REISE TIL: BATU CAVES, MALAYSIA
Hinduismen er verdens eldste levende religion, 3000–4000 år gammel. Men helligdommene er ikke nødvendigvis så gamle.
I hvert fall ikke Batu Caves. Grottetempleet en drøy mil nord for Kuala Lumpur ble et sted for religiøs dyrking først i 1891, da den malaysisk-tamilske forretningsmannen K. Thamboosamy Pillai grunnla et tempel til Murugans ære i grotta.
Før det var Batugrottene kort og godt en samling grotter. Malaysias urbefolkning brukte dem som ly når de jaktet, og rundt 1860 begynte kinesiske bosettere å sanke guano fra flaggermusene der.
Da de til slutt ble forvandlet fra gjødselkilde til hellig sted, skyldtes det inngangen, som var formet som en vel, et hellig septer.
Mer Malaysia: Les også om spåmannen i Georgetown!
Opplevelsen i Batu Caves
Uansett. Alderen er underordnet. For opplevelsen av å besøke Batugrottene, ble på ingen måte ødelagt av manglende alder.
Nede på sletta voktet en 42,7 meter høy forgylt statue av Murugan, tamilenes navn på krigsguden Karttikeya, kalksteinsklippen. Deretter ledet 272 trappetrinn opp til selve grottene.
Skoene måtte bli igjen nede. Så barbeint svettet jeg meg oppover sammen med pilegrimene. De bar en kavadi – en lang stang med pynt på endene – over skuldrene som botsøvelse. Jeg bar kamera og ekstra objektiv.
Vi var her av ulike grunner. De skulle be seg til bedre karma. Jeg var turist, en kikker, på jobb for Magasinet Reiselyst.
Den tropiske heten var den samme. Makakapene også, som løp rundt beina og gjorde trappetrinnene ekstra krevende.
Røkelsen i fjellet
Rundt 120 høydemetre senere var slitet glemt. Vi var oppe. Foran meg sto en høy kalksteinhvelving, som i rundt 130 år nå har vært en slags port til det hellige.
En suvenirbod solgte juggel i alle tenkelige former. Skjønt juggel? Var de ikke hellige? Helt ærlig så aner jeg ikke. Ringlingen fra bjeller – elektriske, tror jeg – gjorde uansett boden til en del av stemninga.
Lenger inne i den svale bergmystikken ble følelsen mer sakral. De troende tente lys og røkelse. De helte melk over skulpturer, fra tempelet lød bønn og messing.
Rundt 5000 mennesker besøkte Batu Caves hver dag. Og de fleste gjorde det ikke fordi de etter min mening er Kuala Lumpurs største severdighet. De dro hit av religiøse grunner.
Shantan Menar fortalte at han valfartet hit tre-fire ganger i året.
Men betydningen?
– Du trenger ikke dra hit. I utgangspunktet kan du be like godt hjemme. Men de som ikke har kommet langt nok spirituelt, føler behov for templer, forklarte han.
– Og du, trenger du templer?
– Nei. Egentlig ikke, svarte han og smilte.
Les også om feng shui i Kuala Lumpur!
Instagrams trapper
Jeg er glad jeg besøkte Batu Caves da jeg gjorde, før august 2018. Da ble nemlig de hellige trappene opp til inngangen malt i alle tenkelige, klare farger.
Malaysias departement for kulturarv raste. Selskapet som forvalter grottetempelet hadde ikke søkt tillatelse, og du kan ikke bare signalmale et kulturarvsted som du lyster, kan du?
Jeg syns bildene av «de nye» trappene ser helt perverse ut. Mystikken er forvandlet til tivoliestetikk.
Men folk flest later ikke til å bry seg. Nettstedet Skift har tvert imot analysert seg fram til at fargeorgien har gitt en dobling i antall poster i sosiale medier. Og trappene har blitt den nest viktigste faktoren i gjestenes sosiale diskusjoner.
Batu Caves har blitt ofret på Instagrams alter. Og gudene har tatt imot offeret og gitt god avling.
Det er vel en form for karma, det også. Og innenfor, i grotta, er stedet fortsatt like spesielt.
Les også min raljering over kampen for Instagram-likes!
Reisefakta
Du kan reise til Batu Caves fra Kuala Lumpur med pendlertog fra KL Sentral KTM til Batu Caves KTM, eller en rekke andre måter. Full oversikt finner du her.
Inngangen til tempelgrotta er gratis. For å besøke The Dark Cave, derimot, trenger du en guide. koster penger.