8 grunner til å ta flere dager i Yangon

, ,

, ,

REISE TIL: YANGON, MYANMAR

Første gang jeg reiste til Yangon, var det knapt biler i gatene. Mopeder og motorsykler var forbudt. Myanmars største by var stille, en by hvor folk syklet.

Sånn er den ikke lenger. MC-forbudet gjelder fortsatt – ryktene sier at det ble innført i 2003 fordi en militær ble påkjørt av en MC. Men bilene hadde gjort sitt inntog i den gamle Rangoon.

Fortsatt har ikke allmuen råd til privatbil. Men mange nok har råd til at enhver taxitur vil innebære en viss mengde kø.

Lyden av byen er forandret. Motorduren har inntatt Yangon. Motorduren og støtene fra utålmodige bilhorn. Også ellers har den gamle hovedstaden blitt likere andre sørøstasiatiske storbyer. Den har fått smarttelefoner, musikk på øret og storskjermer med reklame.

En gate i Yangon sentrum
Yangon har fått flere bilder. Men det er fortsatt en by du kan gå rundt i! Kanskje treffer du også en ballongselger.

Ting å se og gjøre i Yangon

Likevel vil byen forhåpentligvis alltid forbli noe for seg selv. Her følger mine reisetips til hva du bør se og gjøre i Yangon.

1.      Shwedagon Paya

Shwedagon Paya i Yangon
Shwedagon Paya er Yangons viktigste severdighet. Og aller finest når det skumrer.

Du bør slettes ikke nøye deg med å se én severdighet i Yangon. Men hvis du gjør det, skal du velge Shwedagon Paya. Du skal komme sent på ettermiddagen, når heten har lagt seg og pilegrimene strømmer til.

Da vil pagoden trollbinde deg. Skimrende bønnebjeller som ringler i vinden høyt der oppe. Duften av røkelse. Munkene i burgunderrøde kapper. Kvinnene som feier hellene med limer. Myanmarerne som heller vann over buddhaen til sin fødsels-ukedag.

Shwedagon huser relikvier fra hele fire buddhaer: Åtte hår fra Gautama, Konagamanas vannfilter, Kakusandhas stav og en bit av kappa til Kassapa. Det gjør den til Myanmars helligste sted.

U Htun Yin sto og klappet en høne da jeg møtte ham på fotturen til Inle-sjøen, i en landsby mange åser fra nærmeste bilvei eller strømforsyning. Likevel viste bildene på veggen at han og kona hadde besøkt Shwedagon Paya, en lang nattbussreise unna.

Så viktig er Yangons store pagode for burmeserne selv. Og om du ikke gir etter umiddelbart, skal du bare vente til solnedgang. Når himmelen blir dypere og dypere blå, blir Shwedagon Paya til en glødende magnet for øynene, den lyser!

Den er 110 meter med himmelstrebende gull, og 5451 diamanter og 1383 andre edelstener i hti-en – paraplyen – på toppen.

Og det til slutt blir på tide å dra tilbake til hotellet, kan du trøste deg med at du får se den igjen. Shwedagon Paya forgyller Yangons horisont fra nær sagt overalt. Men aller best er den på nært hold, like før og etter solnedgang.

Les også om hvordan tempelgullet blir slått flatt – med slegge!

2.      Tehus og gatemat

Gatemat i Yangon
Akkurat som i andre sørøstasiatiske byer, finner du selvfølgelig fantastisk gatemat i Yangon.

Å spise gatemat i asiatiske storbyer er et like originalt reisetips som undertøy. Men skitt la gå. Du bør ikke komme unna. Selvfølgelig serveres det førsteklasses mat ikke bare på Anawratha Road Night Market nord for Sule pagoda, men også ellers i Yangons gater. Ferskpresset juice og pannekaker, grillspyd og nudler, tebladsalat og samosasalat, det er bare å velge. Hvis det er folk foran boden, kan du regne med at den serverer bra saker.

I tillegg har Myanmar tehusene! Deilige lommer i gatelivet, hvor karene tilsynelatende fordriver time etter time på lave stoler mens de nipper te og diskuterer. Mat har de også. Mitt tips er å gjøre som meg:

inne i et tradisjonelt tehus i Myanmars storby Yangon
Shwe We Htun er absolutt ikke fancy. Så er da også tehusene en tradisjon som bygger på helt andre ting enn trender.

Sett deg på en lav stol, skjenk tynn te fra termosen i koppen, og ta en velfortjent pause. Teen i termosen er gratis men enda svakere enn den min bestemor trakk (med én Lipton-pose i ei hel kanne). Sterkere te fås kjøpt, men her er en advarsel: «Laphet-yeh» er full av kondensert melk, og absolutt ikke noe for alle. Noen elsker den. Jeg syntes den smakte flytende kokosbollemasse.

For å legge igjen penger i tehuset, anbefaler jeg heller å spise. Mange tehus har genialt bra mat! Hvis samosaene som kommer på bordet, ikke frister, kan du bare la dem være og bestille noe annet. Du betaler uansett ikke for flere enn du spiser. (Av det som blir servert uten at du spør.)

Tehuset Shwe We Htun i 37th Street var et autentisk høydepunkt, mens Lucky Seven i 49th Street er et godt og litt tryggere valg med finere interiør og flere turister.

For virkelig å bli kjent med landets matkultur, kan du selvfølgelig bli med på en guidet mattur.

3.      Markedene

Marked i Yangon
Kjøpe noe? Neppe. Men se, høre og lukte? Ja, definitivt.

Bogyoke Aung San Market er det mest kjente markedet i Yangon. Men glem det. Min dom var i hvert fall at det er en turistfelle. Sikkert greit hvis du vil kjøpe suvenirer kjapt og effektivt, men vil du egentlig det? Halve moroa med suvenirer er jo historien bak kjøpet.

