Storheten i et lite ikon

REISE TIL: ADDIS ABEBA, ETIOPIA

– Jeg bor i studioet, sa Gebre Merha. Så jeg møtte ham hjemme, og på jobben, i et overfylt rom på størrelse med en enkelt garasje i en bakke i Addis Abeba.

Det så ut som at rommet lå i den inngjerdede tomta til en storfamilie, men jeg spurte ikke. Ikke hvem sine unger det var som sprang rundt på den hardtrampede jorda, ikke hvem klesvasken tilhørte, og ikke hvem konene nederst mot muren var.

Vi holdt samtalen til jobb. Så var også jobben selve livet for Gebre.

Kunst i miniatyr

Han var ikonmaler. Over TV-en hans sto de utstilt på geledd: Vidunderlige tretårn, -kors og -bøker med utskårne detaljer så små som om de var skåret ut av en mus. Og innenfor rammene av wanzatre lyste like små helgenmalerier i klare farger og hårtynn strek.

I senga lå det flere lignende verker, og på gulvet sto enda flere lent inn mot møblene.

De var noen av de fineste små kunstverkene jeg noen gang har sett.

På bordet nærmest døra og vinduet sto malerutstyret: Syler, kniver, pussepapir, linjal og blyanter. Penslene sto i en kopp; noen av dem så tynne at de besto av bare to–tre hår.

– Jeg kutter dem til selv for å få dem tynne nok, fortalte maleren.

Malingen lå i flaskekorker, en hel landsby av dem. Gebre forklarte at han blandet den selv, på den tradisjonelle måten, med lim laget av dyreskinn i steder for eggeplommer. «Spannene», korkene altså, var små for at han hele tiden skulle ha fersk maling.

Skal du til Addis Abeba? Her er tips til ting å se og gjøre!

Etiopia og ikonene

Etiopias ikoner var lenge en godt bevart hemmelighet, selv om de har vært malt i over 1000 år. Ikke bare fordi landet i seg selv var fjernt og utilgjengelig, men også fordi de kun ble oppbevart i kirker og klostre. Ikoner i privat eie fantes så godt som ikke, ifølge en ekspert på etiopisk kunst, Stanisław Chojnacki.

De aller helligste ikonene, de som den etiopisk-ortodokse kirken sier er malt av evangelisten Lukas, blir den dag i dag regnet som for hellige til å vises til allmuen.

De vi får se, er en slektning av den tidligste kjente billedkunsten i landet: Rikt dekorerte manuskripter som allerede en gang mellom 4. og 6. århundre inneholdt illustrasjoner i datidas bysantiske stil.

Etiopisk kunst-ikon
Hadde jeg kunnet bibelhistorien, kunne jeg sikkert ha sagt hvilken fortelling dette ikonet viser. Men dessverre.

Den samme inspirasjonen preger landets ikoner og øvrige bildekunst. Strekene er enkle, fargene sterke, og menneskene har store øyne med mandelform.

Og etiopiske malere har holdt på denne stilen gjennom både renessanse, barokk og impresjonisme – i Gebre Merhas eksempel helt fram til i dag.

Det isolerte landet

Ifølge artikkelen «Spirits in Paint» forklarer den egypiske filologen Getatchew Haile konservatismen slik:

Etter islams inntog Egypt og Arabia ble Etiopia isolert fra resten av den kristne verden. En del tror faktisk at fjellandet er opprinnelsen til middelaldermyten om Prestekongen Johannes, en stor kristen hersker som en gang ville komme de kristne til unnsetning i kampen mot muslimene.

Det sistnevnte skjedde aldri. I stedet var det portugiserne som måtte komme keiser Gelawdewos til unnsetning, da imamen «Grang» fra Harar erobret både Lalibela og Aksum på 1500-tallet.

Inntil omtrent da hadde kontakten med andre kristne vært begrenset. Og de egyptiske munkene som kopierte manuskripter og malte ikoner klostrene, mente at originalbildene var sanne avbildninger. De kom jo fra Det hellige land!

Jern-ikon fra Etiopia
Selv om de fleste ikonene hans lager, er i tre, lager han også noen i jern.

Og hva gjør en munk hvis han sitter med et «ekte» bilde av Bibelens hovedpersoner? Jo, han kopierer. Så nøyaktig og trofast han bare kan.

Slik forble Etiopias kunst tilnærmet uforandret i århundre etter århundre.

En levende kunst

Det var denne tradisjonen Gebre Merha videreførte i sitt atelier i Addis Abeba. Teknikken hadde han lært av bestefaren Yohannes, som malte i kirkene i Aksum og klippeklosteret Debre Damo.

– Helt fra barndommen blandet jeg maling for bestefar. Det tok meg 10 år å lære malerkunsten. Det fins ingen formell utdanning innen dette, du må bare se og lære, forklarte han.

Heller ikke hvert enkelt kunstverk var noen kjapp prosess.

– Denne her tar to måneder å lage, fra jeg skjærer den ut til siste penselstrøk er lagt, sa han og holdt opp et av de små ikonene.

Noen ganger, sa han, vil han ikke selge de ferdige kunstverkene.

– De er mine babyer. Og mine babyer beholder jeg. Denne har jeg hatt i 10 år, den tok meg et halvt år å lage. Andre ganger maler jeg for å vise Guds storhet for andre. Da må jeg selge dem, forklarte han.

Og sukket:

– De som tjener mest, er butikkeierne. For turistene vil ha små kunstverk som de kan ta med hjem som suvenir. Men de vil kjøpe dem der, i butikk.

PS! Du kan kjøpe Gebre Merhas ikoner fra hans egen nettside. Kanskje du til og med får til å avtale et atelierbesøk.

Lik Det vonde liv på Facebook!

etiopiske ikoner
Fem små ikoner på hylla til Gebre Merha.
Annonser

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.