REISE TIL: FRANKRIKE, BRASIL, MYANMAR (BURMA) OG MALI   

Cruise appellerer ikke til meg. Det skal du ikke ha fulgt meg lenge på Twitter for å få med deg. Men i forbindelse med besøket fra reiseveteranen Tove Voss i Reisepodden (du kan også høre episoden nederst i innlegget), ble jeg minnet på at cruise slettes ikke trenger å være så verst.

Du må bare reise i liten nok båt.

Og du må gjerne reise slik som Voss forfekter: På elvecruise. Da reiser du jo ikke, som hun sier, langs land men i land. Og siden det skal seile på en elv, er størrelsen på skipet mye mer sympatisk enn de flytende all inclusivesmåbyene i Middelhavet og Karibia.

Mitt beste elvecruise: Amazonas

Min aller beste opplevelse på elvecruise, og høyt oppe på lista over reiseopplevelser generelt, var elvecruiset på Amazonas. Ikke bare var båten, 80 fot lange «Tucano», liten. Vi hadde også to guider fordelt på beskjedne 14 passasjerer.

Best av alt var likevel kombinasjonen av naturens gigantiske dimensjoner og den intimiteten guidene, Edivan og Souza tilførte. Begge de to var ribeirinhos – elvefolk – oppvokst i en hytte langs elva hvor du må i kano for å komme til butikken, naboen eller skolen. Begge hadde plukket bær fra trærne, fisket i elva, og opplevd følelsen av å gå seg vill i jungelen. I deres hjemmekjære selskap fikk vi altså føle Amazonas veldige dimensjoner på mikronivå.

Dermed ble ikke elva bare kjempen Amazonas, den på opptil 11 kilometers bredde som kunne fylt hele Mjøsa på bare fire dager. Den ble også knøttsmå frosker, kaimaner og pirajaer. For ikke å snakke om sagn og legender.

Reisen i Brasil ble gjort for Magasinet Reiselyst med hjelp av Escape Travel, men artikkelen fra «Tucano» er foreløpig ikke på nett. Du kan imidlertid lese mer om livet i regnskogen her.

Lektercruise i Champagne, Frankrike

Å flyte sakte gjennom Champagne-området fra Paris, høres sikkert ut som en drøm for mange. I så fall kan elvecruiset jeg ble sendt på for Magasinet Reiselyst, være en fin reise. Etter min smak ville jeg imidlertid heller tatt turen med leiebil.

Jeg tror ikke det var lekterens feil. Lektercruise er med mindre båter – som jeg liker – og går saktere enn tradisjonelle elvecruise. Jeg har heller ikke noe imot det siste. Og landskapet var så absolutt behagelig langs elvene Seine og Marne i Nordøst-Frankrike.

Flere av utfluktene var også interessante nok. Som besøket i klosteret hvor Dom Perignon skapte sitt ry – og en boblende revolusjon – som kjellermester, eller rundturen i vakre Chalons-en-Champagne.

Men for min smak ble det litt for mye gruppe på busstur, jeg tror ikke jeg var helt gammel nok til både cruiset og reisefølget. Så kanskje når jeg blir 70. I mellomtida reiser jeg dit heller på bilferie. Du kan imidlertid se om cruiset er noe for deg i Magasinet Reiselyst. Reisen ble gjort i samarbeid med Escape Travel.

Les også min interaktive guide til Paris!

Backpacker-cruise på Irrawaddy

Også på Myanmars livsåre Irrawaddy går det elvecruise. Dyre cruise med god mat, behagelige (men sikkert trange) lugarer og organiserte utflukter fra båten.

Her reiste jeg imidlertid for egen regning, om enn for å lage en reportasje for VG. Og da tok jeg meg naturligvis ikke råd til et dyrt cruise. Jeg valgte budsjett-løsningen, som en ekte backpacker.

Det går nemlig ferger langs ruta som cruisebåtene følger, og de går på samme elv og langs de samme templene og det samme flate landskapet. Så jeg fikk se vannbøfler pløye rismarkene, staselige stupaer over fattige landsbyer, varer bli losset til og fra lokale markeder, og alt det andre som hører Myanmar (eller Burma om du vil) til.