Når jeg har satt opp markeder som et Yangon-tips, tenker jeg i stedet på de ekte markedene. De som stinker av fisk og krydder og kjøtt du neppe blir sulten av. Det overbygde Theingyi Market er en kjent attraksjon, men selv falt jeg sterkest for et annet: Morning Market i 26th Street. Der måtte jeg bøye hodet for ikke å skalle i stokkene som holdt presenningene, svinge unna for ikke å bli truffet av spruten av fiskeskjell som ble skrapt med børste. Og alt jeg ikke trengte var til salgs: Hummer og grønnsaker, levende høns, grønnsaker…

4.      Sule Paya

Sule Pagoda i midten av Yangon sentrum
Du kommer ikke utenom Sule-pagodaen. Den ligger tross alt midt i byen.

Sule Paya er Yangons eldste pagode, ifølge legenden over 2600 år gammel. Likevel er den ikke egentlig regnet blant byens største attraksjoner.

Jeg gikk ikke inn selv. Men du kommer ikke utenom den åttekantede gullpagoden. Britene valgte nemlig å planlegge byens gatemønster med utgangspunkt i nettopp Sule Paya – så der står den, som Yangons svar på Triumfbuen i Paris: I krysset mellom Anawratha Road og Sule Road, hvor du helt sikkert kommer til å passere både én og to ganger i løpet av besøket.

Les også min anbefalte reiserute i Myanmar!

5.      Sjekk ut kolonibyggene

Myanmars mørke år under militærdiktatur har i hvert fall etterlatt en gave: Siden juntaen lot landet råtne på rot, bevarte den gamle hovedstaden en stor mengde av britenes gamle kolonibygg.

Nå som kapitalen har meldt sin ankomst også hit, er de en truet bygningsmasse – og ofte svært, svært falleferdige. Men de fins fortsatt: Den liksom-barokke High Court Building med sitt staselige klokketårn, det viktorianske Secretariat, luksushotellet The Strand som tilbyr high tea hver (tidlig) ettermiddag, Accountant General Building, Bogyoke-markedet og politikommisærens bygning med sine 22 søyler.

Yangon Heritage Trust tilbyr guidede tematurer om arkitekturen og historie.

Kartet under er lånt av Going Colonial, og viser noen av de viktigste kolonibygningene.

6.      Kyay Thone-pagoden

Kyay Thone pagoda
Trebroa over til Kyay Thone-pagoden må være et av de fredeligste stedene i hele Yangon

Shwedagon Paya tar – og fortjener – så mye oppmerksomhet at man lett glemmer at Yangon har langt flere. En av dem som virkelig fortjener et besøk, er Kyay Thone Paya like bortenfor Shwedagons østre port.

Selve tempelet er i kinesisk stil, og skiller seg dermed ut fra Myanmars utallige gylne stupaer. Mest berømt er det likevel for sin 7,5 meter høye bronsebuddha. Og aller finest? For vannspeilet. Det heller ukjente tempelet ligger nemlig på en øy i et tjern, med flere andre småholmer med små templer rundt omkring. Vannet gjør Kyay Thone til en frisk og deilig avveksling fra Yangons støv og lukter.

7.      Utforsk Myanmars mørke historie

Martyrenes mausoleum i Myanmar
Valfarten til de historiske stoppene på Revolution Road gir kanskje ikke de beste bildene i Myanmar. Men men. Dette er Martyrenes mausoleum.

Når Myanmar fortsatt er ganske så unikt, skyldes det for en stor grad historien. Fra 1962 til 2011 var landet et fullblods militærdiktatur, mesterlig – og gruvekkende – beskrevet i Emma Larkins bok «Finding George Orwell in Burma» (*).

Landets synder fortsatt med menneskerettighetene, men har i hvert fall åpnet opp nok til at du kan utforske den mørke fortida gjennom den guidede turen «Revolution Road».

Den tar deg med til steder som du tidligere bare kunne drømme om: Huset der nasjonalhelten Aung San bodde og datteren Aung San Suu Kyi vokste opp, og Martyrenes mausoleum: Et modernistisk minnesmerke etter Aung San og de sju andre uavhengighetslederne som ble drept av motstandere i 1947.

Selv martyrmonumentet – bygd til ære for en leder som ble drept 15 år før juntaen tok makta – var strengt stengt. Med doble piggtrådgjerder og soldatstillinger hver 20. meter.

– De ville slette ut historien. At folk skulle glemme den, analyserte Khine Khine Oo, da jeg traff henne på NLD-partiets kontor senere på turen.

Myanmars militærbosser var noen svin. Sånn sett gir det en ekstra glede å oppsøke stedene de ville gjemme bort. Men noen feelgood-tur er det ikke. Så heter da også denne bloggen Det vonde liv.

8.      Gå gatelangs

En skredderbutikk i Yangon
Du drar ikke til Myanmar for å shoppe. Men å døråpningsshoppe, derimot…

Den åttende tingen du virkelig bør gjøre i Yangon, kvalifiserer egentlig ikke til noe reisetips. Det er jo en selvfølge:

Gå rundt! Se munkene gå pindapata i gatene. Snus inn duftene. Se på folk, og gløtt inn i butikkene og kontorene. Kjøp en ferskpresset sukkerrørsjuice. Og sjekk ut street art-en i bakgårdene mellom 26th og 42nd Street, beskrevet mer utførlig av Travel Scribes.

Ta deg god tid. Du vil elske det. Og med 15 timers flytid hver vei bør du nyte Yangon i langdrag. Den fortjener det.

Lik Det vonde liv på Facebook!

Booking.com

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.