REISE TIL: RIGA, LATVIA
Gamle luftskiphangarer er nyttige byggverk. Eller, det er de vel strengt tatt ikke. Utenfor Berlin har riktignok én blitt omgjort til innendørs strandtemapark, en annen utenfor Paris gjorde nytte som studio for maleren Marc Chagall da han jobbet med takmalerier til et operahus, mens TV-serien «Mythbusters» har tatt i bruk hangarene i Moffet Field, California, for noen av sine mest hårete opptak.
I Riga har de likevel, med god margin, fått til den beste etterbruken. Der holder Sentralmarkedet nytte til i fem haller som opprinnelig var luftskiphangarer, plassert langs elva Daugava. Og det markedet er en av byens aller beste severdigheter – til og med innskrevet i verdensarven.
Rigas fremste marked
Sentralmarkedet i Riga er likevel først og fremst et marked. Og, den latviske hovedstadens popularitet til tross, det er ikke snakk om noe tullemarked.
Med over 3000 boder fordelt på 72.300 kvadratmeter er det Europas største. Og selv om det også er et av stedene du «må se» i byen, er det ikke noe sted du går for å kjøpe ravsmykker, strikkeluer eller andre latviske suvenirer.
Det er et sted hvor Rigas innbyggere handler mat. Og alt annet som de måtte trenge eller ikke trenge i det daglige.
– Det er ikke noe feik, det er et skikkelig marked. Så stikk lommeboka dypt ned i lomma, sa Martins Sirmais, da han tok meg med på markedstur.
Martins er Latvias svar på Jamie Oliver (noen fordeler hadde det å reise på pressetur for Magasinet Reiselyst), men kunne fortelle at også han hadde hatt sine daglige turer til Sentralmarkedet.
– I syv år drev jeg en liten restaurant med seks bord. Da gikk jeg hit hver dag for å handle råvarer. Nå får jeg andre til å handle, fortalte han.
– En stor opplevelse
Kjendiskokken, som blant annet har hatt en TV-serie hvor han reiser verden rundt for å lage mat, mente bestemt at markedet i hangarene er en langt større opplevelse enn for eksempel Barcelonas La Boqueria.
– Dette er et skikkelig hverdagsmarked, hvor folk kommer for å gjøre sine daglige innkjøp. Det er eklektisk. Du kan finne alt fra veldig god fisk til flotte feik-Prada eller -Rolex til én euro her, sa han.
Sentralmarkedets historie
Når markedet i Riga ser ut som det gjør, skyldes det rett og slett timing. Det gamle markedet i den latviske hovedstaden var gått ut på dato allerede i 1909, men første verdenskrig satte en midlertidig stopper for planene. Og da diskusjonen kom opp igjen, hadde landet arvet to militære zeppeliner-hangarer på flybasen Vainode.
Riga-arkitekten Pāvils Dreijmanis og ingeniøren S. Žitkovs foreslo å bruke metallreisverket til hovedstadens nye marked. Og slik ble det.
Ett år etter at hangarene ble demontert og fraktet de 18 milene fra Vainode, ble prosjektet satt på vent i to år på grunn av pengemangel, men 1. november 1930 ble markedet åpnet. Med elektrisk lys og sentralvarme var det ifølge latvierne selv Europas beste og mest avanserte. I 1939 fikk det til og med parkeringsplass. Med plass til 100 hester, biler eller motorsykler.
De neste årene viste stadig nye diktatorer hvor anvendelige hallene var. Under tyskernes okkupasjon ble fisk- og rotveksthallene brukt til verksted for krigsmateriell. Og under Stalin-tida ble hele melkehallen tømt for selgere, da sovjetmyndighetene heller ville bruke plassen til å bygge en ni meter høy Stalin-statue.
Så snart «stålmannen» var død, fikk det som nå ble kalt Det sentrale kolhozs-markedet (kolhozs betyr gårdskollektiv), igjen ta i bruk hele sitt anselige areal. I 1961 viste statistikkene at blant annet 200.000 tonn kjøtt, 22.000 tonn frukt og grønt, og 768.000 liter melk ble solgt fra markedet.
Hva tallene er i dag, aner jeg ikke. Men markedet er still going strong, og omsetningen øker år for år. Og hvis du ikke har tenkt å handle noe, fins det heldigvis guidede turer du kan bli med på.
For å finne mer info om Riga, kan du se sidene til byens turistkontor. Og du kan selvfølgelig lese min reportasje i Magasinet Reiselyst.
Lik Det vonde liv på Facebook!