REISE TIL: SIDE, TYRKIA
Når jeg ser tilbake på bildene fra Side, er det én ting som slår meg: Jeg har nesten ikke tatt et eneste bilde i dagslys.
Det skyldes ikke at det tyrkiske strandbyen ikke ser ut i dagslys. For det gjør den. Men på min reise dit var det stranda som gjaldt.
Jeg gjorde rett og slett noe så sjelden som å innvilge meg et par dagers strandferie.
Først da solstrålene slapp grepet og det høstvarme badevannet ikke lenger fristet, lot jeg meg lokke vekk fra solsenga ved byens østre strand. (Den vestre stranda, nedenfor strandpromenaden, testet jeg aldri ut.)
Les også om den sjarmerende kystbyen Kas!
Badebyen Side
Da jeg endelig kom meg til Side, føltes det som å gå i opptråkkede spor. Dette var tross alt mine foreldres aller mest foretrukne feriested i årevis. Det var blant de aller første charterstedene de reiste til. Og selv om de også gjorde utfall til andre steder i feriekatalogene, lot de det aldri gå mange år før de reiste tilbake.
Side var en sikker vinner. Og det forsto jeg godt der jeg bodde, i et gjestehus midt i kystbyens lille og ikke særlig spektakulære gamleby.
Fra det trivelige men enkle Sato Hotel (*) trådte jeg rett ut i brosteinsgatene som aldri helt klarer å bestemme seg for hva de skal følge: Logisk rutemønster eller tusenårgammelt virvar. Buskene og vinrankene i hotellets gårdsrom ga svale pauser fra sola midt på dagen.
Og om kvelden var det bare å slutte seg til folkevandringen i hovedgata Liman Caddesi for å spise is, snurre postkortstativene, kjøpe krimskrams eller sette seg ned på en av uteserveringene.
Her finner du flere tips til reisemål i Tyrkia!
Antikkens Side
I det sørvestre hjørnet av halvøya var byens aller fineste sted: Ruinene av Apollon-tempelet: Fem korintiske søyler i ett stykke og en enslig, naken rest litt innenfor.
Det var et nydelig sted å se solnedgangen, og det merktes. Overalt surret turistene rundt med sine selfiestenger og strålende smil mellom mobilkameraet og solas leggerutine. Så snart den sank i havet og blåtimen begynte, var det likevel fred å få, også der.
Tempelet i fjæresteinene er trolig den mest avfotograferte ruinen i byen, men de mest imponerende ruinene var likevel lenger inne på halvøya.
Side ble grunnlagt allerede i det 7. århundre før Kristus, og takket være en god havn ble den raskt den største og viktigste byen i datidas Pamfylia, nabostaten til det mer kjente Lykia.
I år 333 (fortsatt f.Kr.) erobret Aleksander den store byen, som fortsatte å være rik og viktig. Rundt 300 år senere, da romerne hadde overtatt makta der, skal byen ha talt rundt 60.000 innbyggere.
Det er denne romerske epoken som har satt flest spor etter seg når det gjelder severdigheter. For dem har Side faktisk mange av, selv om min bildesamling kanskje skulle antyde det motsatte.
Innenfor gamlebyen ligger nemlig et stort ruinområde, mellom de to strendene. Underlig nok for en bona fide turistby var det bare å spasere rett inn, uten billett.
Mest imponerende var, ved siden av byporten, det romerske teateret, som en gang i tida skal ha hatt sitteplass til 15.000 mennesker, og hvor romerne skapte sjøslag (de fylte gulvet i teatret med vann), og kamper hvor gladiatorer kjempet mot ville dyr.
Videre innover fra øststranda kom jeg til agoraen – «torget» – og restene av flere templer. Det lille Side Museum viser noen av funnene fra det arkeologiske området.
Slaraffen-Side – eller sightseeingbase
For meg handlet byen likevel først og fremst om slaraffenliv. Flat som en hvalross lå jeg på stranda og leste bok. Tross alt kom jeg til charterbyen etter en lang reise gjennom halve Tyrkia.
Byens og områdets severdigheter fikk derfor vente.
Mandagsmarkedet i Manavgat, som jeg mistenker for å være en turistfelle, droppet jeg. Og det samme gjorde jeg med Manavgat-fossen, ruinbyene Aspendos halvveis mot Antalya og Selge i Taurus-fjellene, grottene og de underjordiske innsjøene i Düdencik og raftingelva Köprülü.
Men kanskje kommer jeg tilbake. Akkurat som mine foreldre. Side er i hvert fall ikke et sted hvor en gjenvisitt ikke frister.
PS! Praktiske reisetips til byen følger nedenfor bildene.
Lik Det vonde liv på Facebook!
Praktiske reisetips
Side ligger langs den tyrkiske middelhavskysten omtrent midtveis mellom Antalya og Alanya. Nærmeste flyplass er i Antalya, derfra er det en drøy time med bil.
Ving, TUI, Apollo og Tyrkiareiser tilbyr charterreiser til Side. Bruk Momondo , Finn eller en annen søkeside for å finne de beste pakkene og prisene.
Hvis du ville pakke din egen reise, er det enklest å fly til Antalya og ta bussen derfra. Det går shuttlebusser til Manavgat 6 kilometer inn i landet. (Ved Doco-bensinstasjonen). Du kan også ta buss til Otogar (busstasjonen) i Antalya og vanlig rutebuss derfra.
Sommeren i Tyrkia kan være knallvarm, og i tillegg full av turister. Aller beste tid er derfor fra sen april til tidlig juni, samt september og oktober. Det sagt, er det selvfølgelig mulig å reise dit også i sommerferien, i hvert fall hvis du er mer opptatt av bading enn sightseeing. Bare pass på at hotellet har aircondition.
(*) Lenken går til booking.com og momondo.com, som gir meg en liten cut av et eventuelt salg. Prisen du betaler er uansett den samme. Du kan lese mer om dette samarbeidet her.