Jeg gjorde det bare uten å betale nær sagt noe. Sittende sammen med magre folk med thanaka-sminke, på et dekk med noen enkle solstoler, ett toalett, en kiosk med te, pulverkaffe og enkel mat, og et par koner som solgte frukt, kjeks og søtsaker.

Nå gled riktignok pagodene i de to gamle hovedstedene Sagaing og Inwa forbi meg på min seilas fra Mandalay til Bagan (to andre gamle hovedsteder). Men uansett. Dit kunne jeg lett tatt dagsturer fra Mandalay. Med en prislapp på under hundrelappen for «cruiset» hadde jeg til og med hatt råd til guide.

Praktisk: Du får kjøpt fergebilletter på kontorene til Myanmars statlige fergeselskap IWT. Og her finner du mer om hvilke fergeruter som er åpne for turister i Myanmar.

Og her kan du lese flere reisetips i Myanmar!

Og fra Timbuktu på Niger

Om fergeturen på Irrawaddy var å strekke cruisebegrepet, er vel mitt «elvecruise» på Niger-elva i Mali ikke særlig bedre. Men tross alt. Jeg var på en båt, jeg seilte fra én by til en annen. Og det var en form for all inclusive med både mat, drikke, transport og overnatting inkludert.

Luksus var det imidlertid ikke. Overnattingene skjedde langs elvebredden, med myggnettet hengt i et lavt tre der det fantes. Og kapteinen Babylon var ikke akkurat noen guide. På store deler av den fire dagers turen virket det rett og slett som han ikke ante helt hverken hvor vi var eller når vi ville være framme i Mopti.

Men søren heller. Jeg hadde vært i Timbuktu, og nå seilte jeg på Niger. Mellom siste halvdel av 1500-tallet og 1853 prøvde 43 europeiske eventyrere seg på å nå den sagnomsuste karavanebyen i Sahara, og bare fire av dem lyktes. De aller fleste andre ble drept. Og Niger? Det er elva som skotten Mungo Park utforsket i løpet av to turer – og valgte drukningsdøden framfor pilene og spydene til en stamme nedenfor, nettopp, Timbuktu (som han ikke så fordi ekspedisjonen hans ble angrepet allerede langs elva).

Den eneste severdigheten vi så underveis, var «Afrikas John Lee Hooker», Ali Farka Tourés, gamle bar i Niafunké. Det var kanskje nok, det. Soloppganger og solnedganger langs en sagnomsust elv. En gjeng backpackere som sang «By the rivers of Babylon». Og kanadieren Paul som lakonisk bemerket: «Husk at vi forsøker å komme oss hjem fra Timbuktu. Det skal være vanskelig,» når irritasjonen over kapteinens manglende kontroll og hyppige damping av jazztobakk holder på å kulminere. Kan man ønske seg noe mer?

Jo, at Mali igjen blir trygt å reise til. Det er det ikke nå. Her er UDs reiseråd.

Praktisk: Så snart turismen i Mali starter opp, kommer du trolig til å bli møtt av båttur-selgere både i Mopti og Timbuktu. Men pass på å få alt skriftlig, også antallet medturister. Et par timers kjøring oppover elva ble vår båt med åtte passasjerer spleiset sammen med en annen, slik at to romslige båter ble til én nokså overfylt…

Likte du denne lista? Her er mine knøttsmå favorittøyer!

Ellers i Reisepodden

Tove Voss har selvfølgelig langt større erfaring med elvecruise, og har seilt langs en utrolig stor mengde elver. Men Det vonde liv er tenkt å være en mer personlig blogg, så den konsentrerte seg om dette lille knippet.

Voss’ tips til gode elver å cruise langs, finner du på Reisepoddens hjemmeside. Og her er podcasten:

Italiensk mat i Reisepodden

Vi har også hatt en episode hvor Vincenzo Lauri, som jeg ble kjent med under den fantastiske lunsjen på Punta Fieno på Ponza, snakket om italiensk mat.

Italia har jeg allerede skrevet – og kommer til å skrive – så mye om at Det vonde liv nærmest står i fare for å bli en reiseblogg om Italia. Så den episoden får ikke noe eget innlegg. I stedet kan du høre den her – og lese om den her.

Og her kan du lese om verdens beste italienske pizza i Napoli – og her om mine beste restauranter i Roma.