmes opp.

Med kurven langs bakken rettet Sergiu to kraftige gassbrennere og en vifte inn mot åpningen i tøyslintra. Litt etter litt blåste den seg opp, fra en flat bursdagsballong rett fra posen til en stående gigant.

32 meter reiste det gigantiske blåbæret seg fra bakken.

– Hopp om bord, inviterte Sergiu da kurven var buksert opp i stående.

Les også om dagsturen til Transnistria!

Sveve over byen landsbygda

Snart svevde vi. Ingenting er så stille som en luftballong som glir over skog og jorder. Vi fulgte jo vinden. En flau bris nederst langs bakken, raskere høyere oppe. Men alltid lydløst, alltid helt stille mot huden der vi fulgte luftstrømmene sørvestover mot ingensteder.

Den eneste lyden var gassbrennerne når Sergiu måtte sanke høyde. De hveste som ildsprutende drager, «shhhhh, shhhhhhh», og tretoppene krympet under kurven.

Sergius beste partytriks

Nær toppen av en skogkledd åsrygg overrasket Sergiu oss:

– La oss se om vi kan subbe tretoppene.

Han slo av brennerne og lot oss sveve, sakte lavere helt til vi hørte den myke raslingen av bladverk under kurven.

Vi gliste bredt. Selv jeg måtte innrømme for meg selv at ballongturen over Moldova var kulere enn da jeg svevde over Namibias ørken.

Nå fant Anders det på sin plass å åpne de medbragte vinflaskene fra hotellets minibar.

– Vinballong, kauket han mens vi klunket i oss moldovsk rødvin og Sergiu lot vår luftige farkost gli mykt nedover mot en solsikkeåker.

– Nå gjentar vi trikset med solsikkene, forkynte han – og snart bøyde de gule blomsterkjempene hodene i ærbødighet for oss mens kronbladene subbet mot kurvgulvet.

Moldova fra lufta

Skyggen vår – en mørk lyspære – kjærtegnet åkere og buskas, vinranker og rotete hager. Vi så blokker og vindmøller og et slott som får selv 1800-tallsfantasien Neuschwanstein til å fremstå epokeriktig. Denne betongstalagmitt-klyngen var bygd på 2000-tallet.

Vi så harer som hoppet og rådyr i vill flukt. Og overalt hvor våre gassdrager hveste over en hageflekk, glammet bikkjene seg hese.

– De gjør (sic) alltid det, opplyste Sergiu.

Da vi litt senere svevde over innsjøen ved Suruceni, manet han oss til å se rett ned. Neimen, jøss! Vi fløy i en discokule!

En åskam senere slang Sergiu trossene ned til bakkemannskapene og snart stoppet vi med et dunk mot en ny kortklipt hvete-piggsveis. Ballongturen i Moldova var omme.

Varmluftsballongens historie

Nede på bakken ga Sergiu oss en leksjon i varmluftsballongens historie. Den er lang og full av luftige anekdoter. Det eneste du egentlig trenger, er tross alt nål, tråd og stoff og grunnleggende kunnskaper om ild. Og vågemot, selvsagt, i hvert fall hvis du vil være en pioner.

Kineserne fant opp sine svevende lanterner et par hundreår før Kristus. Noen har faktisk lansert teorien om at Nazca-sivilisasjonen i Peru brukte varmluftsballonger for å se ørkentegningene sine fra oven. (Det er i det minste mer sannsynlig enn von Dänikens romvesenteori.)

Sergius historie begynte litt nærmere, 19. september 1783, da franskmannen Pilâtre de Rozier sendte tre passasjerer – en hane, en and og en sau – til værs. Noe overraskende overlevde selv hanen og sauen forsøket.

To måneder senere sto brødrene Montgolfier bak den første ballongferden med mennesker om bord – med kongens velsignelse.

– Kongen ville opprinnelig bruke dømte fanger som prøvekaniner, da var det jo ikke så farlig om det gikk gærent, humret Sergiu. (Bortsett fra Wikipedia-artikkelen hvor lenkene leder til døde nettsider, har jeg ikke funnet bekreftelse på denne detaljen.)

– De Rozier og markien François Laurent d’Arlandes forsto at de første som klarte dette, ville bli helter, og klarte å overtale kong Ludvig XVI. Slik ble de historiens første til å fly i en ballong, fortalte han og gikk over til den eneste riktige avslutning på en vellykket ballongferd:

Champagne.

Vi ble til og med døpt, knelende på stubbåkeren, i moldovske bobler før pilot Sergiu skjenket resten i stetteglass. Juhu!

I mitt hode var det ingen tvil: Den aller beste opplevelsen i Moldova er en ballongferd over ingensteder. Da bør du velge Sergiu.