REISE TIL: FARALYA TIL KABAK, TYRKIA

Forbi noen steiner, over en bergknatt, rundt et knytte av krokete bartrær, og der åpner det seg: et plakatmotiv av knallblått Middelhav og like blå himmel, og et knippe bakkete landtunger som strekker seg ut langs horisonten som fingre.

Omtrent sånn kunne den startet, reisereportasjen om Den lykiske vei. Hvis dette skulle ha vært en reportasje, da. Men det skal det ikke. I stedet håper jeg å kunne gi litt praktisk info om en av middelhavsområdets aller beste fotturer.

Velg riktig del

Det har ikke manglet på lovord om Den lykiske vei, en langdistanse-fottur langs den lykiske kysten vest for Antalya i Tyrkia. Mest sitert, i hvert fall av tyrkerne, er faktumet at The Sunday Times for noen år siden tok den 54 mil lange ruta med på sin liste over verdens 10 beste fotturer.

Er den virkelig så bra? Ikke i min verden. Der når 17-29 dager lange fotturer uansett ikke helt opp. Da ønsker heller jeg å fordele min hardt opparbeidede ferie på flere ting.

Men velg ut et parti helt vest på ruta, og du får en tre-fire dager lang, spektakulær fottur som godt kan konkurrere om en topp 10-plassering.

Våre valg av dagsturer

Vi gikk to dagsturer som begge regnes blant de beste etappene langs Den lykiske vei:

• Fra Kilinch nær Apollonia til Ücagız omtrent midt på ruta.
• Og fra Faralya til Kabak nær den vestre enden.

Den sistnevnte dagsturen var virkelig var med på å gjøre vår Tyrkia-ferie i romjula til en av mine aller beste reiser i 2015. (Mer om reiseruta og Den turkise kysten finner dere her.)

Les også om flere attraksjoner rundt Fethiye!

Den beste naturen

For en langhelgtur som virkelig roper naturopplevelser, er det det sistnevnte området, rundt Yedi Burunlar (Seven Capes), du skal reise til.

Her stiger høye fjell på opptil 2000 meter bratt opp fra en forreven kystlinje. Det er altså omtrent som den ene sida av en sinna vestlandsfjord, men med grønn barskog og langt mer behagelig klima. (Vi reiste dit i romjula og hadde rundt 20 grader og sol midt på dagen. I juli og august må du regne med at Tyrkia er altfor varmt denne slags aktiviteter i det hele tatt.)

Området er i tillegg så godt som totalt uutbygd. Mange steder går det ikke engang en grusvei mellom landsbyene.

Vår dagstur hadde i tillegg en spektakulær strand i hver ende: Butterfly Valley flere hundre steile høydemeter under Faralya, og Bakak i enden av en dyp dal som kiler seg inn i fjellene et stykke lenger sør.

Til utgangspunktet kom vi med leiebil via grusveien fra Gölbent via Boğaziçi og Karaağaç. Det var en luftig himmelstige på opptil 1100 meters høyde bare et par kilometer innenfor bølgeskvulpet.

Utsynene fra veien var nok til å konstatere at hele dette fjellmassivet byr på både fantastisk vandring og fantastisk natur.

Hvis du foretrekker en mindre strabasiøs form for reise, er dette en flott opplevelse også som bilferie. Tyrkia er faktisk slettes ikke noe dårlig land for nettopp å kjøre leiebil.

Flere alternativer

For å holde oss til fotturen, bør du merke deg én ting: Rundt de syv kapp – og helt fra Fethiye som strengt tatt er nord for starten av Den lykiske vei – er det ikke bare Den lykiske vei som er merket. Det fins også flere alternative ruter.

Vi valgte den alternative ruta på vår dagstur fra Faralya til Kabak. Det ga rundt fire timers effektiv gange i stedet for to, men også langt flottere utsikt bortover kysten og utover Middelhavet, som noen steder ligger et høyt stup under føttene dine.

Liknende valg får du også andre steder ved Seven Capes. Du må velge mellom etapper nær havet eller etapper lenger opp i fjellsida.

De er merket med rød og hvit maling for den offisielle ruta og rød og gul maling for de alternative rutene.

Varierende merking

Merkingen er for øvrig verdt mer oppmerksomhet. Den er av svært varierende kvalitet. Spesielt på den flatere dagsturen lenger øst på Lykia-kysten, fra Kilinch nær Apollonia til Ücagız, mistet vi flere ganger stien og måtte gå noen meter tilbake for å finne den igjen.

Etter hvert lærte vi oss å stoppe helt opp og speide når vi ble usikre.

Ifølge flere bloggere som har gått hele Den lykiske vei, er merkingen faktisk best i retningen vi gikk, altså fra Fethiye og østover mot Antalya. Går du i motsatt retning, må du altså regne med enda større vansker. Litt ekstra tid til usikkerhet må du uansett regne med.

Også selve stia er til tider røff og steinete. Selv er jeg gammel orienteringsløper og dermed vant til ujevnt underlag, men for Den lykiske vei-bloggeren Kay Smith er steinete bunn et nærmest fast klagemål underveis.

