Coimbra: Det fantastiske biblioteket – og byen

, ,

REISE TIL: COIMBRA, PORTUGAL

Det føltes som å tre inn i en kirke hvor hver centimeter er utsmykket for å hylle gud. (Eller å prale med byens rikdom.)

Men i Biblioteca Joanina var det ikke gud som skulle æres. Det var kunnskapen. Biblioteket til universitetet i Coimbra huser over 250.000 bøker, hvorav hverken Knausgård eller Nesbø er representert.

Her bar hyllene kunnskapen til historiens giganter. Gjemt blant skinnryggene sto førsteutgaven av det portugisiske nasjonaleposet «Os Lusíadas», en 1400-tallsutgave av Tanakh (den hebraiske teksten som Det gamle testamentet baserer seg på), og ett av de fire eksemplarene som to av Gutenbergs partnere trykket i 1462.

Så sjelden er boksamlinga at du må søke tillatelse fra universitetet for å få bla i den. Nasjonalt lånekort funker med andre ord ikke. Derimot kan du besøke det, mot betaling. Og det er etter min mening Coimbras aller største turistattraksjon.

Prakten og bøkene

Joanina-biblioteket i Coimbra
Biblioteca Joanina er en gjenganger på lister over verdens aller fineste.

Bare se på bildet til høyre. Det viser biblioteket og verdensarvstedet i all sin barokke prakt. Takene er prydet med allegoriske malerier, kantene av bokhyllene er forgylt og dekorert med motiver fra Østen, og over dørene henger forgylte fakultetenes våpenskjold under kongekroner.

Hensikten var selvfølgelig ikke å skape et fremtidig reisetips. I tillegg til å magasinere universitetets samling av kunnskap, ville prakten vise for all verden – i hvert fall de lærde som besøkte biblioteket – hvor rik og mektig den portugisiske kongen på den tida, «den portugisiske solkongen» Johan V, var.

Da biblioteket ble bygd, mellom 1717 og 1728, nøt Portugal tross alt sin storhetstid. Og kongen hersket over områder i hele fire verdensdeler.

En vakker småby i Portugal? Les om Óbidos!

Biblioteket og flaggermusene

Coimbras største stolthet (av flere, se nedenfor) ble like fullt ikke bare bygd for å imponere. Bokskattene var for dyrebare til det.

2,11 meter tykke yttermurer og den tunge inngangsdøra av teak sørger for tilnærmet konstant lufttemperatur på 18–20 grader. Selve bokhyllene ble bygd utelukkende av eik, som er for hardt for de fleste insekter, og for sikkerhets skyld:

Hver kveld dekkes bordene med tepper, og bibliotekets koloni av flaggermus slippes ut for å spise seg mette på eventuelle insekter som måtte sverme rundt etter stengetid.

Les også mine reisetips til Lisboa!

Portugals eldste universitet

Universitetet i Coimbra sett utenfra
Universitetet ligger i det tidligere kongelige slottet. Ikke rart det er fint!

Biblioteket er kanskje Coimbras største severdighet. Men den er på ingen måte den eneste. Du må bare gå ut døra før du kommer til den neste: Resten av universitetet.

I fire århundrer var det et kongelig palass – bygd da Coimbra var kongeriket Portugals første hovedstad. Tårnet gir utsikt over hele byen, mens Capela de São Miguel byr på barokkorgel og flotte azulejos.

(Du kan bestille en guidet tur i universitetet her (*).

Kapellet i Coimbra universitet
Selvfølgelig har universitetet et eget kapell.

Vakre Coimbra

Trapper i gamlebyen i Coimbra
Er bakken bratt nok, trenger man trapper. Coimbra ble tross alt bygd før bilen ble oppfunnet.

En reise til Coimbra handler likevel om mye mer enn Portugals eldste universitet. Byen omtrent midtveis mellom Lisboa og Porto regnes tross alt som landets tredje viktigste kulturelt og historisk.

Les mine reisetips i Porto her!

Gamlebyen var, ikke overraskende, en opplevelse. Vi entret den fra plassen Praça 8 de Maio, hvor byens aller fineste kirke lå: Igreja de Santa Cruz, med sine stutte «borgtårn» og enormt flotte azulejos i selve kirkeskipet.

(Bakenfor kirken ligger Manga-klosteret med sin renessansehage med spesielle, gule kupler i hagen.)

en kvinne ber i Igreja de Santa Cruz
Igreja de Santa Cruz har azulejos på sitt aller beste.

Derfra fulgte vi gågata Rua Ferreira Borges inn mot resten av herlighetene. Trapper ledet ned de bratteste bakkene mot Mondego-elva. Vi gikk litt på måfå i bakkebyen. Så uterestaurantene og fasadene rundt Praça de Comércio, før en trapp ledet opp igjen, forbi Igreja de São Tiago og tilbake til Rua Ferreira Borges og det spisse gatehjørnet mot Rua do Corpo de Deus.

gatehjørne i Coimbra gamleby
Gatehjørnet opp mot Rua do Corpo de Deus. Fint, ikke sant?

Nesten på toppen tronet Sé Velha, den gamle katedralen minnet nesten om en borg. Så ble den da også bygd drøye 100 år etter at reconquistaen nådde Coimbra.

Noen svingete gater senere passerte vi Porta Férrea. Vi var kommet til universitetet.

Ringen var sluttet. Og snart var det kveld. Coimbra viste seg å være enda vakrere i blåtimen. Vi hørte ikke engang fado, selv om den visstnok skal være veldig spesiell.

Finn flere tips til reisemål i Portugal her!

Dagligliv i gamlebyen i Coimbra
De vasker klær i Coimbras gamleby også.
Langs elva i Coimbra
Gamlebyen sett fra elva.. Du skjønner at det blir oppoverbakke.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.