Underlaget og de bratte kneikene ned til (og opp fra) blant annet Butterfly Valley og Kabak er også et argument for å pakke sekken så lett som mulig.

Den lykiske vei dag for dag

Og ellers, da? Vi droppet nedstigningen til «sommerfugldalen», men kostet på oss å sikksakke ned lia til Kabak, hvor spisestedene og overnattingsstedene virket å ha stengt for vinteren. (Dette var i romjula.)

Oppstigningen videre herfra, mot Alinca, er ifølge bloggen til Warren og Betsy Talbot en av de tøffeste de har begitt seg ut på noensinne. Så kanskje en idé å ta kvelden i Kabak, som i hvert fall vinterstid er et deilig sted og utrolig flott å se på fra høyden hvor flere av gjestehusene er: En strågul strand skvist mellom fjell som grønne giganter.

Deres blogg har for øvrig en av de svært få dag-for-dag-beskrivelsene jeg har funnet om Den lykiske vei. Nettopp mangelen på dette ble for oss et savn i og med at det gjorde det vanskelig å finne frem til de beste dagsturene i denne delen av Tyrkia.

Turen langs den alternative ruta mellom Faralya og Kabak, samt kjøreturen dit fra Patara, gjør likevel at jeg føler meg rimelig trygg på at dagene her helt vest langs ruta er den mest imponerende delen når det gjelder natur.

Sørg også for å få med deg Letoon eller Xanthos til slutt og/eller gravene utenfor Fethiye før fotturen. Da får du også med deg smakebiter av den lykiske sivilisasjonen som blomstret her i antikken.

Du kan også gjøre som oss: Leie bil i Antalya eller Dalaman og få en flott og variert ferie langs den tyrkiske kysten, med noen utvalgte dagsetapper innimellom sightseeing og noen av Tyrkias beste strender.

• 

• 

• 

• 

Vanlige spørsmål / FAQ om Den lykiske vei

Hva er beste tid for å gå Den lykiske vei?

April til juni og september–oktober er typisk beste tid for å reise til Tyrkias middelhavskyst for en aktiv ferie, men med litt flaks kan du egentlig gå hele året.

Vi gikk i romjula, og hadde råflaks: I overkant av 20 grader midt på dagen og strålende sol er perfekt temperatur til fotturer. Kveldene var imidlertid kjølige. Og siste dag før hjemreise kom en kaldfront og blåste temperaturen ned til 7-8 grader.

I juli og august må du regne med at det blir skrekkelig varmt, og bære nok vann til å drikke en kamel utørst på hver dagsetappe.

Hvor lang tid trenger jeg for å gå Den lykiske vei?

Har du tenkt å gå hele? Hvor lang tid vil du bruke på sightseeing? Hvor mange hviledager trenger du? De tidligere nevnte Warren og Betsy Talbot brukte 30 dager inkludert fem hele hviledager og litt sightseeing underveis.

Personlig ville jeg imidlertid valgt ut en kortere smakebit som tidligere beskrevet her, og nøyd med meg 4–5 dager.

Hvor finner jeg informasjon om Den lykiske vei?

Jeg har funnet få virkelig informative nettsider, men de to tidligere nevnte bloggene har dag-for-dag-beskrivelser. Fotrutas mor, Kate Clow som utviklet Den lykiske vei, har skrevet en beskrivende guide i bokform.

Men alt jeg har sett av tilbakemeldinger, viser at du også trenger et kart. Et tredelt kart i målestokken 1:75.000 kan du bestille her. (I butikker i området kan du ikke regne med å finne det.)

Hvor overnatter jeg langs Den lykiske vei?

Mange av vandrerne telter, gjerne kombinert med noen netter i gjestehus underveis. Her har du en oversikt over mange av, men ikke alle, overnattingsstedene.

Hvor starter jeg kortversjonen av fotturen?

Vi hadde en dag til rådighet og startet ved Faralya. En annen fin mulighet er å overnatte i Fethiye og se kongens graver før leggetid. Deretter tar du en dolmuş (minibuss) eller drosje til den stemningsfulle spøkelsesbyen Kayaköy neste morgen og går derfra.

Da begynner du strengt tatt nord for startpunktet for Den lykiske vei, men får med deg den vakre stranda Ölüdeniz (hvor stien starter), og rekker frem til Faralya før det blir mørkt. Danske Penguin Travels gjør dette på sin gruppereise, og ender sin vandring i Alinca med transfer videre til stranda og ruinbyen Patara.

Hvordan kommer jeg meg til start- og endepunktet?

Det går buss fra Antalyas busstasjon til Fethiye, og buss direkte fra Dalaman flyplass til Fethiye. Fra de aller fleste tyrkiske grender og landsbyer, også små vinterparenteser som Kabak, går det også minst én, men gjerne i hvert fall to dolmuşer (minibusser) til nærmeste større by (som Fethiye).

Hvor finner jeg mer info om området?

Se dette blogginnlegget for mer info om det gamle lykiske området vest for Antalya. Den beste siden jeg har funnet for å lese mer om hvem lykierne var, er Lycian Turkey.

Du kan også finne en del info på Wikitravel.

Les mer om muligheter for en ferie i Lykia i Tyrkia her.